Bokelskere.no

Godt å høre at vi er enige. =) Selv har jeg lest bare noen få Myron bøker, og synes ikke det gjør noe at man ikke har lest den serien før man leser Win. Synes Myron var en noe kjedelig karakter.

Jeg leser så godt som aldri krim, men dette høres ut til å kunne være en fin avveksling. Skjønner at det dreier seg om flere bøker; en serie som bør leses etter hverandre?
Håper ikke de er for gufne og bloddryppende for en sart sjel!

His name was Joseph, but for years they had called him Panenka, a name that was his sadness and his story.

Fra Panenka av Ronan Hession

Velskrevet, humor som fungerer

En nydelig historie om disse to brødrene, som holder tett sammen i voksen alder

Leste ikke ferdig, det ble for kjedelig

Jeg har kommet til kapittel 12 - A map of the end of the world. Hører på lydbok mens jeg maler hus og storkoser meg. Jeg begynner å ane sammenhengen mellom de to verdnene, men kan jo ta helt feil.

Johanne studerer litteraturvitenskap i Trondheim. Søsteren hennes, Aina, går siste året på videregående i Oslo. Hun har blitt superkjent som bloggeren «AiMaSa». Aina er søt, sjarmerende, og et naturtalent på fiolin. Nå skal hun være med det norske bandet, «Ask for October» på Europaturné. Johanne er ikke begeistret, for Aina er forelsket i gitaristen i bandet, og Johanne vet at han er farlig. Hun klekker ut en plan om å følge bandet som journalist, og får dekket oppdraget via Medietilsynet. Problemet er at Johanne ikke har skrevet et ord da turnéen er over. Boken er forklaringen på hvorfor og hvor pengene har blitt av.

Sterk ungdomsbok om angst, skyld, søskenrivalisering, musikk, vennskap, overgrep og tilgivelse.

Coben er mest kjent for sine enkeltstående thrillere, men han har skrevet noen serier også. Han har skrevet en serie om Myron Bolitar, og han har også så vidt begynt på to andre serier: nemlig Wilde og nå Win. Noen kjenner kanskje igjen Win fra Myron Bolitar serien?

En mann som vet hva han vil
Fremdeles liker jeg Cobens enkeltstående thrillere best hvis jeg måtte velge, for synes de er mer avhengighetsskapende og fenglsende. Likevel er jeg glad for å ha lest Win for det ga mersmak. Han beskriver seg selv som en slags Batman. Han kommer fra en rikmannsfamilie og bor på godset sammen med sin far. Han har råd til hva som helst, og kan gjøre hva som helst når han vil. Han er også glad i vakre kvinner som han treffer gjennom en superhemmelig sexapp. Han er en mann som vet hva han vil. Han tar også ofte loven i egne hender, gjerne med vold.

Denne gang er han selv halvveis i trøbbel. Han blir fraktet av noen til en penthouse og der finnes et berømt maleri som er blitt stjålet fra godset, og en koffert med Wins initialer på, er blitt funnet. Mannen Ry Strauss, som eier leiligheten, er død, og Win har en mistanke om at han er en av kidnapperne til Patricia. Patricia er Wins søskenbarn. For mange år siden ble Patricia kidnappet og noen måneder senere, klarte hun å rømme fra Skrekkskuret i skogen, men kidnapperne hennes ble aldri identifisert. Ry Strauss skal også være en av de skyldige i en sak som skjedde for mange år siden. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser om denne døde Ry Strauss i håp om å renvaske seg selv og kanskje gi Patricia fred.

Ikke alle kommer til å like denne karakteren
Win er kanskje ikke en bok eller en karakter for alle da han er noe annerledes. Han vet at han har mye penger, og har mulighet til det han vil, og er ikke redd for å vise det, heller. Han er en fyr som går veldig i mot janteloven, noe som kan bli klysete å høre på for enkelte. Men jeg syntes det var forfriskende. Selv er jeg en smule lei av å lese om antihelter som virker å være skinnhellige, så det var forfriskende å lese om en karakter med en annerledes personlighet. Men advarer om at det kan bli for mye for enkelte, men jeg syntes bare det var festlig. Win minner meg om en blanding av Bruce Wayne (Batman) og Patrick Bateman (American Psycho).

Win er en sprudlende karakter med sine gode og onde sider, og Coben blomstrer med sin kjente, tørre humor. Mysteriet ble noe forutisgbar, men likevel ødela det ikke spenningen eller den gode underholdningen Coben klarer å skape. Leser gjerne mer om Win. Leste noen av bøkene i Myron Bolitar serien, men syntes Myron Bolitar figuren var noe kjedelig. Win er sprekere og vittigere. Så jeg leser heller mer om ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Eg fann boka på boksal, sånn heilt tilfeldig, og det er sjeldan ei bok rører meg slik som denne.

I Himalaya bor en gammel, sliten, og ikke minst, bitter dommer. Huset er stort, men nedslitt og langt fra folk. Helst vil han bare være i fred med hunden sin og kokken, men en familietragedie tvinger ham til handling. Barnebarnet, Sai, som nå er foreldreløs kommer for å bo hos bestefaren hun ikke kjenner. Kokken får ansvaret for å passe på henne, men han har tankene i USA. Sønnen hans, Biju, jobber og bor i New York. Farens syn på sønnens tilværelse er nok mer rosenrød, enn hva som er fakta. Restaurantbransjen er tøff, og Biju har ennå ikke fått «Green Card», noe som gjør livet veldig vanskelig.
Også dommerens fortid bringes til live.

Historien hopper mellom livet til Sai, Biju, og dommerens, noe som gir en god forståelse for hvorfor noen ble, mens andre dro under kolonitiden.

Boka fikk «The Man Booker Prize» i 2006.

Boka handler om livet på Grønland, om sårbar natur og sårbare mennesker. Det er i det hele en sårbarhet som for noen ser ut til å gå over i håpløshet. De økende temperaturen på koden får Grønlandsisen til å krympe. Innlandsisen truer med kollaps. Også blant menneskene merkes dette. Selvmordsraten her er svært høy, høyere enn i alle andre land.

Handlinga i boka er sett gjennom øyne til en ung kvinne. Hun er uten navn i boka. Hun er lesbisk og har nettopp funnet seg en kjæreste, Maliina. Men nå skal hovedpersonen reise ut av landet, til Danmark, til Århus. Her skal hun studere antropologi. Men livet i Danmark blir vanskelig. Grønlenderne med sitt avvikende utseende blir sett ned på. Også studiet oppfattes vanskelig for henne. Eksamen kommer, men hun leverer ikke. I brevene til kjæresten lyver hun og forteller at alt gikk bra.

Boka er delt inn i tre deler. Første del heter «De». Handlingen her avbrytes stadig av opplysninger om folk på Grønland som nylig har tatt sitt eget liv og hvilken metode hver av dem brukte. Andre delen er kalt «Hun». Her går vi inn i et konkret eksempel. Jeg-personen er tilbake på Grønland. Hun har reist fra Nuuk til kjærestens hjemsted. Her får hun møte kjærestens familie. En kusine av Maliina har nettopp tatt livet sitt. Hun klarte det ved tredje forsøk. Den dødes foreldre sitter der helt lamslåtte. Likevel vil ingen snakke om det. Men det vil Maliina. Hun oppsøker sykehus og andre institusjoner og vil ha svar på hvorfor jenta ikke fikk hjelp etter de to første forsøkene. Eneste svaret hun får, tyder på at hjelpeapparatet i landet ikke strekker til.

Samtidig begir hovedpersonen seg inn til stedet som kalles «Blomsterdalen», et naturskjønt området dekket av is og snø og omgitt av høye fjell. Her er det en kirkegård. På gravene står blomster, men det er blomster av plast.

Boka siste del heter «Jeg». Nå er det hovedpersonen selv som er drevet av dødslengt. Det ender med at hun stjeler en bil, setter opp en avsindig fart og slipper rattet......

Denne boka handler til dels om kulturkollisjoner, om forskjeller mellom nord og sør i Skandinavia, og også om forskjeller i tanker og handlingsmåter mellom barn og voksne og til dels også mellom samer og nordmenn/dansker. Men først og fremst handler det kanskje om å finne fram til sitt opphav, noe som i hvert fall her virker svært innfløkt.

I sentrum står jenta Risten. Hun er 7 år da handlinga starter. Hun er vokst opp i en liten bygd nord i Finnmark. Foreldrene er samekvinnen Rihtta og Knut som kommer fra Oslo. Også mormoren er der, og hennes fortellinger kommer til å feste seg dypt i barnesinnet. Disse handler mye om de truende underjordiske som det gjelder å passe seg for. Det eneste hjelpemidlet er å ha noe av sølv i nærheten av seg.

Denne samiske familien består av ganske outrerte, intense personer. Forholdet Rihtta – Knut går ikke så bra. Da Knut møter danske Grethe, flytter han snart med henne til Danmark. De lokker med seg Risten under påskudd om at det bare er en liten ferie de skal på. Men Rihtta fraskriver seg samtidig alt ansvar for jenta. Grethe, som er av et helt annet slag enn den intense Rihtta, insisterer på at Risten heretter skal kalle henne mor. Jenta kan derimot ikke helt t¨le den nye morens noe påtrengende nærhet.

Grethe arbeider med flyktninger. Noen av dem bor midlertidig i kjelleren hennes, deriblant en foreldreløs gutt fra Vietnam som antas å være på Ristens alder. De kommer til å kalle ham for Niels. Også Risten forandrer på navnet sitt. Hun kommer til å kalle seg Kirsten, som er lettere å uttale på dansk. De to barna kommer godt overens. Kirsten innvier Niels i fortellingene hun har med seg fra barndommen om de underjordiske. I strevet med å skaffe seg sølv til beskyttelse oppstår det misforståelser og konflikter mellom barn og voksne. Det går så vidt Niels må ut av huset. Han blir sendt til København der de andre landsmennene hans nå bor.

Det skal ta lang tid før Kirsten og Niels igjen møter hverandre. Da er Kirsten flyttet til den danske hovedstaden. Her studerer hun til arkitekt mens Niels driver en restaurant. Mange år senere er tiden kommet da Kirsten vil reise tilbake på ferie til Finnmark for å gjense sine slektninger der. Mormoren er for lengst død, og Rihtta har nå en svært svekket helse. Kort tid etter besøket dør Rihtta, og Kirsten reiser tilbake til begravelsen. Her (ved å gå igjennom sykehuspapirer) oppdager hun noe underlig som kommer til å snu opp ned på forestillingene om sin egen tilblivelse.

Denne boken er så hendig - uansett hva man skal bruke farger til. Boken får plass i en veske (ca 15 x 11 cm).

"A Dictionary of Color Combinations" er på Japansk (ca. 20 sider), forfatter Sanzo Wada 1883-1967, fargenes navn er på både japansk/engelsk.

I mitt tilfelle å sette sammen farger når jeg skal strikke et design, men liker ikke designerens fargesammensetning. Hvor jeg så denne boken var - Fruity Knitting Podcast.
Intervju med Georgia Farrell (Designer, Designer for Rowan), episode 123.
ca. 39:10 inn i programmet viser Andrea - "A Dictionary of Color Combinations". Det andre intervjuet er 1:05:53 lengre inn i programmet hvor Georgia Farrell forklarer mer om hennes bruk av fargekombinasjonene sine, med henvisning til boken.
(PS! annonsene på YouTube kan jeg ikke gjøre noe med)
https://www.youtube.com/watch?v=KHQ_MkZtalU

PS! Mine henvisninger til intervjuet er bare så man får et innblikk i innholdet i boken.