Leste denne for en evighet siden og husker den som uhyggelig herlig. Etter å ha lest gjennom denne tråden har jeg bestemt meg for å lese den igjen. Herved bestilt fra Capris. :)
Ja, eg har lese alle, men eg har ikkje fått registrert dei ennå.
Av forfattarbiografiar liker eg - nest etter Peter Ackroyds Shakespeare. The Biography - best dei bøkene som Geir Kjetsaa skreiv om russiske forfattarar. Boka om Lev Tolstoj las eg for elleve år sidan og hugsar enno drivet, linjene, vurderingane og det personlege grepet om stoffet: Ein sjeldan kombinasjon av fagleg integritet og språkleg liv.
Eg har òg opplevd Kjetsaa som førelesar - ja, nettopp: Han las stilistisk sikre manuskript om utvalde sider ved dei russiske forfattarane. Heldigvis rakk eg å rose han for både form og innhald. Han takka og inviterte meg til samtale på kontoret. Dette vart det aldri noko av; han vart sjuk og døydde. Men det vitskaplege arbeidet lever vidare til glede for elskarar av Tolstoj og andre av dei store.
What I like best is a book that's at least funny once in a while.
NORA
At samliv mellem os to kunde bli'e et ægteskab. Farvel.
HELMER
[...] Men der er ingen, som ofrer sin ære for den man elsker.
NORA
Det har hundrede tusend kvinder gjort.
NORA
[...] Jeg må se at komme efter, hvem der har ret, samfundet eller jeg.
NORA
[...] Jeg vil se, om det var rigtigt, hvad præsten Hansen sagde, eller ialfald, om det er rigtigt for mig.
NORA
[...] Jeg tror, at jeg er først og fremst et menneske, jeg, ligesåvel som du, - eller ialfald, at jeg skal forsøge på at bli'e det. [...] Jeg må selv tænke over de ting og se at få rede på dem.
NORA
Jeg har andre ligeså hellige pligter.
HELMER
Det har du ikke. Hvilke pligter skulde det være.
NORA
Pligterne imod mig selv.
'He wants you particklar; and no one else'll do, as the Devil's private secretary said ven he fetched avay Doctor Faustus,' replied Mr Weller.
Eg har komme godt i gang, heldigvis. Eg har ingen sekundærlitteratur om The Pickwick Papers, men ein treng vel ikkje slikt for å slå fast at vi i kap. XIII møter parodi på det politiske livet i England på Dickens si tid, med valkamp og krangling mellom partiorgan, og med ikkje få parallellar til vår eiga tid. Landsbyen heier Eatanswill, og det er partia Blues og Buffs som står mot einannan. Dette med namn som illustrerer eigenskapar går jo att i boka; her ikkje minst gjennom Mr Smorltork og all forvekslinga som oppstår gjennom feil bruk av namn i kap. XV.
«Fine newspapers they were» står det om avisene, men sanninga er vel helst det motsette. Og når den eine av redaktørane seier om avisa si «I have never pointed the noble instrument which is placed in my hands, against the sacred bosom of private life», er det ikkje vanskeleg å trekkje linjer til ei fersk sak frå heimlandet til Dickens nettopp om pressa.
Visse sider ved litteraturen får vel òg sitt gjennom den parodiske «Ode to an Expiring Frog»; eg såg ein frosk i Jotunheimen her om dagen, men han hoppa i beste velgåande – «damn my straps and whiskers».
Jo, dette er fin humor med snert!
Mennesket er en ussel skapning, desto viktigere er det at det ikke kommer med tomt snakk, men sier ting som det åpenbart er mening i.
Å finne en måte å skape gode mennesker på er uhyre vanskelig.
Skjønnlitteraturen står alfabetisk. Har et slags system på resten også.
Against all odds, native Americans had survived into the twentieth century.
'That's the pint, sir,' interposed Sam; 'out with it, as the father said to the child, when he swallowed a farden.'
NORA
[...] De ter en anden opgave, som må løses først. Jeg må se at opdrage mig selv.
Også David Copperfield vil prøve å oppdra "barnekona" si: "I resolved to form Dora's mind." (Kommentarbindet, s. 389).
HELMER
[...] Legens tid skal være forbi; nu kommer opdragelsens.