Dostojevskijs motto for Брать Карамазовы, "Истинно, истинно говорю вам: если пшеничное зерно, пав в землю, не умрет, то останется одно; а если умрет, то принесет много плода." . som han kraftig hadde streka under i nytestamentet sitt ...
Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.
Joh 12,24
Diskusjonstråd til Karamasovbrørne ligg her.
I en tid som vår ville det forresten være underlig å kreve klarhet av menneskene.
Litt om russiske kallenamn m.m. her (s. 16).
Har lese verket eit par gonger før, og har det veldig travelt for tida, men reknar meg som deltakar.
The Stag's Head i Dublin.
Her er diskusjonen om Syv fantastiske fortællinger,
I denne tråden har det vore veldig mange veldig gjennomtenkte og veldig grundige innlegg med interessante synspunkt på boka eg kom med framlegg om . Dei var nyttige og har kasta lys over mangt og mykje.
Før hanen gjel, skal du fornekta meg tre gonger.
Matt 26,75
For alle som grip til sverd, skal falla for sverd.
Matt 26,52
Har sett interessante tankar om tekstene (liknar på mine eigne). Trur det er viktig å hugse at dette er forteljingar, ikkje noveller, og da blir den gode, erfarne lesarens krav til tematikk mindre. Det blir stemninga, miljøet, handlinga eog tankane som kjem i sentrum.
Ånda er villig, men kjøtet er veikt.
Matt 26,41
Her skal ikkje liggja att stein på stein
Matt 24,2
Eg har lese ei dansk utgåve med kommentarar til historiske ting o.l. som blir nemnde. Bokklubben har eit hefte, ja, og slike hefte bruker å handle om forfattaren og om verket. Hefta, relativt fyldige, blir gitt ut separat, saman med boka. Eg har ikkje sett heftet til denne boka.
Eg vil gjerne høyre synspunkt frå andre lesarar (mitt eige eksemplar er for tida pakka ned, så eg vil, om denne boka vinn, lese kommentarar meir enn å skrive dei - og sjølvsagt komme med synspunkt der det passar). Eg meiner at desse var i utgåva mi: "Vejene omkring Pisa", "Den gamle vandrende Ridder", "Aben", "Syndfloden over Norderney", "Et Familieselskab i Helsingør", "Drømmerne" og "Digteren".
Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De gjev tiend av mynte og anis og karve, men bryr dykk ikkje om det som veg meir i lova: rettferd, miskunn og truskap. Det eine skulle gjerast og det andre ikkje vera ugjort. Blinde rettleiarar! De siler av myggen, men svelgjer kamelen.
Matt 23,23
Og nå går BBCs dramatisering av Krig og fred i fjernsynet på tysdagar. Så langt er eg fornøgd, sjølv om enkelte ting går litt raskt på skjermen samanlikna med romanen, som eg for tida køyrer i reprise som lydbok i bilen. Eg trur at dette er eit svært vanskeleg verk å dramatisere, for styrken ved det ligg vel nettopp i dvelinga og dei lange skildringane, ikkje i dramatiske opptrinn.
Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De gjer skåler og fat reine utanpå, men inni er dei fulle av grisk og grådig lyst. Blinde farisearar! Gjer først skåla rein inni, så blir ho rein utanpå òg!
Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De liknar kvitkalka graver. Utanpå er dei fine å sjå på, men inni er dei fulle av daudingbein og allslags ureinskap. Slik er det med dykk òg: Utanpå, i andres auge, ser de rettferdige ut, men inni er de fulle av hykleri og urett.
Matt 23, 25-28
Tidlegare framlegg i reprise: Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen.