Bokelskere.no

?

Leser som vanlig flere bøker, men denne helgen kommer jeg til å prioritere La Storia / Historien av Elsa Morante. Som jeg skrev i lesehelg-tråden for et par uker siden, var det litt skummelt å lese en gammel yndlingsbok på nytt, men den er like god i dag som da jeg leste den i på norsk i 1985. Og den italienske originalutgaven er enda bedre!

Har også så vidt kommet i gang med romanen Titale frafalles av en annen italiener, Claudio Magris. Har likt de tre bøkene hans jeg har lest, så har forventninger til denne. Den handler om en rikmann i Trieste (forfatterens fødeby og der han i dag er professor ved universitetet) som samler krigsgjenstander og oppfører et krigsmuseum, men også om den vestlige kulturens historie. Spent på denne.

På øret blir det enten en novelle i CivilWarLand in Bad Decline av og med George Saunders eller et dikt i Dearly av og med Margaret Atwood.

God lesehelg!

Hvordan kunne Og dagen varer lenger enn et århundre gå under radaren?!

Mine stemmer går til:

• Nattens brød av Johan Falkberget
• Dvergen av Pär Lagerkvist
• Det året Richardo Reiss døde av José Saramago
• Hundre års ensomhet av Gabriel García Márques
• Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatow

Enig med deg - ble litt skuffet over denne. (Terningkast mellom tre og fire fra meg) - Synes ikke den holdt mål når det gjelder "språkdrakt" heller - perioden rundt år 1000 bommet mye på ordvalget synes jeg...

Gjennom tre generasjoner følger vi fortelleren og hans familie. Stedet er Aleppo, og det er en by som har gjennomgått mye. Fortellerens onkel er homofil, og det er en legning som er livsfarlig å utøve i Syria. Sawsan, fortellerens søster, er flørtete og uredd, men også hun blir kuet av regimet til Hafez-al-Assad, og senere sønnen, Bashar, som fremdeles sitter ved makten. Familien ødelegges sakte, men sikkert.
Det er en interessant og viktig historie. Dessverre synes jeg den er vanskelig å få tak på. Skifte av tidsrom skjer ofte i løpet av et avsnitt, og jeg har flere ganger måttet lese om igjen for å få med meg sammenhengen. Ukjente personer dukker også plutselig opp, noe som også er en utfordring. Det hele blir ganske deprimerende.

Ja, Stranger skriver godt. Det virker som vi er enig i det meste når det gjelder denne :-) Har bare lest én bok av ham tidligere, mnem, som jeg synes er enda bedre.

Utrolig mange fantastiske bøker og forfattere! Mine stemmer går till:
Baron Wenckheim vender hjem - László Krasznahorkai
Deptford Trilogy - Robertson Davis
Infinite Jest - David Foster Wallace
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
På sporet av den tapte tid - Marcel Proust

Her er mine fem beste:

• Dsjamilja - Tsjingiz Ajtmatov
• Hundre års ensomhet - Gabriel Garcia Márquez
• Klosterkrønike - José Saramago
• Margfolket - Keri Hulme
• Nattens brød - Johan Falkberget

Romanen er handlingsdrevet til tusen, med en god nerve hele tiden. Som voksen har Mikael begynt å tvile på sine egne minner, kan de være løgner?

Ane Riel har vært et navn jeg har lagt mer til i de siste årene. Bøkene hennes virker mørke og spesielle. Boka Beist var den som fristet mest av henne. Man må jo starte et sted.

En hjelpende hånd
Beist er om to nabogårder fra en annen tid, som får et anstrengt forhold til hverandre, etter hvert. Etter en tjeneste, blir faren til Mirko og nabokona enige om at Mirko kan hjelpe til på gården deres, så lenge de har bruk for det. Mirko er kanskje ung, men oppvakt og svært oppegående gutt. Han blir straks bergtatt av Danica, nabokonas datter, selv om aldersforskjellen er stor. Han blir skuffet da hun gifter seg med en mann som kommer på gården. Han er en svær arbeidskar som heter Karl. Han virker noe arrogant og egoistisk. Danica gifter seg med ham til tross for at hun ikke er forlesket. Sammen får de sønnen Leon, og Danica merker at han er noe annerldes enn andre barn. Derfor velger hun å holde ham hjemme for å skjerme ham. Han vokser raskt og er svært sterk til hans unge alder. Han blir derfor noe voldsom og brå, siden han ikke klarer å styre musklene sine helt som han skal. Det er bare Mirko som klarer å håndtere ham og de to får et spesielt forhold. Under en storm skjer det en tragisk familiehendelse, og Mirko får et større ansvar enn han noen gang har hatt.

Vet ikke hva jeg forventet av romanen Beist. Har egentlig sluttet med forventninger fordi det har en tendens til å ødelegge så mye. Men syntes det ble en helt annen bok enn det baksideteksten fortalte. Romanen begynte ikke å bli gjenkjennelig etter tre hundre sider og før den tid var det nesten som å lese en helt annen bok, noe som var litt underlig. Det er ikke mye action eller fart i denne romanen, da det er en karakterdrevet historie. Det var fint å lese om en annen tid, og om svært forskjellige karakterer i samme handling.

For mye kiosklitteratur i en roman
Dessverre var denne romanen for pornografisk. Det er jo vanlig i fleste bøker, men når det er pornografiske scener i omtrent hvert kapittel, overdøver det historien og interessen. Det ble for mye såkalt trekantdrama og sjalusi. Noe som er synd for selve hovedkjernen i handlingen var god nok i utgangspunktet, og trengte ikke krydder. Det ødela mye av spenningen. Ville heller lese mer om Mirko og Leon som nesten oppfører seg som brødre og deres utfordringer i livet, men det ble ikke så mye av det. Det ble for det meste overdøvet av mange andre hendelser og lange tilbakeblikk i fortiden. Og får man vite hva de egentlig flykter fra?

Riel ble inspirert til å skrive denne boka på grunn av en gutt som ble født i Berlin i 2004, som også vokste ganske raskt og var svært sterk i ung alder. Boka er ikke om ham på en noe som helst måte, bare en fiktiv variant, fordi hun ble så fascinert av denne gutten. Interessant tema og kjekt å lese om noen som var annereldes, men likte de 150 siste sidene enn resten av boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg så også i en eller annen omtale denne forklaringa på presensbruken, og det gir mening?

Langt inn i boka var den uvant å lese, svært sjelden at så mye er utelatt, slik at du sjøl mer eller mindre må fylle "hullene". Men når jeg etter hvert kom inn i det så likte jeg det godt. I en annen omtale er det antyda at en bør lese boka på nytt, andre gangs lesing kan gi en enda bedre opplevelse enn den første. Så langt tror jeg ikke jeg går, har for mange andre bøker som jeg har lyst til å lese. Men kan tenke meg å lese andre bøker av Helle Helle en gang, kanskje Bob, eller den med de som treffes på joggeturer i skogen, den ville passe bra med mine fritidsinteresser!

Så bra. Skal bli spennende å komme i gang med avstemningen!

Er det for sent å foreslå flere? Hvis ikke vi jeg slå et slag for ytterligere tre sterke og produktive kandidater med romaner, noveller og essays på samvittigheten: László Krasznahorkai, 1954– (Ungarn), Stig Sæterbakken 1966–2012 (Norge) og David Foster Wallace 1962–2008 (USA).

Vanskelig å velge bare én bok av hver av de to førstnevnte, men jeg lander på Krasznahorkais roman Baron Wenckheim's Homecoming, som kom på engelsk i 2019 (norsk tittel: Baron Wenckheim vender hjem), og S-trilogien til Sæterbakken som utkom samlet i 2007 og består av romanene «Siamesisk» (1997), «Selvbeherskelse» (1998) og «Sauermugg» (1999). Når det gjelder Wallace er det enkelt, romanen Infinite Jest (1996).

Er det for sent å foreslå flere? Hvis ikke vi jeg slå et slag for ytterligere tre sterke og produktive kandidater, alle med en rekke romaner, noveller og essays på samvittigheten: László Krasznahorkai, 1954– (Ungarn), Stig Sæterbakken 1966–2012 (Norge) og David Foster Wallace 1962–2008 (USA).

Vanskelig å velge bare én bok av hver av de to førstnevnte, men jeg lander på Krasznahorkais roman Baron Wenckheim's Homecoming, som kom på engelsk i 2019 (norsk tittel: Baron Wenckheim vender hjem), og S-trilogien av Sæterbakken som utkom samlet i 2007 og består av romanene «Siamesisk» (1997), «Selvbeherskelse» (1998) og «Sauermugg» (1999). Når det gjelder Wallace er det enkelt, romanen Infinite Jest (1996).

Ponyboy er 14 år og yngst av tre brødre. De er foreldreløse, og de to eldste brødrene jobber, så Pony kan få fullføre skolen. Han er smart, og elsker bøker og film. Pony og brødrene er en del av Grease. Det er en gjeng, og fienden er Sossene, som er rike bøller. De to gjengene sloss ofte, og en kveld går det hele over styr.

Denne leste klassen da jeg gikk på ungdomsskolen på 80-tallet, og det var en sterk leseropplevelse. Husker bare bruddstykker, så det er artig å ta den fram igjen nå da jeg ble utfordret til det.
Forfatteren var faktisk bare 17 år da hun skrev boka, som også er filmatisert.

Ei av dei betre bøkene til Fløgstad, nesten like bra som Grense Jakobselv og noko under Dalen Portland og Fyr og flamme. Ein kollektivroman frå tungindustrien, menneska og lagnadene deira, og mykje om industriselskapet Union Carbide og korleis selskapet har drive rovdrift på natur og arbeidarar.

Emelie er en privilegert jente. Moren leder en av Sveriges mest suksessrike bedrifter. Som moren, skal Emelie overta når hun blir voksen. Det har ikke Emelie særlig lyst til. Hun vil heller game med venninnene, men det er ikke godt nok for moren. Hadde det enda vært tennis… Det hjelper ikke at faren er på Emelies lag; moren får alltid siste ord.
Etter enda en krangel med moren, forsvinner Emelie sporløst. Politiet finner blod og sæd det hun sist ble sett, men ingen Emelie. Blodet er hennes, sæden fra en unggutt, som er fra et helt annet samfunnslag enn Emelie. Han nekter for å ha vært på stedet, og politiet har ikke nok bevis til å fengsle ham.
Ti år senere, i 2019, oppretter Karlstadpolitiet en avdeling som skal granske gamle, uoppklarte saker. Skliende på ei fjøl, kommer tidligere FBI-agent, John Adderley, til Karlstad. Han har nettopp vitnet mot et narkotikakartell i Baltimore, og har blitt innlemmet i vitnebeskyttelsesprogrammet. Han vokste opp i Sverige, og nå er han tilbake som Fredrik Adamsson. At han har baktanker med returen til moderlandet, kommer snart for dagen, og det blir etterhvert vanskelig å holde på den nye identiteten.

Grei spenning med litt kulturkrasj, når en amerikaner møter svenske tilstander. Hovedpersonen virker nok derfor ganske usympatisk sett med skandinaviske øyne.

Første bok i ny krimserie.

Oversettelsen er til tider under pari, med direkte oversettelse fra svensk. Det fungerer ikke så godt. Flere navn plassert på feil sted også, så boka hadde hatt godt av en runde til i språkvasken…

Spennende thriller, noe av det beste jeg har lest i år

Gleder meg til avstemningen! Egentlig er jeg ikke så begeistret for lister av typer «bøker du må lese før du dør». Men nominasjonene setter tankene i sving og gir nye impulser. All ære til deg, Harald.