Bokelskere.no

Har en ny anbefaling til listen, jeg, Lillevi: Marzahn, Mon Amour av Katja Oskamp.

Den vant Dublin Literary Award 2023, og handler en forfatter som omskolerer seg til fotpleier og får seg jobb i drabantbyen Marzahn i utkanten av Berlin.

Jeg leste den absolutt leseverdige engelske utgaven og ga den en sterk femmer på terningen. Romanen er også oversatt til svensk.

Hjertelig velkommen. Håper du vil trives her. Du har dessverre ikke anledning til å rette sånne feil. Jeg husker det var mulig en gang, men det er mange år siden.

Du finner mer om bakgrunnen for prisen her, og litt lenger nede på siden står det også om premissene for utvelgelsen.

Hva skal man med naboer?

Dårlig naboskap?
Noen naboer er venner, noen fiender og noen naboer har ikke noe med hverandre å gjøre. Naboer er så mangt. Ollie er på husjakt siden han har endelig økonomi til å eie noe selv. Men etter en del visninger, er han nødt til å senke kravene et hakk. Han har kanskje ikke råd til et drømmehus med det første, og starte med noe beskjedent. Ved en tilfeldighet får han tilbudet om å se et gammelt hus. Huset er noe rønneaktig og kanskje ikke så sjarmerende, men et sted må Ollie starte. En jente han dater fraråder ham det, men Ollie legger inn et tilbud og blir husets nye eier. Som huseier varer ikke gleden lenge da naboen Chas lager et helvete for ham. Han er en nabo som spiller høy musikk temmelig ofte, fester ofte og har tvilsomme gjester på disse festene. Da Ollie og av og til møter på Chas gjeng, virker de alt annet enn greie. Det er en gjeng som viser seg å være voldelige og som liker å provosere. De drar det for langt da Ollie og daten blir angrepet på vei hjem til ham en kveld. Er det noen vits i å dra politiet inn i dette, eller må Ollie håndtere naboen og hans venner på egen hånd for å få litt husro?

Hvor mye skal man blande seg inn?
Handlingen foregår i Leeds noe som var forfriskende siden jeg leser mest amerikanske forfattere. Tallerman og denne boka var hittil ukjent for min del, og siden jeg liker filmer om hevnlystne karakterer, ville jeg lese bøker om det også. Karakterer som ordner opp i ting selv uansett hvor drastisk det er. Synes det er underholdende å lese om, og det fikk jeg en del av her.

Karakterene blir man ikke så godt kjent med. Thrilleren er på under tre hundre sider, derfor blir det liten tid å komme under huden på dem. Man blir en smule kjent med Ollie, men likevel ikke helt. Man får bare et inntrykk av karakterene. Chas var interessant å lese om, for han kunne irritere på seg en gråstein. Så det er lett å forestille seg Ollies frustrasjon.

The Bad Neighbour er en kort og rolig thriller om dårlig naboskap og hvordan det kan gå utover livskvaliteten. Selv om thrilleren ikke har et tempo som en thriller egentlig skal ha, var det fascinerende lesing, og man var spent på hvem som ville vinne denne spesielle konflikten til slutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har lyst til å lese alle bøkene som er foreslått denne gangen, så jeg kommer ikke med et eget forslag.
Sommerferie eller ekstra lang leseperiode passer bra :)

Et stort galleri av karakterer som følger med på hverandre, på godt og vondt

Ganske fornøyd med lesingen så langt i år. Har fått lest en del, og fire av bøkene har jeg gitt terningkast seks. Ikke like tilfreds med planen om å redusere antall bøker jeg har stående i hylla. Det kommer jo så mye nytt og spennende hele tiden …

Ble ferdig med M. Il figlio del secolo – Il romanzo di Mussolini #1 av Antonio Scurati på torsdag. Skremmende og sterk lesing, og en sekser på terningen. Kommer ganske sikkert til å lese oppfølgerne til denne etter hvert.
Og i dag leste jeg ut vinneren av årets Dublin Literary Award Marzahn, Mon Amour av den tyske forfatteren Katja Oskamp, som jeg begynte på forrige helg. Som nevnt sist, handler den om en forfatter som omskolerer seg til fotpleier og får seg jobb i drabantbyen Marzahn i utkanten av Berlin. Den var absolutt leseverdig, og jeg ga den en sterk femmer. Anbefales.

I dag skal jeg starte på While We Were Dreaming av Clemens Meyer, også han en tysk forfatter. Den handler om fire gutter som vokser opp i Leipzig og er 13 år da Berlinmuren faller i 1989. Dette er mitt første møte med denne prisvinnende foratteren.

På Italiensk har jeg så vidt kommet i gang med Il giorno prima della felicità av Erri de Luca.

Hører også lydboka Chinaman, av Shehan Karunatilaka, forfatteren av The Seven Moons of Maali Almeida, som jeg leste i fjor og ga en sekser på terningen, og som fikk Bookerprisen i 2022. Er foreløpig ikke like begeistret for denne, dessverre.

Ønsker alle en riktig god helg!

Cormac McCarthy er en favoritt hos meg, og har lest Veien før. Har en del å gjøre om dagen, men prøver å slenge meg med på denne etter hvert.

Jeg vil foreslå boka "Fyrstene av Finntjern" av Lars Elling. Den handler om tre generasjoner i samme familie. Bestefaren og det ene barnebarnet får etter hvert svært god kontakt, der bestefaren forteller historier fra sin egen barndom om turer i Nordmarka som barnebarnet nå realiserer på sin måte, Midt i mellom står den svært strenge faren, kalt Keiseren, med sine ytterst påfallende ideer om barneoppdragelse. Forfatteren er selv en utøvende billedkunstner, og noe av det mest fascinerende ved boka er alle de ørsmå detaljene som forfatteren ser og klarer å formidle med ord.

Jeg satt med et smil rundt munnen gjennom alle historiene, noen ganger i ren begeistring over språk eller oppbygging, for det er ikke tvil, Håkan Nesser er et geni med pennen.

Dean Koontz er 77 år og is still going strong. The House at the End of the World er hans nyeste bok og den ble utgitt i januar.

Ensom og ensformig hverdag
I The House at the End of the World blir man kjent med Katie. Hun har nettopp opplevd en personlig tragedie og flyktet til Jacob's Ladder. En øy hun kan få være helt i fred. Øya har et hus som hun har overtatt etter at forrige eier druknet. Hennes eneste selskap er en rev som besøker henne som hun kaller Michael J. Han er oppkalt etter skuespilleren Michael J. Fox. I Dean Koontz bøker, er det ofte en golden retriever som har telepatiske evner og som ofte kommuniserer med et barn. Men i denne boka er det merkelig nok ingen golden retriever eller et lite barn. Reven har ingen telepatiske evner, men Katie og Michael J. forstår hverandre. Katie bruker dagene til å høre på klassisk musikk, male og lese. Hun vokter sin ensomhet med stor omhu og lar ingen få ødelegge den.

Hva er det som har skjedd som gjør til at hun velger ensomheten, og hvorfor dukker det plutselig opp droner? Er hun ikke lenger trygg på øya?

Denne anmeldelsen er noe vag, det er konseptet også, for dette er en bok man bør vite minst mulig om før man leser den. Selv like jeg kryptiske bøker, usikker på hva jeg får og bare hive meg i det. Bøker av Koontz har det vært litt enten eller med i det siste. Har likt mange av hans gamle bøker og noen av hans nye, og så er det noen man ikke går helt overens med, men likevel er han en forfatter jeg stadig vender tilbake til, siden jeg har lest bøker av ham siden ungdomstiden. Når bøkene hans fenger, er de svært fengende. Det var The House at the End of the World. Likte blandingen av horror og mystikk. Man ble nysgjerrig på denne Katie, og hva som har hendt henne, og hvorfor hun foretrekker ensomheten. Syntes også at Koontzz beskrev ensomheten på en god og troverdig måte.

Er ensomheten verdt det?
Med denne boka beviser det at selv om Koontz noen ganger kan være noe vinglete, er han tilbake i storform.The House at the End of the World var engasjerende, mystisk og det var lett å kjenne seg igjen i Katie. Noen ganger foretrekker man ensomheten og vokter den for alt det er verdt.

Fra min blogg: I Bokhylla

If a liar tells you he is lying, is he telling the truth?

Fra Chinaman av Shehan Karunatilaka

Hun er gift med en polygamist. Han besøker henne kun på torsdager. De lever et perfekt liv, helt til hun finner den andre kona. Hannah, som er gravid. Hun har blåmerker. Etter deres felles ektemann. Kjenner hun overhode mannen hun er gift med?

Hovedpersonen er virkelig ute å kjøre, og som leser vet man ikke hva man skal tro.
Utrolig irriterende at oversetteren ikke kan da/når regelen. Synes språket er noe platt, men om det er oversettelsen vites ikke.

Bestilte boken på biblioteket. Denne har jeg lyst til å lese uansett :)

The old women had said as much, they who saw everything: a life that had begun in such a way could not come to anything good.

Fra The Forests av Sandrine Collette

Noe av det skumleste, morsomste og mest medrivende jeg har lest av noveller - anbefales!

Den niende kretsen er første bok i en krimtrilogi, og er jeg fristet til å lese resten?

Problematisk datter
Victoria Larm har hittil vært et ukjent navn, og hun har skrevet den snertne krimboka Den niende kretsen som jeg likte overraskende godt. Den er om en riksmannsfamilie med sine problemer. De er en rederfamilie og sytten år gamle Livia Siegel, er blitt en ekspert på å lage problemer. Hennes mor er død og hennes far kontakter en psykolog, i håp om å snakke datteren "til fornuft". Men Livia er en gløgg jente og går sine egne veier.

Livia er med på en fest, som ærer Ivar Kreuger, og festen er ikke hederlig, men heller satarisk siden Ivar Kreuger er en grunn til at mange rike familier, blant annet Livias familie sliter. Han var en slags svindler. På denne festen flykter gjestene og alle i bygget, da det blir lest en bombetrussel. Under denne festen, blir også en spesiell maske forsvunnet. Masken er en pestmaske og skal av en eller grunn prege Livias familie. Samtidig er onkelen hennes forsvunnet. Onkel Henrik som burde redde bedriften, men ingen vet hvor han er. Dette er bare en brøkdel av det som skjer i boka, så det er ingen stillestående kim.

Gammeldags handling
Den niende kretsen av Victoria Larm er som nevnt første bok i en trilogi, og jeg leser gjerne resten. Jeg likte at handlingen var satt til langt tilbake i tid, nøyaktig på 1930-tallet, for liker det gammeldagse, og Livia var en artig og utspekulert karakter å lese om. Det er ikke bare henne man følger gjennom handlingen, fordi det skiftes ofte perspektiv, og man blir godt kjent med de fleste. Boka byr på mye mystikk, brutalitet og en smule mørk humor. Man blir godt kjent med gamle Stockholm og det er lett å se for seg den tiden karakterene lever i, for Larm skriver svært levende.

Tittelen er godt mulig inspirert av Den guddommelige komedie av Dante Alighieri, hvor helvete skal være delt inn i ni sirkler. Det nevnes så vidt om det mellom Livia og psykologen. Så boka inneholder en god del interessante diskusjoner. Ikke bare mellom Livia og hennes psykolog, men blant andre karakterer også. Boka er mer karakterdrevet enn handlingsdrevet plot, vil jeg si.

Den niende kretsen er en god begynnelse på en trilogi og jeg leser mer enn gjerne resten.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)