Bokelskere.no

Du foreslår at Kråkmo (på Hamarøy) kan være plassen der Sellanrå er ment å ligge. Jeg får det ikke til å stemme. Tidlig i boka får vi et hint. Det er da lensmannen kommer og vil måle opp tomta til Isak. Om terrenget østover sier Isak: «Det er bare fjeldet over til Sverige». Da kan det umulig dreie seg om Hamarøy. Jeg vil heller stedfeste Sellanrå til Indre Troms, ikke så langt fra svenskegrensa. Der finner man ikke bare fjell, men også noen store innsjøer som Isak også nevner. Så sant Hamsun har tenkt på et spesielt sred da han skrev boka.

Ja, siden Hamsun skrev Grøde med stor forbokstav, gjør jeg det også.

Mitt eksemplar av Markens Grøde er utgitt av Bokklubben 1972. Språket er litt arkaisk, f.eks. fjældet (for fjellet), uld (for ull), bakkerne (for bakkene) og former som mig, dig, sig. Setningsbygningen og ordtilfanget skiller seg også litt ut fra moderne norsk. Det er bare bra, synes jeg, da blir det mer autentisk. Men er det slik at din utgave har store forbokstaver i substantivene? Det ble jo avskaffet allerede i 1901. Men det likner naturligvis Hamsun å ikke rette seg etter rettskrivingsregler.

Du har helt rett. Jeg tenkte ikke på Ibsen og Folkefiende. (Flaut!) Forurensningen av badevannet i sørlandsbyen har vel en viss likhet med vår tids miljøkamp. Tilsølingen har en ytre årsak, stammer fra fabrikker (garverier i dalen ovenfor). Selv om vår miljøkamp er mye, mye mer omfattende, er det vel den tekniske utviklingen og økonomi som er årsakene til de enorme truslene kloden vår nå står overfor. Men tilbake til Hamsun. Hos Hamsun er vel miljøtanken først og fremst bare en teori. Tror jeg. Jeg sier «tror» fordi jeg skal prøve å være ekstra oppmerksom på dette under lesingen av Markens Grøde. Håper også at flere her vil lese boka med dette for øye.

Selv om rettskrivingen er blitt forandret/modernisert, er jo handlingen den samme. Jeg synes det må være flott å kunne lese Hamsun på "originalspråket" hans.

Det er nok en vesensforskjell mellom Hamsuns naturevangelium og vår tids miljøbevegelse. Hos Hamsun var naturtanken et ledd i hans øvrige reaksjonære filosofi. I dag kan vi absolutt ikke kalle de grønne for reaksjonære, tvert om. Hamsun var imot all form for tekniske framskritt. I våre dager reagerer man fordi teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning. På Hamsuns tid snakket man overhodet ikke om forurensning.

Det er alltid besnærende å lese om noe som gradvis bygger seg opp. Først kommer Isak og så langsomt men sikkert kommer det flere folk til og med dem anlegges gårder som vokser mer og mer. Av intet oppstår det liksom et helt samfunn.
Selv bor jeg i Nord-Norge i en kommune som først ble befolket på slutten av 1700-tallet av familier som innvandret fra Østerdalen og Trøndelag. Jeg innbiller meg at den/de første kom som Isak vandrende over fjell, åser, gjennom myrer og skog for å lete opp den optimale plassen å slå seg ned på.

Sikkert bra! Det er forøvrig artig å se at bøker man nettopp har lest har fått plutselig et ekstra aktualitets-oppsving. Jeg tenker bl.a. på powwok. I går så jeg på TV et innslag fra en powwow-tilstelning. Nå snakkes det også i USA om å rive statuer av Columbus.

Det støtter jeg!
Jeg bestilte i optimisme "Barndommens gate" da den en kort stund ledet.
Må innrømme at jeg ikke er så motivert for Hamsun. Har "Markens grøde", har lest den og sett en oppsetning på Nationaltheateret. Ser an litt hva jeg gjør. Fint at du har lagt leseperioden litt frem i tid.

Jeg er svært fornøyd med at valget denne gangen falt på Markens Grøde. Det er lenge siden jeg sist leste boka og gleder meg derfor til å få en gjenopplevelse. Nå er jo Hamsun en mangslungen, rett fram kontroversiell forfatter. På den ene siden har vi hans menneskesyn – forherligelsen av eneren, av overmennesket, det som førte fram til hans avskyelige nazisympatier. Vi bør vel kanskje kunne lese personen Isak i ly av dette? På den andre siden går han også rett inn i vår tids moderne tankesett. Her finner vi tilbedelsen av naturen, av det ekte og opprinnelige og forakten for teknikk og maskinell framskritt, altså vår tids grønne bølge. Jeg tar nå fatt på boka og vil lese den med politiske briller.

Ja, jeg leste det jeg også. Fikk nesten lyst til å si til kritikerne: Velkommen etter!
Synd når slike utsøkte bøker går i glemmeboken - og flott når de løftes frem igjen
Den tåler sikkert gjenlesning, men litt for tidlig for meg.

Enig! Tove Janssons bøker om mummifamilien er ikke bare rørende vakre; de har dybde, humor og alvor. Her kan noen og enhver kjenne seg igjen. Den siste jeg leste, var Sent i november - terningkast 6 og rett inn på min eksklusive favorittliste. Anbefales på det varmeste.

Kjenner jeg gleder meg til å begynne på denne etter omtalen din. Elsket kunsten å høre hjerteslag ❤️

Har du sett at vi har lest Powwow i Kjells lesesirkel? Alle innleggende finner du her. Jeg er enig med deg, en meget god bok. Og mange interessante synspunkter i lesesirkelen.

Regnet skal vi prise oss lykkelige for! Det gir oss vår frodige og rike natur.

Morsom ide og takk for nye tips til min leseliste! Men jeg savner Tove Janssons Sommerboken på listen din. En nydelig bok!

Jeg vil foreslå en norsk klassiker, nemlig Johan Bojers Den siste viking, om kystmiljø og om en næring av ytterst viktighet for landet både dengang og nå.

Jeg resirkulerer mitt forslag Godnatt jord av Ivar Lo Johansson. Jeg har begynt på den og ble bergtatt fra første side. Men har av en eller annen grunn ikke fullført.

Litt morsomt – da jeg gikk tilbake til tråden, fant jeg at også «Kungsgatan» ble foreslått sist vi hadde Eldre nordisk på programmet. En bok svært gjerne vil lese.
Men jeg oppfatter at Kungsgatan er en oppfølger av Godnatt jord, og foretrekker å lese den første først. Beklager, Hilda 😊

For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:
«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»

Skremmende!

Jo. du har rett. Personene møtes på sykehus. Men i hvilken forfatning? Jeg har ikke helt oversikt, men noen av dem var vel alvorlig såret og ville kanskje ikke overleve.
Jeg vil avslutningsvis dvele litt ved skytingen på powwowen. Det var jo overhodet ikke planlagt at det skulle gå som det gikk. Planen var vel å true litt med pistolene for å rane til seg litt penger. Og pistolene var i utgangspunktet ikke ordentlige, bare printete 3D plastpistoler. (Stemmer dette med virkeligheten? Er det fullt mulig å printe ut et skytbart våpen?) Og alle disse skuddene ? De store ungene med pistolene gikk jo helt beserk, og det var neppe ondskap som drev dem.