Bokelskere.no

Når jeg skriver om triologier på bloggen min er jeg veldig usikker på hva som er rett: Bør jeg skrive triologi eller trilogi? Hva er fasitsvar hvis det i det hele tatt er noen? Personlig foretrekker jeg å skrive triologi. Det virker mer norsk, og det høres ikke ut som forenklet sms-språk (hvis dere skjønner hva jeg mener?) Trilogi blir for "engelskaktig" og litt "småsløvt". Muligens det er jeg som er litt gammeldags når det gjelder språk. Hva mener dere? Foretrekker dere triologi eller trilogi, og hvorfor?

Det er ikke ofte jeg blir revet med av forfattere/bøker som blir "overhyped". Har en tendens til å være meget skeptisk, men av og til blir jo nysgjerrigheten for stor:)

Tror ikke det er en del av en serie? Hvis det er Flynn bøkene du mener?
Jeg liker psykologiske thrillere, men syns Gone girl (flink pike) er litt oppskrytt foreløpig. Er jo ikke ferdig med den ennå, men kanskje det er jeg som har lest en del psykologiske thrillere at jeg lar meg ikke fange/overraske så lett?:) We'll see:)

Det er jo oftere helg enn det er uker. I alle fall ... det føles i det minste sånn ... Jaja...
Jeg skal lese ut disse to bøkene hvis jeg får tid: Gone girl av Gillian Flynn (ser vi leser av samme forfatterinne for tiden). Har kommet meg et godt stykke i den og syns foreløpig at den er litt oppskrytt, men grei. Skal også begynne for alvor med og bli ferdig med The Reader av Bernhard Schlink. Og hvis det blir nok tid til overs skal jeg hive meg over The fault in our stars av John Green.

God helg til deg også:)

Gode nyheter!!, blir vel å kindle-one-klikke seg til Bella/Zsadist iløpet av dagen da!
Den gode nyheten er at det ser ikke ut til at det blir brotherhoodstopp med det første, blir vel sikkert bok både om xcor/layla og asail/hvavardenåhunhetigjen + trey/anonym chosen.
Det triste er at ingen av disse historiene eller karakterene kommer i nærheten av den første gjengen. Det skylder jeg på forfatteren.

Gledet meg veldig til denne tredje boka om Odd Singsaker og Felicia Stone. Ble litt skuffet i forhold til de to første bøkene, da jeg synes denne var ganske mye annerledes. Allikevel var det en bra bok, og veldig spennende. God oppbygging av plottene.

Jeg slet ganske mye med å holde oversikt, da det var veldig mye frem og tilbake i tid. En dag før det skjedde, to uker etter det skjedde, fire uker før det skjedde, seks uker etter det skjedde, osv osv. Etterhvert fikk jeg litt bedre grep om dette, men jeg synes fortsatt det var forvirrende.

Hørte denne som lydbok. Trond Brænne var en fantastisk oppleser, og det er synd han er borte. Var litt spesielt å høre på ham såpass kort tid etter at han gikk bort. Hørte denne i bilen frem og tilbake fra jobb, og det gjorde at jeg ofte datt ut av oversikt, jfr forrige avsnitt. Ikke alltid like lett å huske tidsangivelsene fra forrige gang du satt i bilen, og til du skal kjøre neste gang.

De to første bokene til Brekke likte jeg veldig godt, de var annerledes og veldig godt skrevet. Denne boka var også godt skrevet, og jeg blir veldig glad i hovedpersonene. Derfor var det veldig gledelig å høre slutten hvor det ligger lovnader om minst en ny bok med Singsaker! Menneskets natur var annerledes enn de to første, og det gjorde at jeg ble skuffet i begynnelsen. Skuffelsen var pga jeg ventet noe likt som i de to første. Allikevel likte jeg denne boka godt, men litt mindre enn de to første. Gir den en femmer allikevel.

Ser jeg har lydboken liggende...ikke fått lyttet den enda. Virker som samme ideen er brukt fra Rom ved havet, rom i byen - den har jeg lyttet, interessant. Flytande bjørn synes jeg også var god, og for ikke å snakke om Saganatt.

Kostelig, den sammenlikningen med 70-tallsansatte. Naive og troskyldige. Jeg sr den. Montro om det også er derfor hun har plassert dem i Alta -).

Interessant at dere sier det, for det var akkurat Knaus jeg tenkte på da jeg skrev omtale av denne tidligere iår. Det med - å gå så nært at alt blir fjernt og universielt -. Ikke alltid det fungerer, men vi er jo alle maur i universets tue og jeg skjønner tanken med å lengte etter noe større - følelser, lidelser, mening, mål.. Til advarsel er jeg mer enn normalt begeistret for Hjorth og har drevet subjektiv fangirling på blogg i flere år -)

Tredje person Entall er, som også nevnt over, også min favoritt

Utmerket formulert!
Har aldri tenkt på at det er løperen i meg som gjør at jeg er hjorthfan.

Nei, det kan ofte være slik ja....man må liksom "tenne" på en roman, og det gjør man ikke alltid...

Virker som en ganske annen bok, ja, denne er ikke den første jeg ville gitt til unge gutter. Tør jeg si at det nok er en voksen dame-bok? Selv om jeg sjelden liker sånne...? ;-)

Denne likte jeg godt. God spenning hele veien og relativt troverdig. ;-) (Litt gammeldags ungdomsspråk her og der, men det valgte jeg å overse.) Tror jeg skal ta med flere av samme forfatter, i alle fall hvis lydbokversjonene er lest av Kirsti Grundvig. Hun er en av mine absolutte favorittopplesere.