Bokelskere.no

Du skriver, Marit:
"… men i Aschehougs omtale av den siste utgaven (2015) får vi opplyst at oversettelsen fra 1961 er modernisert."

Kan bruken av ordet neger være blant det som er modernisert?
I omtalen av 2015-utgaven står det om Atticus at han "forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne."

Om denne typen endringer vil det være ulike meninger. Interessant i alle fall å få dem frem. Jeg oppdaget at jeg har både 1961- og 2005-utgaven. I begge disse brukes neger.
(Og jeg kunne selvfølgelig ikke la være å begynne å lese, Duun må vente :-)

PS: Lurer på om ordet indianer også er endret. Er det noen her som leser 2015-utgaven, og kan sjekke?

Tusen takk for et informativt og fint innlegg, Torill.

«Drep ikke en sangfugl» er en poetisk tittel, en formulering som setter seg i leseren.
En direkte oversettelse av den engelske «To kill a mockingbird» ville bli noe sånt som «Å drepe en sangfugl» eller «Hvordan drepe en sangfugl», langt tammere alternativer.

Oversetteren, Magli Elster (1912-93) var lyriker. Hun skal ha all ære for sitt arbeid med boken. Elster skapte en tittel som bevarer meningsinnholdet i den originale, og samtidig fremstår som ekte, genuin. En tittel med stor gjennomslagskraft, poetisk og vakkert formulert som den er, nesten et lite dikt i seg selv.

Takk for opplysningen. Jeg har nå kommet litt over halvveis i boka. Persongalleriet her minner meg sterkt om mange andre bøker som jeg slukte i barne- og ungdomstida (for uendelig mange år siden) med hovedperson som er en jente, rebelsk, fremmelig og frittalende /men svært god på bunnen). Hun leker utelukkende med gutter og alltid på deres premisser. De boltrer seg i et nabolag befolket av ganske brokete personer. Hun har en far som er grei, travelt og liberal og som er et stort forbilde. Men så dukker det opp et trussel mot friheten, i form av en tante av den strenge og konvensjonelle sorten. STEREOTYPT, eller hva? Nå har jeg fra begynnelsen forstått at her ligger det noe større politisk bak som snart er i ferd med å dukke tydeligere opp.

Hva er egentlig en morfoditt? Selv ikke fremmedordsøk på internett har kunnet gi meg noen forklaring på det.

Er kommet til litt under halvveis. Det som først og fremst slår meg er språket. En HERLIG blanding av barnespråk kombinert med en del fremmedord fra de heller voksnes verden. Akkurat nå hører jeg bok som lydbok. Skal etterpå lese den i papirutgaven. Artig å undersøke hva som fungerer best denne gangen, (Synes generelt at det er litt forskjell. Noen bøker fungerer best på den ene måten. Med andre er det motsatt.)

Da håper jeg vi møtes under nye leserunder senere, Randi!

Veldig bra, Torill.
Jeg vet ikke om du så det, men jeg følger med fra sidelinjen denne gangen. Ble så begeistret for Olav Duun at nå går jeg straks i gang med "Juvikfolke".

Lykke til!

Jeg sender deg de beste ønsker for en rask og god bedring, Kjell. Du har ingenting å beklage, snarere skal du ha stor takk for innsatsen så langt.

Jeg hadde tenkt å stå over denne gangen. Det er ikke så lenge siden jeg leste vinnerboken, "Drep ikke en sangfugl", og forrige runde gjorde meg Duun-frelst. Nå er det "Juvikfolke" som står for tur. Ønsker dere andre masse lykke til med en meget god bok. Jeg vil følge med på diskusjonen.

Rachel Cusk har blitt en favoritt for meg med sine refleksjoner rundt oss mennesker og livene vi lever. Her er det den engelske middelklassen som observeres skarpt og får et tragikomisk skjær over seg. Bra skrevet synes jeg.

Umåtelig kjedelig, jeg klarer aldri å bli engasjert av Lier Horst sine bøker. Har prøvd flere fordi en kollega stadig låner meg bøkene hans, men synes han skriver utrolig lite engasjerende. Jeg avbryter igjen....livet er for kort til å lese kjedelige bøker,,,

I mål – to måneder etter dere (og det er ikke bokens feil).
Jeg likte etter hvert denne forunderlige, springende og mangfoldige boken godt. Full av skarpe og originale observasjoner og refleksjoner. Reise og alle typer bevegelse er en rød tråd. Noen har pekt på flere tråder (hvaler, havguden Poseidon, mm).

Selv finner jeg at kropper, levende og døde, er et tema som går igjen. Tokarczuk forteller fra flere anatomiske og patologiske museer rundt i verden. Disse er listet opp bakerst i boken i en itinerarium (reisehåndbok fra oldtiden og middelalderen med beskrivelser eller kart). Jeg-personens reisehåndbok? Litt morsomt at jeg har besøkt et av dem, Narrenturm – Patologisch-anatomiches Bundesmuseum i Wien (vil besøke flere om jeg får anledning).

Jeg er lar meg begeistre av forfatterens beskrivelser av de anatomiske kartene og de patologiske preparatene; hvor imponerende detaljert og korrekt (så langt jeg kan bedømme) hun beskriver disse. Fascineres av hennes evne til å se skjønnheten og dybden i kroppsdeler og i misdannelser, som vanligvis oppfattes som groteske. Tilfeldigvis leser jeg i parallell Medisinens historie av Nils Uddenberg. I den er en av Vesalius’ anatomiske plansjer gjengitt, et kunstverk! (omtalt på s. 180) Detaljert, informativt og vakkert.

Tokarczuk tegner inngående bilder av kroppen til flere av sine personer, for eksempel den gamle professorens i kapitlet «Kairos» (s. 358). Her vil jeg spesielt trekke frem beskrivelsen av professorens død, av blødningen i hjernen, hvordan blodet, som et hav, skyller over og drukner alle den døendes minner (s. 384). Originalt og utrolig fascinerende.

Jeg har spurt meg selv underveis om sammenhengen mellom bokens hovedtema, bevegelse og alle disse kroppslige fenomenene. Er det så opplagt som at i en levende kropp er alt i bevegelse, i en død stillstand? Hører gjerne om noen av dere har synspunkter på dette.

Et par sitater i sakens anledning:
«Jeg tror også at verden får plass inne i oss, i en fure i hjernen, i konglekjertelen (epifysen, viktig blant annet i reguleringen av døgnrytmen), at den sitter i halsen, denne globusen. Egentlig kunne man bare hoste og spytte den ut.» (s. 56)

«Alle vet jo at det virkelige liv utfolder seg i bevegelsen.» (s. 57)

Så spesiell at jeg ikke drister meg til terningkast.

Var nok mer begeistret for de to første, men for all del - mannen kan skrive og dette er høy kvalitet.

Vi leste «Løperne» i Kjells lesesirkel i november 2019. Denne lenken fører til alle debattinnleggene.

Vi leste «Løperne» i Kjells lesesirkel her på bokelskere.no i november 2019. Dvs. jeg falt av lasset (av årsaker som ikke har med boken å gjøre). Nå nærmer jeg meg slutten på denne forunderlige og fascinerende romanen(?), som jeg fortsatt har et litt ambivalent forhold til. Om du er interessert, finner du alle debattinnleggene i vår lesesirkel her.

Jeg synes du gir en god beskrivelse av boken. Selv ble jeg særlig oppslukt av beskrivelsene av de patologiske preparatene og anatomiske tegningene; forfatterens evne til å se skjønnheten og dybden i disse. Tilfeldigvis leser jeg i parallell Medisinens historie av Nils Uddenberg. I den er en av Vesalius’ anatomiske plansjer gjengitt, et imponerende detaljert og vakkert kunstverk (omtalt på s. 180 «Løperne»). Olga Tokarczuk er åpenbart en kunnskapsrik og belest kvinne.

For meg er noe av det viktigste med lesesirkelen at vi kan diskutere boken underveis. Mens vi leser kan vi stille hverandre spørsmål, oppklare uklarheter, utveksle synspunkter o.l. – både om boken og forfatteren. Det synes jeg er berikende.

Siden vi leser i utakt, er det (som du, Kjell påpeker), viktig at alle innleder sitt innlegg med å skrive hvor langt man har lest, ev. legger inn en «spoiler», slik at vi unngår å ødelegge opplevelsen for hverandre.

Takk for at jeg får være med videre! Under eldre verdenslitteratur foreslår jeg: Hans Falladas bok Lille mann - hva nå? Den kom ut i 1932 og handlingen er lagt til Tyskland i mellomkrigstiden med arbeidsledighet og enormt stigende inflasjon.

Jeg forstår nå at jeg gjorde en stor tabbe da jeg meldte på lesingen av «Medmenneske.» Jeg leste boka i ro og mak, helt i den villfarelse at FELLESLESING betydde lesing av boka og ikke noe annet, og at diskusjonen fulgte etterpå. Først 26.01 forsto jeg at dette var en misforståelse. Får jeg likevel lov til å delta på lesingen av neste bok? Jeg skal da sørge for at alt blir gjort på rett vis.