Bokelskere.no

Ettertenksom og fin skildring av forfatterens liv

Bare for at jeg skal slippe å få skylden for skrivefeil, så heter den andre forfatteren Pekkanen, ikke Pekkanan. Jeg har mine skriveleifer jeg også, men vil ikke ta skylden for skriveleifer som ikke er mine. Ville bare understreke det før jeg setter i gang med anmeldelsen.

Stor bok, men lite handling
Noen bøker kan være en tålmodighetstest. Ikke på grunn av antall sidetall, men seigt språk.Det hadde denne boka i hvert fall. Mange sider og lite handling, og svært handligstløst til man har lest omtrent 250 sider, før det begynner å skje noe. Grunnen er mange overforklaringer og mye gjentakelser, både tenkt og fortalt fra forskjellig perspektiv. Det blir for mye gjentakelser i stedet for fremdrift. Det er godt gjort at to forfattere som skriver sammen, har så lite driv i språket ...

Mener ikke at alle psykologiske thrillere burde være actionfylte med høy tempo. Det er ikke bestandig realistsisk det heller. Men det hadde vært fint med en mellomting. Tidligere harjeg lest The Wife Between Us av Hendricks og Pekkanen. Den norske tittelen er Kvinnen i midten. Den likte jeg ikke det hele tatt, men jeg liker å gi forfattere ny sjanse, så lenge et konsept er interessant. Jeg likte Jente, anonym, bare et lite hakk bedre.

Interessant og lovende konsept
Jente, anonym er en leken og lystisg bok om undersøkelse. Jessica Farris har ikke mye å rutte med. Hun jobber som sminkør gjennom BeautyBuzz, og tar på seg oppdrag til å sminke kundene hjemme hos dem. Hun tjener ikke all verdens, og i storbyen New York er det hardt. Likevel nekter hun økonomiske bidrag fra sin far, som hennes venninner bruker å få av sine fedre. Men Jessica vil helst klare seg selv. Hun eier en liten leilighet med hunden Leo. Gjennom en kunde får hun tilfeldigvis vite, om en dr. Shields som gjør undersøkelser om etikk og moral. De som blir med får også litt lønn for det. Med en liten løgn, tvinger Jessica seg på undersøkelsen. Hun får ikke møte Dr. Shields med det første, så i begynnelsen vet hun ikke om det er mann eller kvinne. Hun møter opp på NYU hvor undersøkelsene skjer, og hun må svare på forskjellige spørsmål på PC. Hun tror at undersøkelsen varer i bare noen få dager, men det blir flere dager enn beregnet med det første, og undersøkelsene blir mer intense. Til slutt foregår ikke undersøkelsene på en PC, men Jessica og Dr. Shields møtes. Gjennom Dr. Shields får hun oppdrag i stedet for spørsmål som hun er nødt til å gjennomføre. Hun får henvisninger til forskjellige steder å møte opp og diverse folk hun skal snakke med, uten at Jessica får vite helt konkret hvorfor.

Men det Dr. Shields ikke vet, er at Jessica også gjør sine undersøkelser om Dr. Shields. Hvem er ute etter hvem, og hvem er egentlig besatt av hvem?

Ingen spennende thriller
Virket som en fengende og lett thriller som man trenger en gang i blant, men i stedet ble dette veldig seigt og langdrygt. Brukte elleve dager på å bli ferdig med den. Det gjør meg ikke noe å bruke lang tid på bøker. Noen ganger bruker jeg flere dager og måneder før jeg blir ferdig med en bok. Det spørs hvilken bok det er, men det er noe traurig å bruke lang tid på en bok man helst vil bli ferdig med.

Jeg likte å lese om Dr. Shields som var den eneste som skilte seg litt ut i det hele, mens de andre karakterene, også Jessica, ble noe platte i lengden. Handlingen blir fortalt og tenkt fra forskjellig perspektiv, noe som ikke bidro til annet enn overforklaringer og unødvendige gjentakelser, i stedet for fremdrift og mystikk. Det var som å stå på stedet hvil i store partier av handlingen.

Fikk ikke så mye tak i Jessica, for hun opplevdes mer som et spøkelse enn en hovedkarakter. Hun blir på en måte en skygge av seg selv. Det er vel meningen, men neppe gjennom hele handlingen. Derfor gjorde det ekstra uengasjerende å lese Jente, anonym, da mange var personlighetsløse og historien veldig monoton. Hvis man ikke bryr seg spesielt om de fleste av karakterene eller det som skjer i boka, er det da veldig traurig å lese.

Jeg er ikke negativ for å henge ut bøker, men synes det er viktig å skrive om bøkene man liker og de man ikke liker, for å skape kontrast, for kontrast er noe jeg har sansen for. Det er heller ikke menneskelig å like alt.

Hadde nok likt boka mye bedre hvis mystikken holdt seg oppe like sterkt som i begynnelsen, og hvis historien var skrevet av noen andre som mestrer skarpt språk bedre. Jente, anonym for min del ble altfor åpenbart, flatt og hadde altfor lite utvikling. Håper jeg velger en bedre thrillerbok neste gang.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er selskap hos grosserer Werle i forbindelse med at sønnen, Gregers, har kommet hjem. Til stede er også Gregers’ barndomsvenn, Hjalmar Ekdal. Han føler seg uønsket av grossereren, og utilpass i det gode selskap. Selv lever han med konen, Gina, og datteren, Hedvig, i trangere kår. Ekdals leier ut rom for å få det til å gå rundt, og da Gregers ryker uklar med faren, flytter han inn i et ledig rom hos barndomsvennen. Gregers skjønner fort at Hjalmar er uvitende om hemmelighetene som de to familiene har. Han mener at vennen har rett til å høre sannheten. Dermed er dramaet i gang!

Et glimrende verk, som er viden kjent.
Leses sammen med The Ibsen Book Club.

Leser ut fra omtalen din at du liker boka, og er enig i mye av det du skriver.
Som nevnt synes jeg det er mye bra her, både skrivestilen og at vi ser historien med Nis øyne, men for min del manglet den en del for å nå helt opp.

Tja, kanskje det? Kanskje ikke direkte et budskap, men å sette handlingen inn i en samfunnsmessig sammenheng?

For mye om to gretne gamle gubber som er særlig gretne mot hverandre når de møtes og drikker whisky. Lavt spenningsnivå selv om det er et par uventete vrier mot slutten. Alt i alt blir det likevel for kjedelig.

Kom nettopp over denne artikkelen «How David Foster Wallace Anticipated Netflix’s Digital Gatekeeping» fra 01.11.21 på Litterary Hub.

Vi har kommet til 80-tallet. Jespers mor, Maj, er død og begravet. Nå er Jesper og søsteren, Stine, alene, men de er voksne. Stine er lege, mens Jesper kun har noen få piano-elever. Han lever på Trude, noe hun begynner å bli lei av. De snakker ikke ordentlig sammen lenger. Selv Jostein, Jespers barndomskamerat, er ikke hva han en gang var. På avstand observerer forfatteren det hele.

Nok en god bok, men synes den blir litt omstendelig innimellom.

Jeg ble sett og valgte livet er en fortelling fra eget liv av Erland Jensen Boneng. Erland er en god venn av meg, men jeg vil gjerne likevel si noen ord om denne boken.

Erland har opplevd mye vondt i livet og var i 31 år rusmisbruker. Han har sittet 16 år i fengsel, og var fryktet av dem som kjente ham fordi han kunne bli veldig sint. Han var også kjent for å gå med øks og var i Elverum kjent som "øksemannen". Etter to hjerteinfarkt og kreft var han nedbrutt og ødelagt av narkotika. Men da skjedde det som er så fantastisk. Erland gikk med på å reise til Evangeliesenteret for å bli rusfri. Der møtte han Jesus og ble en kristen.

I dag er Erland et av de vakreste menneskene jeg kjenner. Han er alltid glad, noe som er utrolig sett på bakgrunn av alt det vonde han har opplevd. Men enda mer respekterer jeg ham for hans store omsorgsevne og evne til å se mennesker. Jeg ble kjent med Erland ikke så lenge etter at han kom på Evangeliesenteret, og jeg har alltid stolt helt på ham. Han er en god venn og en mann jeg vet jeg kan være trygg på. Og så har han veldig gode klemmer.

Det har vært veldig sterkt å lese boken hans. Noe av det han har opplevd har han fortalt meg i løpet av de 10 årene jeg har kjent ham, andre ting var nytt for meg. Men jeg sitter igjen med sorg over hva han har måttet gå igjennom og en enorm respekt for mennesket Erland.

Jeg deler dette fordi jeg gjerne vil at flere skal få lese denne boken. Den har en sterk historie og et stort vitnesbyrd om hva Jesus kan gjøre i enkeltmenneskers liv. Du kan ta kontakt med Erland på Facebook, eller ta kontakt med meg så skal jeg videreformidle forespørselen. Det er ikke en tykk bok og den er lettlest. Men du sitter igjen med en stor glede over hvilken forandring Jesus kan gjøre for noen som har det veldig vanskelig.

Min også!

Bokas hovedperson er fra Zanzibar. Med god hjelp kom han til England, og fikk både oppholdstillatelse og studieplass. Underveis i studiet, møter han britiske Emma, og de blir et par. Emmas foreldre er utpregede rasister, og forholdet til «svigersønnen»blir ikke bedre av en uplanlagt graviditet. Det unge, ugifte paret får god hjelp med datteren, og det trengs, for de er begge overveldet av ansvaret.
Emma synes det er veldig rart at besteforeldrene på Zanzibar ikke tar mer kontakt. Det virker som at de ikke vil ha noe med dem å gjøre. Barnefaren svarer unnvikende på alle spørsmål om dette. Han kan godt fortelle glorifiserte historier fra fortiden, men nåtiden er tabu.
Så kommer muligheten for å besøke hjemlandet, noe som snur opp ned på alt.

Fengende og spennende om kulturforskjeller og utvandring.
Forfatteren fikk Nobels litteratupris i år.

Igjen fornøyelig fra Eikemo

Rett inn på ønskelista!

Rød selvbiografi er en mesterlig gjenfortelling av den greske myten om Herkules og Geryon. Carson har oppdaterert myten til nåtid og formidler en rå og sart verden. Om kjærlighet, sorg og identitet i verseform.

Vanessa er 13 år da hun møter 50 år gamle Gabriel Matzneff, kalt G, første gang. Det er moren som introduserer dem for hverandre til tross for at han er en kjent pedofil. Han er også en anerkjent forfatter, og dermed «godtatt» at mange. Ikke lenge etter deres første møte, kommer brevene. Av og til flere om dagen. Vanessa føler seg forlatt av faren, selv om han absolutt ikke var en god far, og føler seg sett av G. Hun faller pladask, og de to innleder et usunt forhold. Etterhvert begynner han også å skrive om forholdet deres, og langsomt mister Vanessa seg selv.

Boka er en rystende fortelling, som tydeligvis ikke er enestående i Frankrike. Den fikk faktisk fram en lovendring; at forhold med så unge uansett blir regnet som voldtekt. Tidligere har overgriperne gjemt seg bak utsagn fra ofrene om at de tross alt samtykket til det hele…

Vi har alle hørt historien om den fantastiske Helen Keller, men talegaven hun fikk, kom fra Norge. På en fattig husmannsplass i Valdres, vokser Ragnhild opp. Da hun som fireåring får skarlagensfeber, mister hun både syn og hørsel. Først som fjortenåring får hun skolegang på en spesialskole på Hamar. Læreren hennes er leken, og lærer Ragnhild å snakke med en spesiell metode. Da nyheten når USA og Helen Keller, blir hun som besatt. Hun har så mye hun vil si, og nå kan hun endelig lære å snakke!

En utrolig interessant og fascinerende historie, som fortjener å bli lest.