Bokelskere.no

Hagerup skriver med en fortellerglede som skinner igjennom teksten, og handlingen er svært fantasifull. Bare navnene på flere av stedene er artige. Til tross for at boken er myntet på mye yngre mennesker enn meg, lot jeg meg rive med. Her er det oppfinnsomhet rundt spøkelsenes levemåte, hvordan de overlever, hva som er farlig for dem m.m. Det bare bobler over fra side til side. Barna vil nok i tillegg synes at dette er grøssende spennende.

Lese hele anmeldelsen her

Jeg har veldig lyst til å lese Horst etter hvert, men jeg lurer på om det er viktig at bøkene hans leses i rekkefølge. Er det slik at hovedpersonen hans har en utvikling man ikke får med seg om man plukker ut en hvilken som helst bok fra serien? Eller blir det like givende selv om jeg tar for meg en av de siste bøkene først?

Kråkejenta er ikke en bok for dem med svake mager og svake nerver, men passer godt dersom du er glad i grøssende, psykologisk krim.

Les hele anmeldelsen min her

Eve er helt grei som lettlest underholdning, men boken er fort glemt. Og det er synd, fordi historien hadde så utrolig mye potensial i seg. Anna Carey skriver dessuten godt, men jeg ville ikke valgt denne først om du skal ut og kjøpe dystopier.

Hele anmeldelsen her

I havet er det krokodiller er en inspirerende og nydelig bok som passer både for voksne og for barn. Jeg leste den ut på en kveld, men den satt igjen lenge etterpå. Det er også en viktig bok. Over hele verden finnes det barn som har opplevd, og opplever, det samme som Akbari. Barn som vokser opp på flukt, barn som har mistet sin familie. Barn uten identitet og papirer. Det må vi ikke glemme.

Hele anmeldelsen

Denne boka utsatte jeg å lese i det lengste. Jeg var redd for at den skulle bli for sterk, for som Isolde sier kjenner de fleste av oss en Leif Andersson. Er enig med dere som skriver at dette er et sårt og vakkert portrett av forholdet mellom Åsa og faren. Vi får innblikk i familielivet de deler og blir også kjent med menneskene rundt dem. Tidskoloritten er velmarkert og sveriges politiske situasjon fungerer som et bakteppe.

Leif elsker datteren sin og vil det aller beste for henne, dessverre er han ikke i stand til å ta vare på henne på riktig måte. Åsa er også glad i faren sin, selv om hun etter hvert skjønner at alt ikke er som det skal. Likevel lar moren Åsa bo hos faren, og dette faktum er noe av det som gjør boka vanskelig å fordøye. Det er ikke barnets beste som nødvendigvis blir ivaretatt, men foreldrenes.

Til tross for at historien er både sann og sterk, ble jeg til min forundring mindre grepet enn forventet. Jeg følte meg nesten mer som objektiv observatør enn som en aktivt deltagende leser.. Kanskje har det noe med språket å gjøre, siden boka er skrevet på en usentimental måte. Kanskje var jeg ikke klar til å ta det hele inn over meg mens jeg leste. Jeg vet ikke. For all del: dette var ei god og ikke minst viktig bok, men den hadde av en eller annen grunn ikke den virkningen på meg som jeg hadde ventet.

I am not myself these days er en selvbiografisk bok av Josh Kilmer-Purcell. Boka tar for seg det første året forfatteren bor i New York. Josh jobber med reklame og leier et lite krypinn sammen med en venn. Om kvelden kommer hans alter ego, drag queenen Aqua, frem. Hennes spesialitet er at hun har to gullfiskboller med levende gullfisk plassert der brystene skulle vært. Dette gir henne en god del oppmerksomhet på byen, en oppmerksomhet hun nyter. Josh/Aqua brenner lyset i begge ender: han drikker alt for mye, sover alt for lite og livsstilen hans er kort sagt av det utsvevende slaget. Selv sier han det kommer av at han ønsker å unnslippe sin fortid som “snill gutt”.

Så møter Josh/Aqua Jack. Allerede i prologen får leseren vite at dette ikke kommer til å ende bra. Boka åpner med at Josh våkner i det Jack står over ham med en kniv mellom hendene, klar til å drepe ham.. Jack er tiltrekkende og spennende, bor i en fasjonabel toppleilighet og jobber som vellykket mannlig eskorte. For Josh er det ikke noe problem at Jack er prostituert, tvert om synes han det er pirrende at han får gratis hva andre betaler for. I tillegg påvirker Jack i starten Josh positivt, blant annet prøver han å få Josh til å drikke mindre.

På mange måter er forholdet deres veldig vanlig; Josh og Jack er forelsket, lever sammen og tar vare på hverandre. Paret snakker ofte i telefonen og er alltid ærlige. Det finnes ingen hemmeligheter mellom dem. Omgangskretsen deres er litt mer eksotisk enn gjennomsnittet: gjestelisten på festene deres består av en blanding av reklamefolk, prostituerte, drag queens og Jacks kunder. Jack har spesialisert seg på bondage og tjener gode penger som sitt alter ego Aidan. Etter hvert slår det sære, men idylliske, bildet sprekker. Det blir klart at Jack er avhengig av crack. Dette tærer selvsagt på forholdet mellom Josh og Jack.

For meg var denne boka et spennende dypdykk inn i en verden jeg vet veldig lite om. Til tross for at livsstilen som skisseres er svært fjern fra min egen, kunne jeg kjenne meg igjen i en del av følelsene og tankene Josh har. Når det er sagt, må jeg si at jeg ikke ble spesielt grepet av historien eller Josh sin situasjon. Til det var språket for rett fram og usentimentalt, og selve plottet for fjernt fra mitt eget liv. Konklusjon: lettlest, underholdende og interessant.. og dett var dett…

Den hvite dronningen er en spennende og interessant roman for dem som er glade i historiske romaner med rojalistisk innhold og en god dose renkespill og kjærlighet. Jeg koste meg.

Tollgrensene er der for å beskytte norske varer og produkter. Du kan gå så langt tilbake som til 1800 -tallet for å finne forløperne til disse lovene. En periode ble Norge oversvømt av billig, russisk korn. Dette førte til store problemer for norske bønder, og det ble vedtatt å innføre toll. Grunnen til at det ikke er toll på bøker, er fordi det regnes som kunnskap.

De rødgrønne sa, da de var i opposisjon i 2003, at de ville heve tollgrensen til 1000 kroner. Da de ble valgt inn på stortinget og fikk makten, stemte imidlertid SV og AP imot et forslag fra Frp om å heve tollgrensen. http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/28/430108.html

I 2009 gikk de igjen ut og sa at de ville øke tollgrensen. Høyre har programfestet at de vil øke tollgrensen til 1000 kroner. FrP foreslo økningen, som de rødgrønne stemte i mot i 2005.

Ingen partier har sagt at de er i mot en heving, men så langt er altså ikke noe vedtatt.

Jeg har veldig gode erfaringer med Book Depository, og foretrekker å handle der. Har opplevd en gang at en bok kom så sent at jeg trodde den var borte i posten, da jeg kontaktet dem sendte de ny uten spørsmål. Har også opplevd å få feil bok tilsendt, da jeg klaget svarte de etter noen timer og de sendte meg ny bok med en gang (og jeg fikk beholde den feilsendte).

Det stemmer. Man kan bestille så mange trykte bøker man vil, amazon.co.uk har også gratis shipping for alle bestillinger over 250 NOK, da kommer bøkene ofte på døra.

Regjeringen har vedtatt toll på e-bøker, jeg handler nå og da e-bøker fra USA, sist for 2 uker siden, jeg ble ikke belastet for norsk moms. Prisen var det samme som tidligere.

Du finner informasjon om denne, og andre bøker av henne her: http://www.amazon.com/Voices-Wind-Evelyn-Anthony/dp/0515096407/ref=sr_1_13?ie=UTF8&qid=1315670351&sr=8-13

Jeg synes boken var helt fantastisk, og noe av det som løftet den for meg var nettopp språket. Det at ekteparet Risvik har oversatt den, er et kvalitetstegn i seg selv.

Carl Frode Tiller befinner seg blant mine absolutte forfatterfavoritter. Ikke bare en han fra samme småby som meg – Namsos - og noenlunde i samme alderssegment (noe som selvsagt gjør at jeg kjenner meg igjen i mye av det han skriver), men han er også henfallen til den melankolien jeg liker så godt i litteraturen. Bøkene hans handler om mennesker på den psykiske yttergrensen i livet – dette gjelder også Bipersonar.

Av bøkene til Tiller setter jeg Skråninga høyest, kun ett lite hakk foran Innsirkling I og II. Til sist kommer Bipersonar, selv om dette lang fra er noen middelmådig bok. Jeg syntes bare den hadde noe uforløst over seg.

Tiller er for meg en av de ypperste nålevende forfatterne vi har her til lands. Men: han er slett ikke humoristisk. Her er det det svartsynet, de psykiske problemene, de innerste følelsene – som kan være akk så mørke - inne i oss alle, vi som lesere får vri og vende på. Tiller tar oss med inn i en verden vi aller helst vil løpe bort fra, samtidig som den er utrolig forførende på sitt vis. Likevel – eller i mine øyne selvsagt - er dette en forfatter du bør lese. Som nynorskmann og samtidsforfatter er han i mine øyne uovertruffen! Håper du vil lese noen av bøkene hans, til tross for at de ikke innehar de kvalitetene du trodde de hadde ;)

Hysj... Vet du ikke: the first rule of Fight Club is you don't talk about Fight Club.. Sånn er det med Prinsesse Ragnhild også ;)