Bokelskere.no

Jeg kjøpte meg de bøkene De dødes tjern og Døde menn går i land i pyntebøker utgaver før mammutsalget. Disse bøkene er så nusselige. Har også en del andre klassikere i disse utgavene stående. Skal lese dem etter hvert. Syns de utgavene er så søte:)

Leste mye som barn også, men skulle ønske at jeg leste til og fra skolen da jeg måtte gå 2 km frem og tilbake. Det var gangfelt hele veien og bare to steder vi måtte krysse vei, men ikke store kryss med grønne menn og slikt. Det er ei småbygd vi snakker om. Så jeg hadde nok lest vanvittig mye da, men det er kanskje bra at jeg ikke gjorde det, for jeg har en tendens av og til at jeg klarer å snuble i mine egne føtter mens jeg går:) Tør heller ikke å lese og gå nå i voksen alder når jeg går mye i sentrum av byen. Vil jo ikke bli påkjørt:)Ser for meg tittelen på nettet: Kvinne påkjørt - funnet med en bok i hånda. Haha. Men det skal godt gjøres å ha tak i boka når man blir påkjørt. Men jeg bare ser for meg situasjonen. Komisk.

Jeg ble kvalm av å lese på bussen før i tiden, men etter litt trening ble jeg utrolig nok vant til å lese på bussen:)

Misunner folk som kan gå og lese samtidig. Det er helt umulig for meg, spesielt om vinteren når det er glatt:)På bussen er boka den store redningen. Da føles ikke bussturen som en evighet:)

Prøver å lese så mye når jeg kan og minst 2 bøker i uka. Sånn som deg prøver jeg også å komme meg over så mange bøker som mulig for det er så mange jeg vil lese:) Men hadde nok lest mer hvis det ikke hadde vært for pensumlesing ved siden av og at jeg er tv og internett slave:) Også som Latoya Hornmoen lenger ned i tråden sier, får jeg heller ikke til å sove før jeg har lest når jeg har lagt meg. Da blir jeg liggende våken. Så har ingen leseteknikk. Jeg gir boka den tiden den trenger:)

Har hørt rykter om at hun og kjæresten skriver en bok sammen. Så vi får se om det blir noe av den:)

Du kan si: Din jævla m---. Ka f* er vitsen med å lese boka? Du har avslørt alt. Absolutt alt! Hehe, nei da,bare et forslag...

Sånn er det for meg i nesten alle filmatiseringene jeg ser,karakterene er ikke lik de jeg har forestilt meg, heller ikke miljøet og da blir jeg meget skuffet:)

Morsom tittel på en liste:)

Ja, misunner de som virkelig tør å reise seg opp og kjefte litt på folk som irriterer dem. Det har hendt at jeg har sendt et skarpt blikk eller to, men det er dessverre ingen som tar meg alvorlig haha:) Og er enig i at godteri og potetgull/baconcrisp ikke var i poser som knitret eller lager så mye bråk. Argh!

Ok, skal ikke ha altfor store forhåpninger til denne, skjønner jeg. Men skal få tak i den og lese den en dag, men det blir ikke før lenge etter mammutsalget:) Jeg gleder meg sånn til det. Føles ut som om uka står helt stille:)

Huff ja. har sett the blair witch project 2, og den var skikkelig dårlig/kjedelig. Skal aldri se den mer:)Men vi får håpe at det blir noe av filmelskere.no Det hadde vært kjekt. Jeg liker både bøker og filmer kjempegodt. Så det skulle ha vært en side for bokelskere og en side for filmelskere. Men nå går jeg ogg legger meg før bokelskerpolitiet kommer og tar meg:) Vi snakkes.

Har ikke lest boka, men du kan vel alltids løpe opp loftstrappa og få litt mosjon. Også henter du boka som belønning:)

Er Nicholas Sparks verdt å lese? En dag mens jeg hadde omtrent en time å kverke til neste buss hjem, stakk jeg innom biblioteket og tenkte å finne en bok jeg kunne lese litt i mens jeg ventet. Da kom jeg tilfeldigvis over bøkene til Nicholas Sparks. Forfatteren bak filmeneNotebook, A walk to remember, Dear John, The last song ...osv (Jeg har ikke sett noen av filmene)Selv om ikke romanse er min favorittsjanger så tenkte jeg å prøve meg litt på en bok av ham og rakk å lese 40 sider før jeg måtte gå. Spørsmålet mitt er: Er Nicholas Sparks verdt å lese eller er han en slags forfatter at hvis du har lest en bok av ham har du "lest alle"? Hva mener dere som har lest noe av ham? Jeg har lyst til å prøve meg litt på bøkene hans, men vet ikke hvilken jeg bør begynne med og jeg er redd bøkene hans kanskje blir litt for mye "I love you and miss you so...blah blah blah. Jeg rakk ikke helt å gjøre meg opp en mening blant de få sidene jeg leste. Så hva mener dere som har lest noe av ham?

haha:) Jeg likte ikke The Blair Witch Project første gangen. Syntes den var skuffende, men så så jeg den igjen mange år etterpå og skjønte da litt mer av poenget med hele filmen, og legger hele tiden merke til ting jeg ikke la vekt på tidligere. Paranormal Activity likte jeg godt fordi den er veldig creepy. Ikke at jeg blir skremt av den, men jeg liker den ekle atmosfæren som bygger seg opp. Gleder meg til nummer 2, kommer på blu-ray. Har ikke store forhåpninger til oppfølgere, men det har jeg til denne!:)

Kanskje jeg skal begynne å vanke i ditt miljø og bli kvitt tv-avhengighet...hehe...tror ikke jeg har overlevd en dag uten.

Troll er jo og gankse norsk;) Jeg liker "filmer selv" filmer. Likte både The Blair Witch Procject (for det er en typisk film jeg oppdager noe nytt hver gang jeg ser den) og Paranormal Activity. Så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å skaffe meg Trolljegeren neste gang jeg er innom Platekompaniet. Det er sjelden jeg kjøper meg norsk film. Tror ikke jeg har kjøpt meg en eneste norsk film etter Villmark. Syns den er morsom og veldig bra skrekk/thriller til å være norsk.

Jeg har ikke holdt ut i samme tilværelse som deg lenge av gangen. Selv om jeg ikke ser på tv hele tiden, men ganske ofte, har jeg den stående på mye i bakgrunnen.Det er så mange serier jeg følger med på, selv om jeg er enig i at det er best å se tv-serier på dvd for da slipper man jo reklame hvert femte min:)

Tora Hamilton er en ung fødselslege fra London som flytter sammen med sin ektemann, Duncan til Shetlandsøyene hvor han kommer fra, og får en fast jobbstilling der. En trist dag må hun begrave sin yndlingshest Jamie på jordet, men der får hun seg en skikkelig overraskelse. Hun kommer over en død og nedgravet kvinne. Hjertet hennes er skåret ut, og politiet kobles inn i saken. Hun mistenker at det er en sekt som står bak, og snart byr hverdagen hennes på et grøssende mareritt. I de nærmeste dagene må hun passe seg for hvem hun virkelig kan stole på.

De utvalgte har lenge stått ulest i hylla mi, men etter mange positive anmeldelser om den rundt omkring på nettet, og et spennende og lovende plot, fikk jeg meget lyst til å lese den. Jeg elsker jo som sagt uhyggelige thrillere og tenkte at dette måtte være noe for meg. Da jeg begynte på denne boka leste jeg også i to andre bøker som jeg etter hvert kuttet ut. Ikke for at de er kjedelige, men har en avtale med meg selv om å holde meg til kun en bok av gangen og bli mer effektiv i lesingen. Få litt mer fremgang i 100 books in a year reading challenge. Jeg har bestemt meg for å klare det og da nytter det ikke å lese i flere bøker på en gang. Det blir så rotete har jeg funnet ut. Så det spørs hvor lenge denne disiplinen varer, da… Men som sagt så gledet jeg meg veldig mye til å lese denne boka. Virkelig. Den er jo basert på Shetlands Folklore (er generelt veldig interessert i folklore rundt omkring i verden, er litt sær sådan….), og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Det var det også. På bussen og her hjemme fløy sidene av sted og jeg var fullstendig oppslukt. Jeg likte hovedpersonen Tora veldig godt. Hun er småklumsete, men har skikkelig sterk vilje til å komme seg gjennom det meste og har en stor dose humor. Det var umulig å ikke bli glad i henne.

Men (det er alltid noe med, men, er det ikke?) det som jeg ikke falt helt for eller særlig godtok på en måte, var slutten. Den ble en smule overdrevet etter min smak og en typisk storslagen Hollywood-slutt. Så der mistet boka litt av glansen for meg. Det ble på en måte litt for mye vås. Litt for mye som skjedde på en gang til å tro helt på det, hvis du skjønner hva jeg mener.

Bortsett fra slutten, var De Utvalgte en veldig spennende opplevelse og det er lenge siden sist sidene fløy av gårde uten at jeg la noe særlig merke til det. Jeg måtte vite hva som skjedde med Tora og det som skjedde rundt det. Så selv om slutten ødela litt for meg på grunn av for mye overdrivelse, vil jeg gjerne anbefale denne boka. Den er godt skrevet og personene er høyst levende. Det ikke vanskelig å se dem for meg. Av og til føltes det ut som om jeg var der i selve handlingen. Det var lett å bli revet med enkelte ganger. Så selv om slutten var litt sånn ”hm … skal jeg virkelig tro på det?”, var De Utvalgte en god, og spennende leseopplevelse!

(svak femmer)

Hehe, du har i alle fall tv. Det er ikke alle som har det. Jeg har det og kan ikke leve uten. (Er en skikkelig tv-slave skjønner du). Håper på å få høre hva du syns om filmen. Har veldig lyst til å se den.

Ja, du har rett i det og takk skal du ha. Det blir mitt første møte med Wassmo i tillegg så det blir spennende:)