Flott slutt på trilogien. Gode bøker å lese alle tre.
Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.
Så fint at du trekker frem denne boken - nydelig er den!
Jeg skrev om "Balladen om den bedrøvelige kafé" for flere år siden, og vi hadde en interessant og grundig diskusjon om boken. Det er synd at ikke ulike utgaver knyttes sammen, slik at man kan få med seg det hele. Jeg forstår ikke hvorfor enkelte bokomtaler og diskusjoner "forsvinner".
Her er i hvert fall en lenke dit, for dem som ønsker ta en titt!
En riktig god sommer til deg også, gretemor - og god tur til Spania.
Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.
Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.
Jo naturligvis. Men hvem er egentlig de onde i denne krigføringen? Salamanderne med deres i bunn og grunn rasjonelle forklaringer til det de setter i gang? Eller menneskene med sine våpen og tankegang grunnlagt på profitt.
En litt interessant parallell til nettopp en krig i våre dager er at salamanderne har heller ingen stat.
I det hele tatt, på hvilken side i krigen er egentlig forfatteren? Jeg kan ikke se at han er utelukkende på parti med verken menneskene eller salamandrene.
I denne boka er det ikke snakk om etterforskning av en forbrytelse i vanlig forstand, ikke noe egentlig mord som er blitt begått. Likevel er det hårreisende, morbide hendelser som beskrives her.
Handlingen er lagt til Arnhill, en høyst usjarmerende by i Nottinghamshire. Hit kommer en mann, Joe Thorne, kjørende. Han skal overta en lærerstilling ved stedets ungdomsskole. Joe er selv vokst opp i Arnhill. Han har senere hatet stedet. Likevel er han nå på vei tilbake. Hvorfor? Lurer vi lesere. Snart oppdager vi at Joe slett ikke har bare rent mel i posen. Bl.a. er papirene han har lagt fram for å få stillingen, slett ikke ekte. Joe har lenge vært henfallen til til spill og har opparbeidet seg en skyhøy gjeld. Nå vil han kreve igjen penger over noe som skjedde med lillesøsteren hans engang langt tilbake i barndommen. Søsteren forsvant sporløst, og da hun etter noen dager kom tilbake igjen, var hun totalt forandret. Så forandret av vesen at familien ikke visste sin arme råd. Konsekvensen ble til slutt fatal.
Tidligere hadde det vært stor gruvedrift i fjellet over Arnhill. Fremdeles fantes det hemmelige underjordiske ganger i fjellet, noe som tiltrakk ungene. En bortgjemt underjordisk grotte må tidligere vært brukt som gravplass for barn. Hva skjer når dagens unger kommer over dette og får se kranier festet til fjellveggen? Hvordan står det da til med pietetsfølelsen? Når disse skjelettdelene kommer løs, velter det fram tusenvis av skremmende, svarte insekter som går til angrep på ungene de nede.
En familie har i generasjoner hatt viktige posisjoner i byen, stillinger de har oppnådd ikke bare gjennom dyktighet, men også gjennom grådighet og usselhet. Noe av det første Joe gjør som lærer er å irettesette sønnen i denne familien da han og kameratene mobber grovt en medelev. Joe hadde i sin tid sterke kontroverser med Hurst, guttens far. Nå blusser dette fiendskapet opp igjen. Ettersom kreditorene kommer med sine krav til Joe, forsterkes også planen hans om at Hurst skal få betale for det han engang gjorde. Men Hurst har et mottrekk......
Boka har mange morbide scener, som da politiet tar seg inn i et hus og der finner en død mor og hennes sønn badet i blod. Ellers er noen episoder framstilt på en så bråkjekk måte at det langt overgår enhver sannsynlighet. Som leser har jeg da mest lyst til å slenge boka i veggen....
Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?
Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova
Du verden for uflaks du har hatt. Håper alt ordner seg til det beste.
Selv er jeg ikke så begeistret for Murakami, men gir en stjerne for hell og lykke!
Jeg er veldig begeistret for Oates. Hun er solid og har en god fortellerstemme. Denne skal jeg selvfølgelig lese etter din flotte anmelselse...
Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.
Jeg synes ikke denne boka av Kinnunnen gjorde så inntrykk på meg som hans to forrige. Denne ble litt flatere rett og slett.
En krimbok litt utenom det vanlige når det gjelder å sette lys på alle ringvirkningene som oppstår i kjølvannet av en alvorlig forbrytelse som et drap. I denne boka gis det stor plass også til de pårørende og deres situasjon. Både de som har mistet en nærstående og de som er nærstående til gjerningsmannen får sin situasjon belyst gjennom boka.
Boka foregår på Öland. Hit kommer politietterforsker Hanna Duncker flyttende fra Stockholm. Her på øya er hun oppvokst. Som barn opplevde hun at faren som hun var svært glad i , ble dømt for et svært brutalt drap. Når hun nå kommer tilbake, opplever hun at mange på øya ikke liker det. Hun mottar anonyme telefonoppringninger og trusselbrev.
Hannas første sak gelder drapet på en femtenårig gutt, Joel. Han blir funnet ihjelstukket med en kniv på en rasteplass. I tillegg har han tydelige merker etter mishandling. Drapet må ha funnet sted en natt da Joel snek seg ut av huset for å møte noen. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at Joels mor, Rebekka, var Hannas bestevenninne i ungdommen, den eneste som støttet henne er at faren ble arrestert.
Boka er bygd opp slik at vi følger etterforskningen skritt for skritt, bare avbrutt av korte kapitler som gir oss et innblikk i Joels opplevelser den siste dagen han levde. Gjennom Joel som tydelig var en ganske ulykkelig gutt, kommer også saker som hasjkjøp, homofili og transpersoner til overflaten, likedan voksnes utroskap og mangel på ansvarsfølelse.
Det tar sin tid før politiet kommer til bunns i saken. Flere personer blir i sin tur mistenkt. Og når løsningen til slutt ligger der, ser vi at ugjerningen var mer styrt av tilfeldigheter enn av bakenfor- liggende brutalitet.
Boka er til tider langdryg. Det dveles også ved hendelser som ikke har det minste med plottet å gjøre, f.eks. familien til Hannas kollega Erik. Han er gift med en indisk kvinne, og nå har svigerforeldrene kommet på besøk. Alt snakket rundt dette kan irritere leserne Men jeg velger å tro at forfatteren kommer til å skrive oppfølgere til boka, og da vil kanskje disse situasjonene få en mening.
Dette var rett og slett topp underholdning. Skikkelig page-turner. Lisa Jewell skuffer ikke denne gangen heller.
En historie med mange personer og lange innslag av det som kan oppfattes som utenomsnakk. Her er det fransk vinproduksjon det dreier seg om. Jeg har tidligere lest bøkene fra Ytre Hebridene av samme forfatter og ble svært fascinert av mennesker og hendelser på de værharde øyene. Like fascinert ble jeg ikke denne gangen selv om vindyrkingen i Frankrike (kontra den i USA) kan være interessant nok i seg selv.
Handlingen foregår i et vindistrikt i Sør-Frankrike. Hit kommer kriminaltekniker Enzo Macleod (som egentlig er skotsk) for å løse mysteriet rundt drapet på den beryktede amerikanske vinkritikeren Gil Petty. Han er blitt funnet ute på vinmarken hengt opp på et kors, ikledd en drakt som brukes ved vinseremonier. Liket bærer spor av å ha ligget lenge neddynket i et vinfat. Gården det dreier seg om, eies av Fabien som lenge blir mistenkt for å stå bak drapet.
Enzo leier en hytte i området, og det varer ikke lenge før dette stedet er overbefolket av kvinner som strømmer til: Nicole (student engasjert som Macleods assistent), Charlotte (Enzos «til-og-fra» kjæreste), Michelle (datteren til den myrdede vinkritikeren), Sophie (Enzos yngste datter) og (hennes kjæreste) Bertrand. Sammen drikker de vin og diskuterer koder skrevet ned i den myrdede mannens notisbok.
Vinbøndene i distriktet er lite begeistret for nærværet av Enzo Macleod og kompani. Bortsett fra den svært elskverdige vinbonden Bonneval som gladelig viser dem rundt. Så blir en ny person funnet død, denne gangen en lokal mann, og spenningen tilspisser seg. Det blir viktig å få analysert jordprøver for å finne ut hvor vinen de drepte har ligget i, stammer fra. Enzo reiser hele veien til USA der han oppsøker en kjemivenn som hjelper ham med å analysere jordprøvene. Åten han smugler disse prøvne gjennom tollen på, er et humoristisk innslag i en elles langtekkelig roman.)
Etter hvert skjer det flere forsvinninger og drap, bl.a. aven politimann, og til slutt er det Enzo selv som står for tur. Men naturligvis blir han reddet i siste liten. Og morderen viser seg å være det minst tenkelige av alle distriktets bønder. Motivet strekker seg tilbake til den franske revolusjonen. Den gang kom innleide pøbler og herjet rundt på vinslottene. Nå skal etterkommerne deres få smake hevnen. Vinkritikeren Gel Petty hadde franske aner som den gang deltok i vandaliseringen.
Jeg hørte boka opplest som lydbok, og dette ble en blandet opplevelse. Innleseren gjorde et godt arbeid, bortsett fra hver gang han kom til et fransk navn eller tittel, noe som skjedde mange ganger. Her røpet han stor vankunne. Jeg synes det burde være et krav til de engasjerte skuespillerne at de må beherske uttaleregler i språket innholdet er hentet fra.
Her går det fort for seg! Boka er inndelt i korte kapitler som igjen består av flere sceneskifter. Dette skaper et svært heseblesende inntrykk. Til tider nærmest irriterende! Forfatteren har denne gangen innført en ny hovedperson, en ung, nytilsatt politikvinne ved navn Snø (eg. Lydia), og denne trekker konklusjonene sine lynraskt. Det kan virke som om hun bidrar mer til å løse saken enn hele resten av politikorpset til sammen. Når hun så samtidig hjemsøkes av livstegn fra sin døde bror, er all sannsynlighet for lengst overskredet.
Bokas handling er hentet fra oljeindustrien. I løpet av de siste årene er flere oljeinspektører sporløst forsvunnet. Rapporter disse har skrevet ser ut til å være klusset med. Det som opprinnelig var negativt, har blitt snudd om til noe positivt. Et lite oljefirma kjemper for å få godkjent sin nye borerigg. En kvinne ansatt i firmaet forsvinner. På et søppelanlegg finner man den ene hånden hennes. Nærmere undersøkelser viser at det har skjedd nedslakting og partering på et bakrom.
Den andre handlingstråden starter i et villastrøk i Oslo. En ung jente observerer en eldre dame inne i det angivelig tomme nabohuset. Hun melder fra til politiet. Snø kommer for å snakke med jenta. Ute på gata kommer den samme eldre kvinnen gående. Hun oppgir at hun har vært på kirkegården. Like etterpå forsvinner den unge jenta. Snø er den eneste som tar denne forsvinninga alvorlig. Hun tar seg friheter, hun tar seg inn på rommet til den unge jenta og hun oppsøker hjemmeadressen til den eldre kvinnen. Alt uten å melde fra til sine overordnede. Snø er også den første til å se denne saken i sammenheng med hendelsene i oljefirmaet. Og mens hun holder på med disse sakene og med lynets fart beveger seg rundt i Oslo, og så rundt i Stavanger, forelsker hun seg i sin kjekke samarbeidspartner Hay (men denne er gift med den svært sjalu og kontrollerende Helene).
I tillegg til det heseblesende tempoet som alt foregår i, er det mye grotesk og makabert som skjer. Gjerningspersonene her tilhører en divisjon av de verste psykopater.