Bokelskere.no

Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt

Interessant og lettforståelig innføring i kommunikasjon mellom mennesker

Jeg har nå bestilt, forfatter Rita Nilsen

Veien fram går først tilbake
Denne håndboken er skrevet for deg som opplever at ditt eget eller andres rusmisbruk er blitt så problematisk at det går ut over både livskvalitet og helse. Den er også nyttig for deg som vil vite om du selv eller noen du kjenner er i ferd med å bli avhengige. Boken tar utgangspunkt i at det dypest sett er en sammenheng mellom rusproblemer og psykisk helse, og at svaret på hvor du må begynne, ofte er å finne et eller annet sted i fortiden.

Ekko : i helvete finnes ingen solidaritet
Rapport fra et tidligere gatebarn - en rystende virkelighet. Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk. Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum. 14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo. I sin nye bok «Ekko - i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv. Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende. Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller - levende, engasjert og sterkt. Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der.

Bøkene er av interesse for meg som sykepleier. Når man er ute blant folk så vet man ikke hvem man møter. I disse dager hvor mange har dårlig økonomi og har vanskeligst for å betale egne regninger - da er det lett å drukne i alkoholens rus og hva det medfører for den øvrige familie.
"Vil ikke leve, men vil ikke dø heller"

Noe forvirrende og lite engasjerende, i hvert fall i starten. Handlingen foregår vekselvis i Chile og i Sverige. Mange personer er med. I sentrum står den svenske politikvinnen Vanessa Frank. De forøvrige er enten chilenere eller svensker. Ofte er det vanskelig å vite hvem som er snille og hvem som er slemme. Framfor alt gjelder dette mannen Nicolas Paredes, lenge trodde jeg at han var en av skurkene.

Det dreier seg her om organtransplantasjon. I Chile er det en klinikk som leverer kroppsdeler til rike folk fra hele verden. Organene tas fra fattige flyktningebarn i bl.a. Sverige. Når disse har fått avslag på asylsøknaden sin, er de fritt vilt og kan risikere å bli kidnappet av utenlandske menneskesmuglere. Svært mange, både barn og voksne, må bøte med livet i løpet av boka. Dette gjør naturligvis handlinga svært lite troverdig.

Velkjente hovedpersoner som maan etter hvert blir både glade i og fortrolige med. Selve fortellermåten virker noe naiv (noe som forsterkes av den hyggelige stemmen til lydbokoppleseren.)

Likevel, denne gangen er skurkene i boka svært kyniske og ikke minst velorganiserte. Det handler om narkotika. I fjellberghavn, i Borg, i Oslo osv. Dør det ene unge mennesket etter det andre av overdoser, hendelser som politiet kanskje ikke tar helt alvorlig. Ole Vik har selv mistet dattera si på dette vis. Tidlig i boka blir det klart at matvarebransjen spiller en rolle her. I Fjellberghavn er det en Rema 1000-butikk som blir drevet av ekteparet Arne og Hanne Holm. Eldstedattera deres, Ellinor, er narkoman. Foreldrene har forsøkt å hjelpe henne, men forgjeves. Nå sitter hele familien med gjeld til langt oppover ørene. Kanskje mister de huset, kanskje mister foreldrene jobben. Ellinor har søkt tilflukt hos en fyr som folk kaller Jesus. Han gir inntrykk av å hjelpe henne.

Ole Viker ikke lenger i politiet, og Marte ligger alvorlig syk på sykehuset. I deres sted har en ny politisjef kommet til Fjellberghavn, Petter. Cecilie Hopen synes han trainerer hele etterforskningen.

Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.

Har prøvd å finne boken uten hell. Heldigvis fant jeg en link som førte til at jeg kunne laste ned pdf versjon av boken. (linken finner man på https://munin.uit.no/handle/10037/959 )

NrK har en artikkel fra 2005 om boken

Jeg har ikke lest boken eller eier av den. Noen bøker er for unge voksne og leser bøkene ut fra egen verden / erfaring ( psykologi). Har vært der med andre bøker.

Nettopp lyttet denne - helt enig med deg; den holdt ikke mål litterært - ble litt eventyraktig, romantisert - og "happy ending" da. Men som "gåbok" var den grei nok - så jeg drar den opp til terningkast 4

Vinner av International Book Award 2022. Litt rotete skrevet, men boken gir et interessant bilde av et småby-amerika av i dag

Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.

Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.

Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.

Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.

Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.

Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.

Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Så fekk også eg forlate «Barndommens gate».
Likte boka godt - sjølv om slutten vart både vemodig og litt uklar. Kan det vere at Ester vende tilbake til Barndommens gate for å få hjelp mot einsemda si?
Ser at boka er filmatisert, og trur eg skal prøve å skaffe meg filmen.
Tove Ditlevsen kan eg godt lese meir av…..

Hvem har sagt?

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid (1933 – 2021)

Spennende og creepy for roman å være, men veldig bra

Blodig! Kvalmende grotesk! Dette er de stikkordene jeg sitter igjen med etter avsluttet lesing. Riktignok er boka både spennende og godt skrevet, men for meg overskygger det overdrevent negative alt.
Som ellers i bøkene til Kepler er hovedpersonene Joona Kinna og Saga Bauer. Den groteske morderen fra tidligere bøker er nå død, men en ny drapsmann eller drapskvinne er nå dukket opp.
(Utrolig hvor lenge hun klarer å operere uten å bli fanget!) Alle drapene er lagt opp etter samme lest. Ofrene er skutt av en liten hvit kule. Kroppene er oversprøytet med en etsende væske og bortstappet ned i en sekk som blir heist opp i et tre. Langsomt opplever offeret at kroppdelene etses bort og at døden nærmer seg under uutholdelig pine. Felleser det også at rett før hvert drap mottar Saga Bauer en liten pakke. Den inneholder hver gang en liten tinnfigur som har det neste offerets ansiktstrekk og kroppsbygning. I pakken ligger også bilde og andre opplysninger som på gåtefullt vis skal finne sted.
Om politiet til slutt klarer å løse gåten, skjer det alltid for sent. De drepte er gjerne framtredende samfunnstopper, politisjefer, overleger osv. Mot slutten av boka blir Saga selv utpekt om den skyldige. Politikorps iverksettes for å ta livet av henne.
Alt dette virker så utrolig urealistisk - langt utenfor det som skjer i den virkelig verden.