Bokelskere.no

Kjempefin bok å lese med barn 2-6 år gamle - anbefales!

Noen ganger er en god, gammeldags spøkelseshistorie det man trenger.

Jeg leser ikke horror for å bli skremt, for når man når en viss alder, er det lite som påvirker. Nå ser jeg heller etter horror med god historie, dyster stemning og kanskje inneholder noen creepy scener.

Isolert og klaustrofobisk sted
Handlingen er fra 1860 og tjuefire år gamle Elspeth Swansome ankommer Scottish island of Skelthsea som er et øde og småtrist sted. Båt til fastlandet drar til faste tider og sjeldnere da det er værkrevende sesonger. Det er et sted hvor alle kjenner alle da det ikke er mange innbyggere. Elspeth har søkt og fått jobb som barnepike for ni år gamle Mary. Mary har sluttet å snakke etter at tvillingbroren William døde. De andre håper at Elspeth vil gjøre underverker og kanskje få jenta til å åpne seg for omverdenen igjen. Hvordan William døde, er det ingen i huset som vil snakke om. I huset opplever Elspeth en trykkende stemning, og ofte føler hun at hun ikke er alene, når hun egentlig er det. Og hvorfor hater den ene hushjelpen Greer henne? Hvem står utenfor døren hennes hver kveld og nynner den samme, uhyggelige melodien? Etter hvert gir både huset og stedet henne klaustrofobi. Klarer hun å holde ut og vil hun få jenta til å snakke? Er hun stum på grunn av brorens død, eller skjuler hun noe?

Ikke nok med det. Av og til hører Elspeth en slags plystring. Er det på grunn av vinden? Kommer det fra sjøen, og er hun den eneste som hører det? Er det noe hun bør bekymre seg for?

Netley er debutant og boka ble utgitt i fjor. Den er ikke så godt synlig, men fortjener flere lesere hvis man liker horror i gammeldags stil. Som nevnt, det er ingenting som er nifst eller skremmer lenger. Spesielt ikke når man nærmer seg førti år og er oppvokst med horror og slashere. Men Netley skriver godt for hun får frem de gotiske elementene på en troverdig måte. Noen ganger er det nesten som å befinne seg på det småtriste stedet og føle på spenningen mellom karakterene. Liker også godt forholdet mellom henne og hushjelpen Greer som er meget anspent og man lurer på egentlig hvorfor. Er det på grunn av at hun er ny, er det sjalusi eller noe annet? Man blir nysgjerrig på de fleste man leser om, også de som ikke tilhører familien. Er også svak for familiehemmeligheter.

Creepy nynning
The Whistling byr ikke på noen original historie, men det er jo uansett vanskelig å finne i vår moderne tid, men likevel er dette en god historie som tar oss med tilbake i tid, byr på en mørk og dyster atmosfære og den har også noen creepy scener. Ikke at jeg - måtte - legge - meg - med - lyset - på - scener, men noe småuhyggelige er det, spesielt de scenene med den nynningen. Hadde ikke orket at noen nynnet den samme melodien utenfor min dør hver bidige kveld.

Fin horror med mye stemning og gode karakterbeskrivelser. Fikk bare ikke helt sansen for slutten da den ble noe åpenbart og veldig hastverkaktig. Det ødela noe av den krypiske stemningen jeg likte så godt tidligere i boka. Savner å lese avslutninger som gir meg gysninger. Revival av Stephen King er en av de mest gyselige avslutningene jeg har lest de siste ti årene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tusen takk for invitasjon. Det skal jeg selvfølgelig gjøre. Kjekt at noen setter i gang et prosjekt som alle får være med på. =)

Handlingen er lagt til 1967 og baserer seg på en virkelig hendelse. Det starter med at to venninner, Eli og Kristin, er på vei hjemover fra skolen. Disse to jentene er begge outsidere på skolen. Nå har de funnet hverandre og henger ofte sammen.

Mot kvelden er Eli ennå ikke kommet hjem. Politiet varsles og en stor leteaksjon settes i gang. I nærheten ligger et stort skogsområde som grundig gjennomsøkes. Først etter to dager finner man det første sporet. Et stykke oppe i en trapp som er bygd oppover en bratt skråning, henger Eli sin skoleveske. En politihund finner liket av den savnede jenta i skogen innenfor. Armene hennes er bundet rundt et tre og kroppen er påført en rekke knivstikk.

Etterforskningen peiler raskt inn en aktuell gjerningsmann. 21-åringen Arne betraktes som mentalt tilbakestående. Store deler av dagene ferdes han på sykkelen sin målløst omkring i byen og i skogen. Arne har også tidligere vært i kontakt med politiet. Han er sterkt opptatt av jenter, drømmer og fantaserer om dem, men blir alltid stående skuffet tilbake. Arne blir hentet av politiet og brakt inn til forhør. Hans første forklaringer er sterkt farget av møtet med jenta og stemmer overens med opplysningene fra pressen. Men så forandres alt totalt. Han forteller at denne dagen hadde han syklet rundt i byen. Dette samstemmer også med vitneforklaringer som politiet har samlet inn.

Nå retter politiet søkelyset mot venninnen Kristin, den siste kjente som hadde vært sammen med Eli. Hun har allerede forklart at de to jentene skiltes utenfor høyblokka der Eli bodde. Men stemmer dette? Det var langt senere Kristin kom hjem denne dagen. I forhør serverer Kristin først den ene historien etter den andre. Men alle blir der fort slått hull på. Langsomt nærmer forklaringene hennes seg den bratte trappa og skoleveska. Hun blir tatt med på åstedsbefaring og en fortelling om den grusomme handlingen kommer etter hvert fram.

Men har vi lesere fått den plausible forklaringen på at dette stemmer? Kanskje ikke, men det har vel heller ikke vært forfatterens mål. I kapitlene som følger, hører vi om Kristins konfirmasjon og bekjentskapet hennes med en svært kristen venninne. Dette bringer tankene hen på spørsmålet: hva er ondskap? Ved slutten av boka hører vi at Arne og Kristin hver for seg er blitt anbrakt på en institusjon.

En gripende bok. Man må vel kalle dette for krimbok selv om det er mangler eller hull i politiarbeidet. Hovedfokuset er lagt på de to potensielle gjerningsmennene, på publikums holdninger (sladder rundt hendelsene) og til slutt på de berørte familienes, særlig mødrenes, reaksjoner.

Lærerikt og glimrende skrevet, vinner av Augustprisen, Sveriges beste skjønnlitterære bok i 2021

At man aldri lærer! Jeg lot meg lure av positive omtaler og fikk denne boka i hus da den var på tilbud i Bokklubben. Nytt bekjentskap i krimsjangeren var kanskje verd å teste ut, tenkte jeg. Så feil kan man ta. Sidetallet (600+) burde ha vært en advarsel, men nå har jeg altså kommet meg gjennom hele mursteinen, som ble ulidelig langdryg etter hvert.

Spennende historie, men når detaljerte beskrivelser av landskap, vintervær og føreforhold i Alpene tar såpass stor plass som her, blir det nesten komisk. Leseren skjønner uhyggen uten å få servert fjellskrenter, snøstorm og sluddbyger på annenhver side. Når vi i tillegg har en hovedperson som tåler å bli banka opp, hengt og forgifta i løpet av få dager, og så etter kort tid stavrer seg ut av sjukesenga for å fange skurker, blir det for mye action for meg.

Jeg har altså tilbrakt flere dager med Minier i mars 2022, men lover at det ikke skal gjenta seg. Nå trenger jeg noe lettbeint og lettlest - Paasilinna ligger lagelig til i hylla!

Handlinga i boka foregår i et lite kystsamfunn i Sverige. Tidlig i boka blir vi presentert for forskjellige familier som bor her. Felles for dem er at forholdet til ektefellen er mindre godt. Så skjer det at en av disse familiekvinnene forlater huset sitt en stormfull natt og kommer ikke tilbake. Kvinnen er Agnes. Hun er lærerinne på stedets skole og er godt likt. En stor leteaksjon settes i gang – resultatløs.

Samtidig som dette skjer, flytter en ny mann til stedet. Hans navn er August Strindberg. Han kommer fra Stockholm der han har jobbet med finanser. Nå ønsker han å åpne en bruktbutikk. Til butikklokale kjøper han en bygning som tidligere har vært benyttet som begravelsesbyrå. Til å bo i leier han et annet hus som på folkemunne blir kalt «frysehuset». Mange år tidligere ble et partert lik funnet i husets fryseboks.

Politikvinnen Maria spiller en stor rolle i etterforskningen om hva som kan ha skjedd med kvinnen Agnes. Maria selv lever i et svært vanskelig ekteskap. Ektemannen Paul bruker ofte vold mot henne når han er i humør til det. At også Agnes hadde ekteskapsproblemer, var det ikke så mange som visste om. Man hadde lagt merke til at i den siste tiden hadde hun virket ganske forandret, nærmest forelsket. Hva som her hadde foregått, kommer til å bli et ytterst viktig punkt i etterforskningen.

Handlinga i boka veksler mellom forskjellige ståsteder. Synsvinkelen ligger hos ulike personer. I tillegg får vi flere ganger utdrag fra en dagbok som Agnes har skrevet. Dette betyr at vi lesere ofte vet mer enn politiet selv. Framdriften i etterforskningen virker noe langtekkelig, til tider nærmest statisk der den dveler ved ulike detaljer.

Gjennombruddet for politiet kommer først da en gammel mann fra stedets eldrehjem åpner seg og forteller om sine observasjoner kvelden da Agnes forsvant, observasjoner knyttet til huset der August skal åpne son butikk. Motivet er å finne i Agnes’ egen opptreden den siste tiden. Kjærlighetsforholdet hun inngikk, kan virke nærmest sjokkerende. Slik følte i hvert fall drapsmannen hennes det da han gikk til ytterligheter for å redde sitt eget avkom.

Boka er ganske snedig bygd opp. Mange detaljer føyer seg inn i hverandre. Men for meg virket det hele litt for oppkonstruert.

Enig med deg i at kvaliteten varierer. Som jeg skrev i lesehelgtråden i forrige uke, har jeg likt noen av bøkene hans veldig godt og andre ikke noe særlig. Etter min mening er Tilintetgjørelse en av de beste. Akkurat ferdig med den, og det ble en sterk femmer på terningen.

Hva synes du om Natten. Søvnen. Døden. Stjernene? Fantastisk bok, synes jeg. Leste den i høst og ga den en sekser på terningen :-)

Regner med å lese ut Tilintetgjøre av Michel Houellebecq i dag. Og så har jeg begynt på en ny, italiensk lydbok, nemlig La straniera / Fremmede jeg kjenner av Claudia Durastanti.

På øret har jeg også så vidt kommet i gang med en ny bok, denne gangen The books of Jacob av Olga Tokarczuk.

Ønsker alle en god lesehelg!

Boka skal være en skildring fra Oslo mot slutten av 1900-tallet. Vi beveger oss først og fremst i innvandrermiljøer, blant sikher og muslimer. Men også en sentral person fra forfatterens tidligere osloromaner, overklassegutten Hauk, har en sentral plass. Det er Hauk boka starter med. Han oppsøker noen innvandrergutter og fær dem med på et brekk som han betaler dem godt for. Men hva Hauk egentlig driver med, er ellers uklart.

Først og fremst handler boka om Amar. Han tilhører en indisk familie som er sikher. Men etter hvert bryter han med dem og blir medlem av en muslimsk moské. Her får han opplæring til å bli en god muslim. Grunnen til bruddet hans skyldes nok først og fremst mannen Dharam. Han er valgt som leder for sikhene. Amar vet at denne mannen som har tilegnet seg en stor rikdom, egentlig tjener pengene sine på svært fordekte forretninger som omfatter alt fra narkotikahandel til bordelldrift.

I begynnelsen av boka holder Dharam bryllup for sin datter. Alt er storslagent, med mange gjester. Amar selv har i mange år vært forelsket i Preeti, og det virker som om det er gjensidig. Nå viser det seg at Preetis ektemann låser henne inne i leiligheten og overvåker henne på alle måter. Men det lykkes Amar å få en kort samtale med henne. Etter det klarer han å bryte seg inn i leiligheten hennes og ta med seg Preeti, som har tydelige merker etter slag og annen vold, og få henne inn på et krisesenter. Men da han etterpå skal besøke henne, er ikke Preeti der lenger. Ektemannen har vært og hentet henne hjem. Senere får han høre at Preeti er død. Hun har hoppet ut fra den innelåste leiligheten.

Blant muslimene har Amar en svært god venn, Fazal. Men nå har Amar blitt bekymret for vennen som har blitt mer og mer ytterliggående. Fazal er på vei til en treningsleir i Syria, men før han kommer så langt, blir han funnet drept. Trolig er det Dharam og hans menn som står bak. Fazal var nemlig med Amar og satte fyr på et uthus der Dharam oppbevarte mange av sine kostbare skatter. Fazal hadde flybillett til Østen. Nå bør kanskje Amar overta denne billetten .........

Handlinga i boka virker litt platt og ikke særlig overbevisende. I starten på boka får vi en temmelig lang utgreiing om sikhenes skikker. Dette bærer nærmest preg av en oppramsing og er neppe særlig interessant for de fleste leserne.

Hun er middelaldrende nå, og lever av å oversette bøker. I tillegg skriver hun selv en bok; historien om henne og forholdet hun en gang hadde til en mye yngre mann. Prosjektet overvelder henne, og hun vet ikke om hennes minner om dette forholdet egentlig er ekte.
Nydelig språk, og veldig annerledes. Selv om det på en måte er lite handling, er den interessant og man er spent på hvordan forholdet var, hvordan det utviklet seg, og hvorfor/hvordan det tok slutt.

Mitt valg av månedsbok i Elidas1001-lesesirkel, der tema er kvinnelige forfattere.

As he was walking through Regent’s Park—along the path he always chose, among the many—Jasper Gwyn suddenly had the clear sensation that what he had been doing every day to earn his living no longer suited him.

Mentre camminava per Regent’s Park, Jasper Gwyn ebbe d’un tratto la limpida sensazione che quanto faceva ogni giorno per guadagnarsi da vivere non era più adatto a lui.

Fra Mr. Gwyn av Alessandro Baricco

Jo. Men er ikke du enig i at når man på forhånd skjønner hvordan det kommer til å ende, så blir innholdet noe kjedelig eller "tamt".

"Tam" er kanskje ikke det helt rette ordet. Det jeg mener at man på forhånd kan forutse hva som kommer til å skje. Det må kanskje bli sånn når innholdet er bundet opp rundt sagn og har en slags nasjonalromantisk atmosfære over seg. Altså, når sagnet sier at sånn og sånn kommer det til å gå, så vil dette ufravikelig komme til å skje før eller senere. Følgelig blir det ikke rom nok for overraskelser.
Ellers, fint at du påpeker sammenblandingen Hekne/Kvikne. Jeg har nå forsøkt å rette dette.

Jeg synes Nora Ikstena har skrevet en veldig tankevekkende bok. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det må ha føltes å leve i et okkupert land, men med denne romanen får en en anelse. Når vi når midten av 80-tallet nærmer vi oss en slutt på historien, og for en slutt.