Selv om jeg skriver lange anmeldelser så røper jeg aldri hva som skjer i en bok. I hvert fall ikke noe konkret. Vil jo ikke ødelegge gleden for andre som vil lese samme bøker som jeg:)
Jeg leste den på engelsk og syntes den var fortreffelig. Jeg likte godt at den var saktegående og syntes det var både fint og spesielt at det ble fortalt fra et barns perspektiv. Det gjorde hele historien mer sårbart. Foreslår at du leser den på engelsk hvis du ikke har gjort det. Det er en god stund siden jeg leste boka, men den sitter i meg ennå. Og det er ikke ofte at krim/psykologiske thrillere rører meg/setter sine spor.
Sms - språk = latskap:)
Sms - språk burde være bannlyst!
Slå deg løs. Coben kan virkelig å skrive thrillere. Kjenner selv at jeg snart må lese bøker av ham igjen. Tok meg en liten pause da det ble litt mange Coben - bøker på en gang, men nå er det snart på tide igjen.
Hold tett er en svært bra thriller. Anbefaler gjerne the woods, eller I den skogen som tittelen er på norsk av samme forfatter. Coben skriver drivende thrillere!
Lenge siden jeg har lest Lee Child om tøffe Jack Reacher:)
Hver sin smak og behag, vet du. Det er det som er så flott med bøker og alt mulig annet:)
jeg har begynt på Serena av Ian Mcewan.. Liker boka så langt ihvertfall :)
Har ikke lest så fryktelig mye denne uken. Jeg har lest litt hver dag, men leseprosessen har gått fryktelig tregt og håper det blir en forandring på det nå i helga. Skal lese videre i Warm Bodies av Isaac Marion (har ikke mange sidene igjen, og boka er ikke såååå bra som mange skal ha det til, så er dessverre litt småskuffet), og kommer til å fortsette å lese i Loop av Koji Suzuki. Og sportsunderholdningen på tv kommer jeg til å holde meg langt unna i denne helga også.
God helg!:)
Det er vel slik med de fleste popularitetsbøker. Prøvde virkelig å like den, men følte bare at den var ikke helt for meg.
Har skrevet omtale her på bokelskere om den boka. Hadde store forventninger til denne boka siden den var blitt nevnt mye både her, på goodreads og youtube og jeg måtte bare lese boka "alle hadde lest". Må si jeg ble temmelig skuffa. Det var en bok som ikke ga meg noe som helst. Platte karakterer og kjedelig språk.
Kan man beskytte sin egen familie mot det overnaturlige?
Tidligere i denne uka avsluttet jeg What the night knows av Dean Koontz som jeg hadde gledet meg lenge til å lese, men av en eller annen grunn har den stått lenge ulest i hylla mi. Grunnen er vel at når jeg har så høye forventninger til en bok, så nøler jeg med å kaste meg over den og lar den vente en stund, av og til noen år, før jeg våger å lese den. Rart det der. Det må være en forbannelse, men bedre sent enn aldri ...
What the night knows handler om fortid som møter nåtid. Boka handler om en psykotisk morder ved navn Alton Turner Blackwood som returnerer etter å ha vært død i 20 år for å terrorisere etterforskeren John Calvino. Det var Calvino selv som skjøt og drepte Blackwood da han var fjorten år. Med tanke på sin dystre fortid,og merkelige ting som skjer, er han redd for hans egen familie som han er nødt til å beskytte for enhver pris. Han har en stygg følelse for at Blackwood er tilbake fra den andre siden.
Dean Koontz har i mange, mange år skrevet en drøss med "suspense thrillere", og nå beveger han seg litt i "horrorsjangeren" til min stor glede, siden det er min favorittsjanger. Jeg vet innmari godt at denne mannen kan å skrive (ikke bedre enn Stephen King, selvølgelig), og mange av bøkene hans har imponert meg. Men det gjorde dessverre ikke denne. Koontz er i fare med å gjenta seg selv siden han har funnet seg en oppskrift som han følger til punkt og prikke i de siste utgivelsene hans. Vi vet omtrent hva vi får på forhånd og denne utgaven er intet unntak, dessverre. Jeg liker plottet selv om det ligner mye av det jeg har lest av andre forfattere. Jeg hadde forventet meg noe som var mer fresht enn dette. Jeg liker at historien er fortalt av forskjellige personer og vinklinger, men det er bare så synd at jeg fikk ikke noe "connection" med noen av karakterene, og noen av disse karakterer var mindre troverdige enn andre. Blant annet barna i boka som oppførte seg litt vel voksne enn den tilsvarende alderen deres.
Jeg følte heller ikke den snikende atmosfæren som jeg underveis savnet så sårt. Jeg følte ingen skrekkblandet fryd eller frykt i det hele tatt. (Det skal jo godt gjøres av en bok). Men jeg følte på en måte at jeg ikke var helt inn i "storyen". At man på en måte glemmer at man leser, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg savnet å oppleve historien istedet for å lese om den. Jeg ble ikke helt dratt inn i boka. Noe som var en skuffende opplevelse for min del.
Vet ikke hva det er med Koontz for tiden, men jeg håper han finner sin beste side og tryller frem sine gamle, gode triks. Han skrev så mye bedre før og håper han snart finner den gnisten igjen. What the night knows er definitivt ikke en av hans beste. Beklager, men les den dere som vil.
Nok en uke er over, og godt er det.
Det har vært en drittuke og da er det godt å låse seg inne hele helgen med bøker. Prøve å få tankene over på noe annet. Holder på med Warm Bodies av Isaac Marion. En humoristisk/spenningsbok der hovedpersonen er en zombie. Jeg er ikke helt fan av zombier, men skal prøve å lese en zombiebok for første gang og se hvordan det er i forhold til zombiefilmer. Den andre boka jeg leser i og som jeg skal fortsette med denne helga er Loop (Ring,#3) av Koji Suzuki. En triologi om et virus som kan slette hele menneskeheten om ikke noen klarer å stoppe forbannelsen. Ironisk nok er begge apocalyptiske bøker. Men det passer bra til humøret mitt nå for tiden:)
God helg!:)
Nice! Skal passe på å få med meg filmen en gang i fremtiden:)
Anbefales! Boka altå:) Har selv ikke sett filmen ennå, men jeg har lyst. Og der har vi noe til felles. Jeg liker også godt grøss:)
Superkrefter. Kjekt å ha eller er det en forbannelse?
Har nettopp avsluttet tredje og siste bok i triologien "Darkest Powers" av Kelley Armstrong og sitter igjen med en skuffende opplevelse. Grunnen er at den første boka i serien startet jo så bra, den andre var sånn passe, mens den tredje ødela alt på en måte. Det gikk bare nedover.
Chloe og de andre ungdommene med superkrefter rømmer fremdeles fra Lyle Huset og Edison Group. Edison Group eller Edison Gruppen som jeg velger å kalle dem, er folka som skapte superkreftene til disse ungdommene. Vil Chloe og de andre klare å rømme fra dem for godt eller er det helt umulig?
Det er alltid vanskelig å skrive om den tredje og den siste boka i triologien Darkest Powers fordi jeg vil ikke røpe for mye. Dermed blir omtalen veldig kortfattet. Jeg vil ikke gi ut for mye informasjon til de som ikke har lest serien ennå og som kanskje har lyst til å lese den. Vil ikke ødelegge "moroa" og "spenningen" for andre ...
Uansett, de siste bøkene i en bokserie er jeg alltid skeptisk til. Enten så er disse bøkene avslutningsvis meget bra ellers går det rett til helvete. Det er sjeldent det er noen mellomting. Denne gangen endte det med det sistnevnte. Det gikk rett til helvete. Den første boka var jo så bra og så avsluttes alt med dette våset? Så skuffende! Grunnen til at The Reckoning ikke falt i smak for meg er at den var veldig repeterende. Det var nesten som å lese bok to på nytt igjen. Jeg blir ikke godt nok kjent med karakterene. De blir for overflatiske for meg, nærmest pappfigurer. Og spenningen som første bok og som andre bok også hadde noe av, var helt borte i den tredje. Syntes at alt gikk tregt og hele opplegget ble for forutsigbart for min del. Vi skjønner hvordan det vil gå med Chloe og vi vet hvem hun liker så godt. Jeg er heller ikke fan av umiddelbar, hemmelig kjærlighet som oppstår i nesten hver bidige ungdomsbok nå for tiden. Det er på tide med noe nytt. Disse Twilight greiene angående umiddelbar kjærlighet begynner å bli kjedelig og oppbrukt. Savnet å få vite mer om Edison Gruppen, altså folkene som skapte disse ungdommene med uvanlige superkrefter og som prøver å fine dem igjen siden ungdommene rømte da de skjønte at noe var galt. Men Edison Gruppen dukker ikke opp før nesten i slutten av boka og heller ikke da vet jeg ikke helt hva slags folk som tilhører den gruppen. Skjønner jo at de er onde og alt det der, men skulle gjerne ha blitt bedre kjent med dem og forholdet deres til jobben. Men det får jeg dessverre ikke vite.
The Reckoning ble en skuffende avslutning på en lovende start. Skulle ønske at den første boka, The Summoning, var enkeltstående og ikke en del av en serie. Det hadde vært så mye bedre. Men, men, jeg er likevel glad for å ha lest den tredje og siste boka. Får i hvert fall ikke dårlig samvittighet for ikke å ha lest hele serien.
Anbefaler Darkest Powers - triologien for kun spesielt interesserte. De andre kan bare styre unna med god samvittighet. Dere går ikke glipp av noe.
Trives med å være innesnødd med bøkene uten sport på tv:) Det gjør ikke noe om det snør en hel del nå for har da underholdning i bøtter og spann. Går ikke tom for bøker med det første:)
Jeg blir bare ikke tatt av spenningen;)