Bokelskere.no

Gled deg til Blacklands. Det er en annerledes og fascinerende krimbok.

Jeg likte også Hush, hush veldig godt.

Godt mulig:) Tror jeg så hver eneste ondsdagsfilm. Det var jo kosefilmer selv om det var mørke temaer som var involvert. Savner disse filmene:)

Jeg blir irritert over mange skrivefeil. Det skjer både i bøker, nettaviser og papirutgaver. Spesielt når det gjelder nettaviser, der florer det av skrivefeil og folka der kaller seg for journalister? Skulle ønske at forfattere og journalister kunne være litt flinkere til å se over det de har skrevet.

Sant, så sant:)

Liker horror og jeg har sett litt på den de gangene jeg har kommet over den i bokhandler og jeg må si strukturen på teksten er meget spesiell. En side er det bare noen linjer helt øverst, på annen side står teksten i en rute osv...Og på noen andre sider ser det ut som man må vri boka mye for å følge teksten:) Hvordan var det å lese på den måten?

Da har du virkelig noe å glede deg til:) Hun er rå til å skrive. Har noen uleste titler av henne stående i hylla mi også. Har tenkt å lese noen av dem i neste måned. Gleder meg:)Tokyo er jo grøssende god da. Er en stund siden jeg leste den, men husker den veldig godt.

Tokyo er annerledes og en utrolig spennende bok!Anbefaler også gjerne Fuglemannen og Kuren av samme forfatter:)

Det er sikkert ikke typisk chick lit, men når man leser hva boka handler om, fikk jeg litt chick-lit vibrasjoner. Også tittlen på boka ble litt typisk chick-lit, men helt mulig at jeg tar feil. Man vet jo aldri for sikkert:)

Ja, det var det jeg også tenkte. Før i tiden var det jo Hjemmet/Allers som brukte å ha slike, smale bøker med i utgavene sine av og til og dette produktet minte meg på det med en gang. For det er ikke mange sidene det var snakk om (takk og lov:). Jeg greide heller ikke å engasjere meg noe særlig. Fikk ikke noe sympati for noen av karakterene og da blir det for min del litt kjedelig å lese. Men jeg har i alle fall god samvittighet siden noe av pengene gikk til en organisasjon. Så det var snilt av forfatteren sånn sett. Men slettes ingen imponerende bok;)

Haha...boka var ubeskrivelig dårlig. Det føltes ut som hastverk bok. Tynn, lite gjennomtenkt og kjedelig bok. Kommer nok ikke til å lese mer Läckberg med det første, men ville lese den siden det var et lukket-rom mysterie. Hun var ikke i nærheten av Agatha Christie:)

Du kommer helt sikkert til å savne bokelskere.no skal du se:)

Jeg slet med det samme for to uker siden og nå er lesegleden tilbake for fult så det er fortsatt håp:)

Hehe...jeg ble litt ergerlig da jeg leste den kommentaren, skjønner du:) Om at halvparten av bøkene hennes var "det samme":) For Fossum er en av mine favorittforfattere. Jeg blir lett provosert når noen ikke liker det samme som jeg hehe...Og jeg er enig med deg om at denne er annerledes enn alt annet hun har skrevet og en av de beste. Så jeg var ikke sur på deg. Bare litt irritert:)For anbefaler også kriminalromanene hennes selv om De gales hus er helt klart det beste hun har skrevet av det jeg har lest av henne:)Hun beskriver mennesker så godt og det liker jeg. De blir så visuelle.

Jeg anbefaler boka på det varmeste. Jeg har veldig lyst til å se filmen, men vil fordøye boka først:) Som regel er jo bøkene bedre enn filmatiseringene, så jeg tror nok du kommer til å like boka også:)

Ja, De gales hus er en god leseropplevelse. Boka er så varm og lunefull på en spesiell måte og som du sier, så mestrer Fossum alle sjangre. Hun debuterte med en diktsamling. Og hun imponerer stadig måten hun beskriver folk på. Jeg blir så godt kjent med karakterene.Det er derfor jeg liker Fossums bøker så godt. I alle fall de fleste bøkene hennes:)

Når livet blir tøft og vanskelig…

Hajna er en ung og miserabel kvinne. Hun løper gjennom et vindu i et forsøk på å ta livet av seg selv, men mislykkes og dermed blir hun tvangsinnlagt på Varden, et hjem for mennesker som av en eller annen grunn ikke føler seg hjemme i samfunnet. De er outsidere som ikke er helt sikre på hvordan man takler livet eller hva de egentlig vil med det. I mellomtiden er de på Varden for å finne ut av akkurat det.

Etter mislykket selvmordsforsøk, prøver Hajna å sulte seg i hjel. Lenge før selvmordsforsøket har hun sluttet å spise for flere dager siden og på Varden spiser hun heller ikke. Hun vil bare dø, sakte, men sikkert. Samtidig oppdager hun også sakte, men sikkert at hun trives på Varden sammen med disse underfundige menneskene som hun får raskt kontakt med. De bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre så godt de kan. En virkelig sammensveiset gruppe. I alle fall for de fleste.

Karin Fossum imponerer meg stadig når hun beskriver mennesker. Derfor liker jeg bøkene hennes veldig godt, spesielt kriminalromanene hennes med fantastiske Konrad Sejer. Som i kriminalromanene hennes, beskriver hun også i denne boka personskildringene ypperlig. Hun har en fremragende psykologisk innsikt. Og måten hun beskriver utseende deres på gjør det veldig lett å se for seg disse personene. Man blir så godt kjent med dem og det er lett å føle sympati for hver enkelt person.

Jeg leste som kommentar på bokelskere.no av ei som listet opp to forfattere hun mente var overvurdert og hun mente at Karin Fossum var en av dem. Fordi hun mente at hvis du har lest en bok av Fossum, har du i det minste lest halvparten. Og min tanke da var: Er det ikke slik med alle forfattere? Alle bøkene til hver forfatter, eller i det minste de fleste bøkene er veldig like og enten så liker du skrivestilen deres eller ikke. Sånn er det bare. Og som kriminalforfatter er hun mye bedre enn Lindell, Läckberg, Larsson osv, som skriver i krimsjangeren. Og her beviser også Fossum at hun er en dyktig romanforfatter. Man blir så godt kjent med personene og miljøet. Man blir fort til en del av det.

De gales hus har i flere år stått ulest på hylla (fy skamme meg). Jeg vet ikke hvorfor den har stått ulest så lenge, men det er dessverre flere bøker som lider med å vente på å bli lest av meg, men jeg er ikke tom for lesestoff heldigvis! De gales hus er en varm og morsom (litt feil å kalle den morsom også, men hvis dere leser den, så skjønner dere hva jeg mener). Den fikk meg flere ganger til å trekke på smilebåndet og selv om det er noen dager siden jeg leste den, så jeg griper meg stadig å tenke på den. Den er fin å tenke tilbake på. Spesielt hvis det er noen ganger man syns livet føles hardt så er det alltid noen som har verre enn deg og da er det kanskje lettere å sette pris på det man har. At man ikke har det så verst likevel. De gales hus er en lunefull bok å lese og en bok som er lett å bli glad i på en sær måte.

Jeg også syns det er spennende å lese litteratur som reiser og prøver seg på forskjellige kulturer (jeg tror du ville ha likt Shantaram!). Om han som flykter fra et fengsel i Australia og ender opp i India. I hvert fall i flere år. Veldig inspirerende lesing.

Og jeg kunne ha tenkt meg å lese flere lignende bøker, men er redd for at slike bøker blir litt damete, bortsett fra Shantaram. Den er stikk motsatt:)

Jeg har lyst til å lese bøker om folk som reiser uten at tonen blir for damete og sytende, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var vel derfor jeg likte Shantaram godt. Først og fremst at det var skrevet av en mann og stoffet var veldig røft, men også litt soft uten at det ble for pløsete. (Vanskelig å beskrive:)

"Men å lese om en fraskilt kvinne i 30-årene sin reise for å finne seg selv, stable livet på beina og "våkne opp" åndelig via meditasjon og bønn + + var ikke innertier denne gangen."

Hehe, du sier noe der. Ikke akkurat fristende lesestoff, men har hørt så mange delte meninger om boka og da blir jeg litt nysgjerrig på boka. Er alltid nysgjerrig på om hvilken side jeg kommer på når jeg leser elsk/hat bok (hvis du skjønner hva jeg mener). Kommer muligens til å lese boka en gang. Men filmen kommer jeg antagelivgis til å styre unna. Syns fleste av filmene som Roberts er med i er en smule oppskrytt:)

Har du forresten sett reklamen om han Tom (husker ikke etternavn) som er programleder for 71 grader nord når han ligger i teltet? Han leser denne boka i reklamen. Litt småkomisk:) For det virker ikke som det er hans typiske bok, som også muligens er meningen.

Har litt lyst til å lese den boka, men er redd den kanskje er litt for mye chick lit? Også vet jeg at det er Julia Roberts som spiller i filmen, og jeg vet ikke om jeg holder ut å lese en bok og forestille meg hovedpersonen som henne for jeg er ingen fan av Roberts.