'The ride will do his master good, at all events,' observed my
aunt, glancing at the papers on my table. 'Ah, child, you pass a
good many hours here! I never thought, when I used to read books,
what work it was to write them.'

'It's work enough to read them, sometimes,' I returned. 'As to the
writing, it has its own charms, aunt.'

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bra.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi får ære den som ærast skal: Annelingua tok initiativet og regisserte lesinga på ein aldeles fortreffeleg måte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Flott og lurt og originalt på alle måtar! Interessant at orda kanon (frå gresk) og kanon (frå italiensk) er homografar, noko du har visst å utnytte, men hononyme er dei ikkje ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Husker at jeg satte stor pris på boka når jeg leste den, og ga den faktisk toppkarakter her på Bokelskere. Blir spennende å høre hva du synes når du har lest den. :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja. Og i originalen: "La vida no es la que vivió, sino la que uno recuerda y cómo la recuerda para contarla."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

«Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det»

Dette står, som det skrives under her, som et forord til «Leve, for å fortelle».

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Øynene som vil meg godt. Men ikke kjenner meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

¡Hasta siempre! ! Gracias! Også så fin innspeling, da!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gleder meg til å nyte sterk, kubansk poesi - El son entero av Nicolás Guillén. Boka har med cd, der forfattaren sjølv les dikt om kjærleik, undertrykking, solidaritet og fred. Eggande, intenst ...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Yo sé de Egipto y Nigrícia,
Y de Persia y Xenophonte;
Y prefiero la caricia
Del aire fresco del monte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tilfellet ville at eg seinare i dag skulle lese ein artikkel i det siste nummeret av tidsskriftet Sfinx, «Fra Bagherie til Bronte» av Steen Bo Frandsen, om ein epoke i Sicilias historie. Her heiter det i ei bildetekst (nr. 2/2014, s. 87), på ikkje heilt lytefri dansk:

Bronte var et lille hertugdømme, som kongen havde skænket admiral Horatio Nelson som tak for hans bedrifter i kampen mot Napoleon. Søhelten kom aldrig selv dertil, men jorden var på hans efterkommeres hænder helt til efter 2. Verdenskrig. Bronte er således en af de særlige britiske forbindelser til Sicilien. Den fik uventede følger. Eksempelvis tog den Nelson begejstrede Cambridgestudent Patrick Brunty navneforandring til Brontë. Han blev far til de berømte litterære søstre.

Her finn vi altså opphavet til namnet. Så var det tremaet: Den italienske skrivemåten er Bronte, med uttale «rett fram», som vi seier: [ˈbrᴐntə]. Dette fell det vel naturleg å uttale [ˈbrᴐnti] på engelsk, slik da også etternamnet til forfattarane blir uttalt på dette språket. Å skrive namnet Brontë på engelsk, med trema, var vel for enten å halde seg så tett opp til den italienske uttalen som mogleg, eller for å vise slektskapet til Brunty.

Ein trema bruker vi jo til vanleg i to tilfelle, for det fyrste over den siste av to vokalar som står ved sida av einannan for å markere at dei skal uttalast kvar for seg, f.eks. i Citroën, og for det andre for å markere at den siste av to vokalar er stum, f.eks. i namnet til den interessante franske forfattaren de Staël. Ingen av desse tilfella passar vel heilt her, i Brontë, så sjølv om vi har plassert tremaet rett (og annelingua har undervist i bruk av tasting på moderne telefonar - eg lærte dette for to dagar sidan) og attpå til funne opphavet til namnet, føler eg ikkje at vi er heilt i mål.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Eg kan ikkje sjå noko spesielt med bokstaven "o" i "Brontë". Derimot har ordet det diakritiske teiknet trema over "e" ("tøddel" er nok for upresist, annelingua; det står for meir enn berre desse to prikkane). Men det viktige er jo å lese Brontë, da - alle tre!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

There are episodes in most men's lives in which their highest qualities can only cast a deterring shadow over the objects that fill their inward vision: Lydgate's tenderheartedness was present just then only as a dread lest he should offend against it, not as an emotion that swayed him to tenderness. For he was very miserable. Only those who know the supremacy of the intellectual life — the life which has a seed of ennobling thought and purpose within it — can understand the grief of one who falls from that serene activity into the absorbing soul-wasting struggle with worldly annoyances.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nei, eg har papirutgåva i eit bind som også inneheld Fröken Julie.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, fint hus, der eg kjøpte både Keats og Shelley.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legemlig befinder jeg mig udmærket vel, men mangen gang føler jeg mig i sindet trykket og nedstemt. Norge er ikke noget godt land at have til fædreland. Navnlig ikke om vinteren. Der kan være mørke og isnende dage iblandt, da jeg synes jeg ​befinder mig som en kaptejn Dreyfus, landsat på en arktisk djævleø. Isbjørne og eskimoer og hvalrosser er her jo nok af; men – men – men –! Nå, tilgiv mig, – jeg skulde ikke besvære Dem med disse uvedkommende ting. Men undertiden synes jeg at jeg må skrige. –

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Og jeg må sige at Norge er et vanskeligt land at have til fædreland.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kanskje denne handlar om eit område innanfor interessefeltet?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

1 Mennesket, fødd av ei kvinne,
lever kort og er fylt av uro.

 2 Det spirer som blomen og visnar,
      flyktar som skuggen, står ikkje i ro.

 3 Likevel held du auge med det,
      du stemner meg for din domstol.

 4 Kan det koma ein rein av ein urein?
      Nei, ikkje ein einaste.

 5 Når dagane til mennesket er fastsette,
      når du har bestemt månadstalet for det,
      sett grensa det ikkje kan bryta,

 6 vend då blikket bort og lat det vera,
      så kan det gleda seg ved sine lånte dagar.

 7 For eit tre finst det håp:
      Blir det felt, veks det opp att,
      det skal ikkje mangla friske skot.

 8 Om røtene i jorda blir gamle
      og stubben morknar i støvet,

 9 så spirer det på nytt ved eimen av vatn,
      set skot som eit nyplanta tre.

10 Men når mannen døyr, er det ute med han;
      når mennesket går bort, kvar er det då?

11 Slik vatnet forsvinn frå sjøen,
      slik elva minkar og tørkar ut,

12 slik ligg mannen og reiser seg ikkje.
      Han vaknar ikkje om så himmelen forgår,
      han står ikkje opp frå søvnen.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethInger-LiseVannflaskeAnne-Stine Ruud HusevågMathildeAkima MontgomeryLinda NyrudTove Obrestad WøienflaEvaHeidiBeathe SolbergKirsten LundAmanda AEster SBerit B LieHarald AndersenEivind  VaksvikCecilie69Lars MæhlumTonePiippokattaStig TmarvikkisKarina HillestadTanteMamieFredrikEllen E. MartolTor-Arne Jensenanniken sandvikLilleviVibekeBente NogvaFrode Øglænd  MalminelmeritaolineBertyReadninggirl30KjetilHilde Merete Gjessing