Bokelskere.no

Ett Riktig Godt Nytt År
Dagens sitat:
“Dets sider er tomme. Vi skal fylle dem med ord selv. Boken kalles muligheter, og det aller første kapittelet heter nyttårsaften.”
E.L. Pierce

Nydelig om hva som påvirker menneskers helse

Bedre dager skal komme

Bedre dager skal komme
Ta det bare med ro
Ta det bare ganske med ro
Ta det med ro
At det skal komme bedre dager
vil jeg tro

Ukjent

Litt mye overnaturlig, men fengslende og spennende

Hei alle sammen. Ja nå er vi kommet til slutten av 2024 og året blir snart historie. Nå lurer vi alle hva 2025 har å by på og godt er det at vi ikke har peiling. Som vanlig var jeg ute og handlet i går. Julebrødet & juleosten er ikke lengre i salg - søren óg, sesongvare. Været er hva det pleier å være så langt - regn. Fikk med med hjem fra posten (hehe julen varer helt til påske sies det) :

Dumhet, idioti og dumme idioter av Lars Fr. H. Svendsen
Det trenger ikke være så fint for min del, dikt av Stian Johansen
Syv meninger med livet av Thomas Hylland Eriksen
Hjerteknuser : kriminalroman av Geir Tangen (lokal bokhandelen, tilbudspris)

Har lyst å begynne på både Dumhet ... og Hjerteknuser, valget blir boken av Geir Tangen som fikk det lengste strået.

Ønsker der alle en god lesehelg uten stress.

Landet som ødelegger sine unge

En venninne av meg, som selv har passert israelske kontrollposter på vei inn- og ut av Palestina, har fortalt at det hun fryktet mest, var angsten i øynene til de tungt bevæpnete og svært unge israelske soldatene. Hvor livredde og uberegnelige de virket. Det er disse soldatene denne boken handler om. Det er fra deres side vi får historien fortalt. Hanne Eggen Røislien har ifølge henne selv to mål med boken: 1) å gi leseren et innblikk i hvordan soldater i den israelske hæren opplever og forstår sin virkelighet, og 2) [fortelle] om hva krig gjør med oss mennesker. «Boken har ikke som mål å gi en balansert fremstilling av den israelsk-palestinske konflikten.» skriver Eggen Røislien i sitt forord.

Boken gir et innblikk i hvor gjennommilitarisert det israelske samfunnet er. Verneplikten er obligatorisk for kvinner og menn. De blir innkalt 18 år gamle, er i tjeneste i to til fire år, for deretter å være reservister til de er i 40-årsalderen. Reservistene blir stadig innkalt til øvelse og kamp og skal stå til disposisjon straks IDF (The Israel Defense Forces) finner det nødvendig. En stor andel av Israels befolkning lever altså sine viktige, unge voksne år som soldater. Stadig i kamp og stadig innprentet hærens ideologi og tankegang utvikler de en identitet som soldater. En av Eggen Røisliens informanter sier det slik: «IDF er en militær styrke av og med folket. Den er folket.»

I anledning sin doktorgradsavhandling intervjuet Eggen Røislien en gruppe israelske soldater i 2006. Etter Hamas’ angrep på Israel den 7. oktober 2023 og Israels brutale motangrep, tok hun opp igjen kontakten med noen av disse informantene.

Soldatene forteller om følelsesmessig avstumpethet, bruk av rusmidler og alkohol, depresjoner, skilsmisser og selvmord. Hvor vanskelig forholdet til familien, kanskje spesielt moren, blir etter at de gikk inn i hæren. Etter hvert forteller soldatene om «moralske sår», de begynner å tvile på sine egne valg og det de er med på. En av de mest hardbarka soldatene forteller om en liten, rosa bamse han fant i en seng i et palestinsk hus han hadde raidet, og hadde sovet med i armene sine. Kort tid etter tok han sitt eget liv. Jeg kom i tanker om Tider som fulgte, der forfatteren Erich María Remarck skildrer møtet mellom en tysk soldat på perm fra 1. verdenskrig, og familien. Fellesnevneren er den uoverstigelige avstanden.

Etter avtjent verneplikt reiser israelere i flokk til India eller Sør-Amerika, der de ruser seg fra sans og samling. Et uttrykk for arroganse og egoisme eller et uttrykk for hvor mentalt ødelagte de er?

Jeg kjenner flere som har passert israelske kontrollposter (ikke palestinere). Jeg har hørt dem fortelle om de israelske soldatenes oppførsel ved postene, hvordan de har trakassert palestinere som skal gjennom. Å høre soldatene fortelle at de oppfatter sivile palestinere som uberegnelige og farlige, er provoserende. Men ingen av soldatene, heller ikke bokens forfatter, setter spørsmålet ved hvorfor kontrollpostene er der. Med hvilken rett Israel kontrollerer inn- og utreiser til Palestina.

Det er i det hele tatt provoserende å høre de israelske soldatenes uttalelser; om de alltid forfulgte jødene, Israel som et lite land som alltid står alene (en av verdens sterkeste militærmakter), Hamas som terroriserer både omverdenen og sin egen befolkning, og bruker skoler og sykehus som militære kommandosentraler, IDF som verdens mest moralske hær, og så videre. Det er dette den israelske befolkningen innpodes fra barnsben av. Soldatene gir faen i kritikken fra FN, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonal presse, som de mener ikke har forstått noe som helst.

Boken avsluttes høsten 2024, omtrent ett år etter at Hamas brøt gjennom den israelske muren som sperrer Gazas befolkning inne, og Israel gikk til sitt (hittil?) sterkeste angrep på Palestina. Eggen Røisliens informanter er på bristepunktet, slitne og lei. De orker ikke mer, og de ser det som sin plikt å fortsette. De er rasende på Netanyahu og hans krigs- og bosetterpolitikk. De oppfatter at de står foran noe skjebnesvangert og stiller spørsmål ved Israels fremtid. Om Israel, i sin nåværende form, vil eksistere fem år frem i tid. «Vi må vise at vi er i stand til å beskytte vårt land og håndtere truslene effektivt. Hvis ikke er vi i fare for å bli en fotnote i historien.»

Overskriften på min bokomtale spiller på Sidsel Wolds Landet som lovet alt fra 2015. Er «landet som lovet alt» i ferd med å ødelegge sine unge, og dermed seg selv? Har de israelske makthaverne drevet sionismen, ideologien som hele Israel hviler på, for langt? Er alt tapt for dagens Israel, slik en av IDF-soldatene frykter? De omkring 130 årene sionismen har eksistert, er tross alt kort i et historisk perspektiv.

Da jeg leste boken i julen 2024, var det ingen utsikter hverken til en midlertidig våpenhvile eller til varig fred. Jeg fikk et ambivalent forhold til boken. På den ene siden oppfatter jeg at det i hovedsak er Israels premisser som ligger til grunn. På den andre siden gir boken håp om at Israels makthavere ikke kan fortsette å ture frem som de gjør; deres egne vil ikke tåle det.

En sterk anbefaling fra meg.

Dagens sitat:
En god bok er som en trampoline for fantasien. Den gir tanken noe å hoppe og sprette på.
Tor-Åge Bringsværd

Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...

Ensom bursdagsfeiring
Valkyrie fyller 11 år, og hun har ikke akkurat den beste dagen. Foreldrene hennes eier en fornøyelsespark, og er alltid opptatte på grunn av den. Derfor hater Valkyrie fornøyelsesparken. Hun feirer bursdagen alene fordi foreldrene hennes har klart å glemme den. Hun er også venneløs. Noen folk er hyggelige mot henne, bare fordi de vet at foreldrene hennes eier denne parken, og håper på noen gratisturer.

Etter en berg-og-dalbane tur blir hun venn med Bastian som hun aldri før har sett. Det merkelige med berg-og-dalbanen, er at det føles ut som om tiden, luften og alt er forandret seg. Det virker som om hun er den eneste som kan se Bastian etter turen. Hun vet at han er ekte, men de andre tror han er en fantasivenn eller noe. Men når en gutt forsvinner, ber de Valkyrie om hjelp.

Lettvint grøss
Dette er en grøsser for barn, så jeg vet at jeg er litt for gammel til å lese den. Norske forlag tar ikke skrekk på alvor. Når de publiserer skrekk, er det mest for for unge lesere. Noen ganger leser jeg bøker for barn og ungdom på grunn av nysgjerrighet, og jeg liker å se hva som blir publisert for forskjellige målgrupper.

Skulle ønske at jeg likte denne boka siden konseptet hørtes interessant, men dette var litt for barnslig og åpenbart for meg. Jeg likte atmosfæren delvis. Men jeg slet med å være engasjert i handlingen. Jeg leste Ulv ulv av samme forfatter for en stund siden, som er en thriller for tenåringer. Jeg likte den litt bedre. Men jeg er sikker på at Død -og- dalbane blir en hit i Halloween sesongen for barn som vil prøve seg på litt skummel litteratur.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Det regnar og er mørkt mesteparten av tida. Og handlinga er så mørk som det går an å tenke seg, medan det som finst av lys er av det fiktive slaget. Fin og god språkføring gjer boka lettlese sjølv om ondskapen tyt ut av boksidene.

Julens magi, så lys og klar,
bringer familier nær hverandre, år etter år.
Med stjerner som blinker i natten så svart,
ønsker jeg en god jul, fra hjertet så stort.

Spennende om livsmestring uten å belære

Høres koselig ut. Selv hører jeg på "Snøsøsteren" på NrK radio som er delt opp i 9 deler (hele boken). Får den samme følelsen da jeg var liten og lyttet på "Her kommer barnetimen", det er en stund siden.

For et språk, og fine diskusjoner rundt det å være et fritt menneske

Hei Readninggirl30 & alle sammen. Ja nå er julen like rundt hjørne, ikke så lenge siden var det 1 måned til jul - hvor ble dagene av ! Har vært på handletur så nå har jeg mat & bok i hus. Biblioteket er bare 2 min unna og der har de gode stoler. Var på min lokale bokhandel og uansett hvor farlig det kan være, så måtte jeg bare ta titt. Der lå bøkene til Geir Tangen fremme & signert + tilbudspris. Har ikke lest noe av ham før, pluss han er jo fra distriktet. Boken som ble med meg hjem var og som jeg tar for meg nå :

Maestro av Geir Tangen

Haugesund våkner til drap som viser seg å være varslet.
En tung høstdag våkner Haugesund til drapet på en kvinne. Hun er blitt kastet ut av en høyblokk. Drapet er varslet. Dagen før mottok journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis en epost som han ikke tok alvorlig. Når han får en ny epost, står han med begge beina plantet i det som fortoner seg som en dårlig tv-krim. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund teller for å redde menneskeliv. I bakgrunnen for det hele slår dirigenten med taktstokken i sitt personlige rekviem. Han har partituret og kjenner notene. Det er han som er Maestro.

Ellers så er det full rulle på LibraryThing med "Winter Holiday Treasure Hunt". Denne gangen er det 15 (bok)nøtter vi skal finne blant millioner av bøker som er lagret der. Der er også hjelpetråder (nesten like vriende som nøttene). Denne gangen får vi medalje med rødt lys.

På Spotify er det julesanger av Ella Fitzgerald's Christmas songs, Bing Crosby, Elvis

Poesi eller kortprosa. Noe mangler for at det skal bli en stor leseopplevelse. Noen irriterende detaljer, som den om ei øy langt nord i Norge der det bor noen mennesker.

Lettlest og grei underholdning fra Stockholm under krigen. Har ansatser til å bli mer enn det sluttproduktet som foreligger - potensialet som ligger i personene blir ikke fullt ut utnyttet.

NRK Radio: Hør hele «Snøsøsteren»

Maja Lunde ( i midten) sammen med skuespillerne Jonas Strand Gravli og Kjersti Dalseide som spiller hovedrollene Julian og Hedvig, i Radioteaterets «Snøsøsteren». Lunde ville skrive boken fordi hun synes adventstiden og julen er tiden for de virkelig store følelsene, både stor glede og stor sorg.

«Snøsøsteren»-forfatter hylles av leserne - hjelper familier med sorg
«Snøsøsteren» av Maja Lunde er årets mest solgte bok. Forfatteren har fått enormt med tilbakemeldinger, blant annet fra familier som må takle sorg og tap i juletiden.

Snøsøsteren - en julefortelling av Maja Lunde bokomtale:

Norsk litteratur har fått en ny juleklassiker. Dagbladet

Snøsøsteren er en julefortelling i 24 deler som tryller frem den magiske julestemningen du kjenner fra Charles Dickens' A Christmas Carol, H. C. Andersens fortellinger og barne-tv-serier som Snøfall.

Det er snart julaften, som også er dagen Julian blir 10 år. Vanligvis er det årets beste dag, når juletreet står pyntet og lysene er tent, luften er fylt av lukten fra klementiner og pepperkaker, og det knitrer i peisen. Men i år er ingenting som det pleier. Julian og familien bærer på en stor sorg etter at storesøsteren Juni døde og Julian tenker at jula rett og slett er avlyst.

Så en dag møter Julian den livsglade juleelskeren Hedvig og han begynner å tro det kan bli jul likevel. Men det er noe mystisk med huset som Hedvig bor i, og hvem er den underlige gamle mannen som stadig dukker opp?

Gullkorn: Be a voice, not a echo
Albert Einstein

Dagens sitat:
Å ha god tid, men ingen bøker, det er graven for et levende menneske.
Lucius Annæus Seneca