Bokelskere.no

Jeg har facebookprofil og er medlem på bokelskernes facebookside, men det er veldig sjeldent jeg svarer på spørsmålene deres/er med på diskusjon. Det har hendt få ganger at jeg har deltatt. Stort sett er jeg en snikleser for å se hva andre driver med i hverdagen og hva som skrives på forskjellige gruppesider, blant annet siden til bokelskere.no Men å oppdatere status selv på facebook har jeg så og si sluttet med. Gjør det bare en gang i året for å takke for bursdagshilsener:) Så er nok en passiv bruker både når det gjelder facebooksiden til bokelskere.no og facebook generelt.

Det er endelig helg igjen etter en slitsom uke og her sitter jeg og momser bringebær. Kjøpte selvfølgelig for jeg har dessverre ikke bringebærhage selv. Jeg leser fremdeles de samme bøkene som forrige helg. Lesingen har gått trått denne uka av diverse grunner. Det har både vært travelt og har hatt en del å tenke på. Så håper jeg tar opp lesingen igjen for fullt denne helga:) Liker ikke følelsen av å "stoppe opp" hvis du skjønner hva jeg mener?

Men kommer nok til å bli ferdig med Stryk meg over håret av Agnes L. Matre. Har omtrent 70 sider igjen og kommer sannsynligvis til å bli ferdig med den enten i kveld eller i løpet av morgendagen.

En vampyrs bekjennelser av Anne Rice blir jeg kanskje ferdig med i helga, eller i begynnelsen av neste uke hvis jeg skal være realistisk. Liker den godt så langt. Jeg er ikke noen fan av vampyrer generelt, men jeg liker de gammeldagse best (som i den boken) og jeg liker godt den verden Anne Rice tar meg inn i. Mystisk og fengende. En bok som man vil kose seg lenge med.

Ellers er det vått ute, typisk når det har vært stort sett oppholds resten av uka, så det blir nok innelesing istedet. Men det gjør meg ingenting:) Bøker kan jo leses overalt:)

God helg!:)

Den er ikke så verst, men kanskje ikke helt min type bok?:)

Jeg har hatt helg i litt over fem timer nå, og godt er det etter en lang uke.

For noen dager siden ble jeg endelig ferdig med Mørke rom av Gillian Flynn. Etter den boka og Gone girl (Flink pike) kommer jeg ikke til å lese noe av henne. Jeg liker mørk litteratur med forskrudde karakterer, men syns bøkene til Flynn blir litt for tilgjort og småkjedelig. Men jeg har i alle fall prøvd å like bøkene hennes.

Nå leser jeg En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. Jeg bruker litt tid på denne fordi jeg vil ikke at den skal ta slutt så fort. En atmosfærisk verden:)

Ved siden av leser jeg Stryk meg over håret av Agnes L.Matre. Av og til må man lese litt av norske forfattere også. Lenge siden sist:)

God helg!:)

Hva gjør man når man mister nesten hele familien i et brutalt mordmysterium?

Hovedkarakteren Libby Day er en voksen, utmattet og kronisk depressiv kvinnemenneske som mistet nesten hele familien i en makaber mordsak. Som liten jente opplevde hun en natt sitt livs verste mareritt. Nesten hele familien hennes blir slaktet og broren hennes er siktet for å stå bak. Som voksen blir Libby kontaktet av en syk gjeng som kaller seg for The Kill Club. De har stor interesse for store, berømte drapssaker og av en eller grunn føler de at Libbys bror, Ben er uskyldig dumt. Kan de overtale Libby til å hjelpe til med å løse saken med en liten slant med penger og finne ut om Ben virkelig er drapsmannen eller om det er noen andre? Det er ingen hemmelighet at Libby sliter økonomisk og hun påtar seg saken og det drar henne inn i enda en mørkere verden. Kommer hun til å finne klare svar om hva som egentlig skjedde den brutale drapsnatten?

Det er ikke ofte at en bok irriterer meg så mye at jeg vil slenge den rett i veggen og bare la den ligge på gulvet. Men selv om denne boka irriterte meg voldsomt på mange måter så gjorde jeg ikke det. Jeg vil ikke slenge bøkene mine i veggen eller andre steder. Bøker er bøker. De havner i hylla enten jeg liker dem eller ikke. Klarer ikke å gi bøker så dårlig behandling - selv ikke denne. Bøker er en viktig del av livet mitt som klarer å hjelpe meg gjennom gode og dårlige perioder på et eller annet merkelig vis, så ingen bøker fortjener slik behandling.

I år har jeg lest to bøker av Gillian Flynn; Gone girl (norsk tittel: Flink pike), og Mørke rom. Gillian Flynn har blitt hedret som verdens nye thrillerdronning i litteraturens verden, og jeg begriper ikke hvorfor. Ingen av de to bøkene bergtok meg. Om det er på grunn av at jeg har lest mange lignende bøker fra før, vet jeg ikke, men syns ikke at bøkene hennes er så originale som mange hevder. Men jeg har i hvert fall lest to bøker av henne og syns jeg har grunnlag nok til å gi opp en forfatter da. Å gi opp en forfatter etter bare kun en bok er for dårlig, men hvis man ikke liker hverken to eller tre av bøkene av samme forfatter, hvorfor fortsette da?

Mørke rom var ingen stor leseopplevelse for meg - snarere det motsatte. Sidene var nesten klistret med lynlim. Jeg slet med å bla meg videre i det hele tatt. Hverken personene eller selve historien fenget meg noe særlig og jeg mildt sagt gledet meg til å bli ferdig med boka. Så dette er den andre og siste boka av Gillian Flynn for min del. Sorry. Man kan ikke like alt.

Jeg likte også boka godt. Jeg har lagt ut omtale av den på bloggen min. http://karisbokprat.wordpress.com/2013/06/04/jonathan-odell-helbredelsen/

Det er vel ikke noe mystisk med menn med solbriller på og som føler seg ukomfortable sammen med andre mennesker vel? ...

Tenåringsjenta Elena er den mest populære jenta på skolen. Hun er vakker, smart og vet hva hun vil. De andre på skolen beundrer henne og hun er en beundrer av henne selv. Da en ny elev begynner på skolen blir hun meget nysgjerrig. Hvem er denne nye, høye, mørke og mystiske fyren med solbriller på? Og hun blir helt satt ut når hun blir ignorert av ham. Ingen gutter har ignorert henne før og det finner hun seg ikke i. Stefan Salvatore, som den nye eleven heter, har flere grunner til å unngå henne. En av grunnene er at hun minner ham for mye på en person fra fortiden ...

Helt ærlig hadde jeg ikke hørt om denne bokserien før Tv-serien kom. Jeg har fulgt mye med på Tv - serien, men dessverre ikke sett alle episodene. De skal jeg selvfølgelig få med meg senere. Kan ikke sammenligne boka så mye med serien akkurat nå med tanke på at jeg husker ikke mye fra første sesong siden det er så lenge jeg har sett den, så mye sammenligning blir det ikke, men litt. Så denne omtalen blir litt hipp som happ. Kanskje noe smårotete og jeg beklager det.

I Tv-serien er Elena mørkhåret, vennlig, omtenksom og oppegående. Mens i bokform er hun blond, kald, selvopptatt og dominerer hele skolen. Hun er en typisk High-Schoool isdronning som andre både elsker og hater Alt hun tenker på er jeg, jeg, jeg og atter jeg! Får hun det ikke som hun vil blir hun forbanna og tar nesten til tårene med en gang.

Stefan er også litt annerledes i forhold til tv-karakterene. Utseendet er det samme, men i bokform virker han mer selvsikker, bestemt, og litt utfordrende på forskjellige måter.

Damon, broren hans som er min favoritt. Han er nesten ikke nevnt i boka så han kan jeg ikke sammenligne så mye i forhold til tv-serien ennå. I denne første boka jobber han mer bak i kulissene og blir nesten ikke nevnt før litt senere og håper han får en større rolle i de neste bøkene.

Siden det er blitt laget Tv-serie av denne bokserien tenkte jeg at det måtte være noe spesielt med denne bokserien og forventingene var høye da jeg begynte på den første boka. Store forventninger lønner seg ikke alltid, det vet jeg godt, men siden jeg liker Tv-serien så godt og selve settingen, så må jo bokserien være skikkelig bra? Det er jo lov å tenke sånn, men syns ikke den første boka i denne lovende serien skilte seg ut på noen måte. Handlingen er treg, karakterene er litt som pappfigurer som jeg håper det blir mer liv i i de neste bøkene og spenningskurvene var lave. Det var veldig lite som skjedde. Skjønner at den første boka i en serie skal ta seg god tid til å skape en verden med karakterer man skal bli kjent med, litt bakgrunnshistorie og slike ting, men likevel. Det er nesten ikke noe action i det hele tatt. Det var det temmelig sparsommelig på. Så jeg hungrer ikke akkurat etter å lese neste bok med det samme. Jeg har lyst til å lese videre i bokserien og ikke gi opp med det første, men sparer bok nummer to, The Struggle til litt senere etter å ha lest noen andre bøker først.

The Awakening skiller seg ikke ut som stor vampyrlitteratur på noen som helst måte, men det er grei og avslappende lesestoff hvis man vil ha lettbeint underholdning på varme sommerdager.

Et helt liv kan forandre seg på ett sekund.

Fire ungdommer kjører nedover en fjellside i skumringstiden. De aner fred og ingen fare før noen kommer midt på veien ut av det blå, og ingen reagerer før bilen treffer vedkommende. Dette blir en kveld som forandrer ungdommenes liv for alltid. De inngår en pakt om å aldri fortelle denne hendelsen til noen. Det går helt fint helt til et år er gått etter dødsulykken, og en av de fire vennene får et mystisk notat hjemme hos seg hvor det står: I know what you did last summer.

Bokas tittel er nok temmelig kjent for oss fleste takket være skrekkfilmbølgen som florerte på 90 - tallet og I know what you did last summer var en av dem. Skrekkfilmer som besto av ungdommer som ble myrdet en etter en av en morder som har all verdens tid. Lyder dette kjent?

Selv om dette er en svært kjent tittel og mange har sett den berømte filmen, så er boka og filmen svært så forskjellige. Bilulykken er nesten det samme som i filmen og at en av dem får notatet hvor det står: I know what you did last summer er vel det eneste boka og filmen har til felles. Alt annet er helt annerledes. Boka og filmen er to forskjellige ting. Filmen ble gjort om til en slasher film, mens i boka er det fokusert mer på atmosfære og suspense.

Min bokutgave er en moderne variant. I know what you did last summer ble utgitt i 1973, og akkurat som med boka Killing Mr Griffin, skrev Lois Duncan boka om igjen for å gjøre den mer moderne. Hun forandrer klesstilen til karakterene, gir dem mobiltelefoner, datamaskin, Internet og andre ting som ikke var vanlig og som ikke fantes på 70 -- tallet. Skjønner ikke hvorfor hun moderniserer de mest kjente bøkene sine. Syns det har en viss sjarm å lese ungdomsbøker og andre bøker generelt hvor settingen er fra en tid da det ikke fantes Internet og andre lignende teknologiske ting.

Bortsett fra det er det jo en utrolig spennende og fengende bok. Boka har sine klisjeer fra skrekksjangeren, men det funker. Vi blir godt kjent med hver av karakterene, deres sterke sider og svakheter. Det eneste jeg savnet litt om dem er litt bakgrunnstoff, i hvert fall på enkelte. Skrivemåten til Lois Duncan er veldig enkel og drivende, men hun har den evnen å gjøre leseren nysgjerrig nok til å lese kapittel etter kapittel. Selv om boka er enkel underholdning er det lett å bli dratt inn i handlingen og man bare må vite om man har rett angående det som skjer. Sidene bare flyr av sted. Også har hun evnen til å beskrive karakterene godt. Det er lett å se hvordan de ser ut og hvordan de er, og hun beskriver miljøet veldig levende. Det er som å være i boka selv. Det føles ikke ut som om man leser, men at man selv er en del i handlingen. Jeg følte frustrasjonen, angsten og uroen blant ungdomsgjengen meget godt og av og til ville jeg bare slenge boka i veggen over enkelte valg de tok. Hvorfor går de ikke bare til politiet istedet for å ordne opp i ting selv? Hvorfor gjøre alt vondt verre osv? Slike spørsmål, men leseren kan jo ikke bestemme handlingen i boka man leser i.

Til tross for at I know what you did last summer var temmelig ulik filmen, må jeg si at jeg storkoste meg likevel. Det er enkel underholdning bestående av lett skrekk, spenning og en liten dæsj suspense. Det er skrevet på en fengende måte slik at man bare må vite hva som skjer videre. Boka gikk raskt unna i disse solfylte dagene i pinsen mens jeg satt ute og følte meg som en kokt hummer.

Filmen ville ha vært så mye bedre hvis den hadde fulgt nøyere etter bokas innhold, men de måtte bare ødelegge den med typisk slasher-vri. Det er en underholdende film og artig å se på nå og da, det er ikke det, men kvaliteten og spenningen ville ha vært så mye høyere hvis de hadde gjort den mer lik boka. Det er i hvert fall sikkert.

I know what you did last summer er perfekt sommerlesing hvis man vil ha lettbeint og fengende underholdning.

Haha, husker jeg slet meg gjennom den på ungdomsskolen da jeg tenkte at dette er jo en bok om "ingenting":)

Jeg har også vært ute på verandaen og lest etter jobb helt til den regnskura kom. Jeg visste den ville komme i løpet av dagen for været har vært litt skiftende, men for min del var det godt med en regnskur nå. Det har vært stort sett 25 grader hele denne uka og det er 10 grader for meget for denne skrotten i hvert fall. Er ikke så fryktelig glad i varme, egentlig. Men så er det jeg som er sær da, på mange måter:)
I helgen blir det å lese: Mørke rom av Gillian Flynn. Ja, jeg er ennå ikke ferdig med den boka. Jeg sliter med bøkene til G.Flynn tydeligvis. Etter denne og Gone girl tror jeg at jeg gir opp denne forfatteren. Jeg liker psykologiske thrillere, men bøkene hennes blir litt for langsomme og jeg er heller ikke spesielt fan av skrivemåten hennes. Men jeg har i hvert fall gitt henne en sjanse,

Også skal jeg lese videre i En vampyrs bekjennelser av Anne Rice som jeg liker veldig godt så langt. Ja takk, til gammeldagse vampyrer:)

God helg:)

Her er min omtale:
http://karisbokprat.wordpress.com/2013/05/12/kroken-og-kolden-doden-kjem-med-bussen/

Synes den var ok, men ikke noe mer enn det. Her er min anmeldelse:
http://karisbokprat.wordpress.com/2013/05/15/natasha-solomons-fortellingen-i-fiolinen/

Her har det vært oppholds og regn annenhver dag. Ubestemmelig vær, men skal ikke klage. Satt litt ute i går ettermiddag da været ikke var så verst.

Jeg er snart ferdig med The Awakening av L.J. Smith, den første boka i Vampire Diaries -serien. Og jeg holder fortsatt på med Mørke Rom av Gillian Flynn som det går litt trått med, men håper å bli ferig med den i løpet av helga.

God helg:)

At man fullstendig mister skjønnhetssøvnen fordi man leser til fire-fem tiden om morgenene flere netter i uken.

Takk, ventet på å få time hos spesialist i to måneder så ting går ikke så fort nei. Men, men, det er bare sånn det er. God helg:)

Er ikke frisk ennå nei og ja, det har vært slik siden før jul. Jeg er idet minste i jobb igjen. Gikk fra 50% til 60% i arbeid. Så er i gang. Men svimmelheten, susingen i hodet og dårlig balanse sliter jeg ennå med. Men skal til spesialist førstkommende tirsdag (øre-nese-hals) lege etter å ha ventet på å få time hos ham i flere måneder. Er mektig lei, men syns jeg har vært tålmodig. Er lei av å gå i bakrus (det er i hvert fall den følelsen jeg har hatt i flere måneder). Lei av å føle meg som en 90 åring som er svimmel og har dårlig energi. Så håper spesialisten kommer med noen svar:) Om det er vanlig å ha det slik i lang tid vet jeg ikke, men det er i hvert fall ikke noe behagelig. Er så lei av å bøye meg mange gange i løpet av en dag når svimmelheten er på det verste, men begynner å bli vant til det nå:)

For en gangs skyld får jeg langhelg jeg også. Fikk ingen innklemt dag forrige helg.... hmpf, men nå skal det bli godt med fri i hele fire dager! Jeg skal boikotte alt som har med feiring denne helgen. Er ennå ikke i form og 17.mai sluttet jeg å feire for mange år siden. Pinse har jeg ikke hatt noe særlig forhold til. Hadde det før da jeg var barn, men den tradisjonen tok slutt. Er ikke spesielt lei meg for det. Har aldri vært særlig sosial likevel. Liker best å få være i fred med bøker, egentlig:) Kan ikke noe for at jeg er så sær:)

Så jeg skal være hjemme alene i leiligheten og jeg har som planer å lese: Å bli ferdig med The girl next door av Jack Ketchum, som er delvis basert på en sann historie. Og jeg har også tenkt å bli ferdig med Mørke rom av Gillian Flynn (har bestemt meg for å gi henne en sjanse til selv om jeg ikke likte Gone girl). Og hvis jeg får tid til overs, skal jeg begynne med I know what you did last summer av Lois Duncan (har sett filmen hundrevis av ganger, men aldri lest boka. Ikke den beste skrekkfilmen jeg har sett. Den er helt ok. Er spent på boka).

Forhåpentligvis blir det fint vær ute slik at det går an å sitte ute på verandaen og nyte bøkene med litt kaffe til. Vi får se hvordan temperaturen blir:)

God langhelg og feiring:)

Jeg leser litt Norske romanserier jeg også. Snart lest ferdig hele Fossefall-serien og når jeg er ferdig med den skal jeg ta fatt på Nattmannens datter. Slike bøker gjør godt for et lite avbrekk fra de andre bøkene.

Noen ganger må man få ta sine egne valg.

Cassia vender Samfunnet ryggen. Hun flykter fra et trygt og godt liv i bytte med det ukjente. Hun stoler ikke på Samfunnet lenger, som hele tiden har holdt henne under oppsyn og som har tatt alle valg for henne, det er nemlig Samfunnet pliktet til å gjøre med alle. Men Cassia er lei av det forutsigbare livet, og etter at hun fikk se en annen livspartner for henne på skjermen enn Xander, må hun gjøre det som føles rett. Etter å ha blitt litt kjent med Ky som hun så på skjermen i noen sekunder etter at hun haddde fått sin utvalgte livspartner blir hun fortvilet når Ky blir flyttet til et sted utenfor Samfunnet. Hun velger å følge hjertet ved å flykte fra Samfunnet for å finne ham. Hun vet godt at det er farlig og kan sette livet hennes i fare. Sammen med noen andre velger hun likevel å flykte og gjøre det hun føler er rett. Det er på tide å ta egne valg.

Flukten er bok to i Matched-trilogien hvor vi følger videre med Cassia og hvordan hun lengter etter å ta egne valg. Hele livet har Samfunnet bestemt alt for henne, alt fra familie, hvor hun skal bo, jobb, hvem hun skal tilbringe resten av livet med osv... Og hun tar et valg ingen har gjort før henne. Å vende Samfunnet ryggen. Samfunnet som har strukturert hele hennes og de andres liv. Og etter å ha sett det ukjente ansiktet noen få sekunder på skjermen etter at hun har fått sin utvalgte livspartner tidligere, må hun finne ut hvem som egentlig er hennes livspartner. Derfor velger hun å bli bedre kjent med ham istedet for den utvalgte og det er derfor hun velger å lete etter ham når Samfunnet flytter ham bort.

Gjennom hele boka får vi se og vite ting fra Cassias og Kys perspektiv i annenhver kapittel. Syns det er en grei måte å gjøre det på å få innblikk i begge to, men likevel syns jeg ikke jeg blir bedre kjent med dem. Dette er tross alt en oppfølger i en trilogi og da forventer jeg at både hovedkarakterene og andre karakterer skal vokse og utfolde seg mer enn bok to, men syns på en måte ikke at noen av karakterene har gjort det. De har ingen tydelig personlighet og fremstår for meg som noen pappfigurer som jeg lett kan blåse på slik at de velter. Det blir for tynt. Det blir ofte gjentagelser om hva de føler for hverandre, hva de tenker, og hva de bør gjøre. Men de stoler hverken på hverandre enn seg selv. I alle fall virker det ikke slik. Hvorfor bruke så mye energi på noen man ikke stoler fullt og helt på?

Med en tittel som Flukten forventer jeg at det må være en spennende reise med mye farer og spenning, men det var det svært lite av, spesielt med tanke på at boka er på nesten 400 sider! Joda, noen farer og motganger oppstår, men de store spenningskurvene uteblir helt. Spenningen er ikke til å ta og føle på. Det er meget skuffende. Hadde forventet noe mer fra en oppfølger.

En annen ting som irriterte meg var at boka kunne godt å ha vært gjennom litt skarpere korrekturlesing. Det var noen skriveslurv her og der som gjerne kunne ha vært unngått. Jeg kan ikke noe for det, men jeg legger fort merke til sånt.

Flukten er ingen stor oppfølger. Med en så svak oppfølger er jeg redd for hva jeg kommer til å møte i bok tre. Har forfatteren spart på all spenningen til den boka eller kommer det til å bli en like langdryg affære som bok to? Det gjenstår å se. Det er ikke den verste oppfølgeren jeg har lest, men det er en oppfølger som er lett å glemme. Ingen minnerik leseopplevelse, dessverre.

Ikke alle har innklemte dager. Jeg fikk dessverre ikke det. Men det hindrer meg ikke fra å lese likevel:)
Natt til fredag ble jeg ferdig med The fault in our stars av John Green. Bra bok, men ble ikke så overbegeistret som mange andre, dessverre.
Har kommet midtveis i bok to i Matched - trilogien: Flukten av Ally Condie. Den er så som så. Ikke helt det store, men greit nok tidsfordriv.
Og skal til å begynne på Mørke rom av Gillian Flynn. Så håper jeg rekker å lese litt denne helga også selv om jeg skal på to års dag på lørdag. Grøss og gru. Jeg har aldri likt bursdagsfeiringer:)
God helg!:)