Bokelskere.no

Takk for det - jeg likte denne veldig godt, men hører det er delte meninger. Fant den ganske genial jeg - kan tenke meg denne blir bra på film/TV

Ofte vet man ikke hva som dumper ned i postkassen, og man kan bli lik vis. Det er alltid hyggelig med bokpakker i posten, og samtidig litt skremmende, for man vet ikke alltid hva slags bøker som skjuler seg inn i pakkene. Det er alltid en skrekkblandet fryd og et koselig opplegg i en ellers vanlig og grå hverdag.

Dette er en bok jeg ikke hadde hørt om på forhånd, og det gjør meg ekstra nysgjerrig for ofte blir man lei av å høre om de samme bøkene hele tiden, lenge før de blir utgitt.

Satt på prøve
Alfred er en enslig mann på førtitre år (på baksideteksten står det førtifem, men i innholdet står det førtitre). Han er skilt og sammen med ekskona har han en datter som får bo hos ham i noen dager i uka. Han jobber som lærer og lever et kjedelig, eller et vanlig liv. Alt ettersom hvordan man ser på det. En kollega oppfordrer ham til å prøve nettdating for å få litt krydder i hverdagen. Etter mye nøling velger Alfred å ta sjansen for moro skyld og uten noen som helst forventning. På denne måten kommer han i kontakt med en dame som heter Kitty. Hun virker spennende, rett frem og annerledes. En verdensvant kvinne som vet hva hun vil ha og hva hun liker. Hun og Alfred virker som natt og dag, men hun vekker nysgjerrigheten hans, og de kommer i jevnlig kontakt online. Kitty er leken og liker å sette Alfred på prøve. Underveis sender hun ham forskjellige utfordringer som han lover å gjøre innen en bestemt tid, og etter hvert får han en kontrakt av henne med helt spesielle krav. Kommer han til å signere og hva vil de egentlig med hverandre? Kommer de til å møtes, eller er det bare noen som tuller med Alfred? Bør han vøre bekymret, eller er det akkurat dette han trenger?

Ikke en sjanger for alle?
Jeg har ikke lest voldsomt mange erotiske romaner i mitt liv. Nærmeste sjangeren jeg har kommet er romanserier som jeg av og til leser, som kan inneholde erotikk. Jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey bøkene, eller noe annet lignende, for det er lett å ta den sjangeren useriøst, samtidig spiller det ingen rolle hva folk leser, bare de leser. Det er et dilemma det der. Uansett, kanskje ikke en bok for hvem som helst. Selv likte jeg godt humoren i boka, men det er stort sett alt jeg likte med den. Alt det andre ble vel vulgært og for snodig. Snodig er muligens ikke det rette ordet å bruke, men kan ikke komme på et annet beskrivende ord for øyeblikket. Det hele er svært banalt, noe som også er meningen, men likevel blir det for mye av det "gode".

Kitty-rapporten 1: Lærling har sine morsomme og pinlige øyeblikk, men bortsett fra det er dette alt i alt en veldig platt bok som er skrevet med det samme tonefallet hele veien. Det er ingenting som overrasker og det er ikke noe som sjokkerer. En småmorsom bok der og da, men ikke en bok man tenker lenge på etter at den er ferdiglest, og det er heller ikke en bok jeg ville ha vist meg offentlig med ... Det dukket også opp noen korrekturfeil her og der og siden dette er et forhåndseksemplar med advarsel om at denne utgaven ikke er korrekturlest, legger jeg heller ikke vekt på det. Jeg bare nevner det. Korrekturfeil kan fort skje.

Forlaget sier med disse ordene om forfatteren: Anonym er en velkjent norsk kulturpersonlighet. En samfunnsdebattant, kulturformidler, dramatiker og forfatter av flere bøker. Kitty-rapporten er forfatterens første erotiske roman.

Som oftest skjønner jeg hvem som er morderen/skurken er i både i bokfornat, film og i virkeligheten. Men å gjette hvem som har skrevet denne boka, lar jeg andre ta seg av, for jeg har ikke sjans. Det kan være hvem som helst. Hvem det enn er, håper jeg at personen ved en senere anledning tør å stå frem for det hadde vært spennende med et svar på hvem forfatteren er. For når jeg prøver å finne ut svaret, dukker all slags personer opp. Litt komisk i grunn.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er vanskelig å føle seg hjemme noe sted, spesielt når andre vet å ta plass.

Det er noe Emma vet en god del om. Hun slter med å finne sin plass både hjemme, på skolen og til og med gjennom hobbyene sine. Hun blir ertet av søsteren hennes som er skoleflink og får til omtrent alt hun gjør, mens Emma sliter med å få ståkarakterer. På skolen er de andre penere og tar henne ikke helt alvorlig. Hun lever så og si i skyggen. Som kunstløper på hobbybasis går ikke alt etter planen det heller, men hun gir ikke opp, og hun kobler ut når hun spillerThe Sims. Problmene tårner seg opp da det viser seg at hun og andre kunstløpere er nødt til å dele isbanen med et ishockeylag i de nærmeste månedene. Ishockeylaget er bare bråkete og lukter vondt av svette. Emma møter Jossi som er medlem av hockeytemaet, og de inngår en deal om å lære hverandre hobbyene deres (Jossi skal lære kunstløp og Emma hockey), og den som gjør det best til slutt, vinner hele isbanen til treningene fremover. Men utfordringene blir lettere sagt enn gjort ...

Humoristisk og røft språk
Kan vi bare late som er en litt annerledes ungdomsbok. Den er rappkjeftet, full av sarkasme og bitre tanker, noe som er underholdende til tider. Sandmos skrivemåte er direkte og tøff. Det er ingenting som pakkes inn i bomull. Det er forfriskende å lese et slikt språk i en ungdomsbok, synes jeg. Det er bare synd at for min del ble handlingen vel forutsigbar. Man vet hva man får, og derfor blir man delvis uengasjert underveis. Her er det humoren som går foran handlingen og som redder helhetsinntrykket. Har stor sans for det rappkjefta språket og at det inneholder en liten dose av sarkasme. Det er min type humor.

Boka gir også gode eksempler på hvor vanskelig det er å være ung i dagens samfunn da alt skal være "perfekt", i hvert fall utad. Innholdet tar opp blogging (rosablogging og hvor mye det kan påvirke andre, frivillig eller ufrivillig), konkurranseinstinktet når det gjelder skolekarakterer, søskenrivalisering, ha de kuleste hobbyene, og å være best, flinkest og ikke minst, penest når det gjelder alt. Det er ikke rart at mange av dagens ungdom blir stresset eller deprimert, for det er ikke bare i boka slike ting skjer, men også i virkeligheten, blant mange unge. Det er trist. Presset er så stort fra alle kanter at man glemmer å være ungdom, og det å nyte friheten mens man har den. Forfatteren får frem dette budskapet på en veldig fin og realistisk måte med litt humor. Ofte er det en sannhet i humor også.

Spesielle, men gode forhold
Jeg likte spesielt godt forholdet Emma har med faren sin. De har et spesielt forhold og han forstår henne bedre enn det moren hennes gjør som alltid legger et press på henne. Fikk også sansen for vennskapet mellom Emma og Jossi som kan kalle hverandre ting uten at den ene blir såret, for det er slik de er og det er deres form for humor. Det virker ekte og av og til blir man ikke klok på noen av dem nettopp fordi de er sære på hver sin måte.

Dette er en småartig bok som tar opp mange alvorlige temaer som mange unge kan lett kjenne seg igjen i. Det er ikke alltid like enkelt å passe inn, finne seg selv, la være å ikke bli sjalu på andre som gjør det bra, og samtidig prøve å være seg selv, når det ofte ikke føles "bra nok". For voksne kan nok handlingen bli som nevnt forutsigbart, og man blir ikke spesielt overrasket over noe når handlingen tar forskjellige vendinger, men det gjorde ikke noe. Boka er lettlest, tankevekkende og sårbar. Fra et voksent synspunkt tror jeg at yngre lesere vil sette større pris på boka enn de som kanskje er i min målgruppe.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg likte boken mye bedre mot slutten enn jeg gjorde i begynnelsen. Da var jeg ikke sikker på om dette ble bare en ny opprørsk ungdom bok, etterhvert ble historien så mye mer. Så nå har jeg lånt de tre neste på biblioteket og ser frem til å lese dem.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte den. For en gangs skyld gir etterforkerens bakgrunn en dypere mening til handlingen. Og selv om jeg foretrekker at etterforskerne ikke også blir potensielle ofre, kan jeg se mellom fingrene med det denne gangen.

Vanessa Diffenbaughs roman er en rørende og medrivende historie om kjærlighet, håp, frykt, blomster og ufravikelig vilje. Den er en nydelig bok om en skadd ung jente som prøver å finne sin plass i verden, og et forhold til andre mennesker.

Så fint å høre, da må jeg se etter den! :-)

Jeg likte denne ideen og måten Musso skriver rundt den. I begynnelsen var jeg i villrede om hvordan de to historiene skulle kunne møtes. Men det problemet løser Musso på mesterlig vis. Historien snirkler seg frem, i to forskjellige land, til det viser seg at der finnes en løsning som ingen av dem trodde kunne være mulig. Mer enn det skal jeg ikke røpe for ikke å ta spenningen fra deg når du leser boken. For det burde du absolutt gjøre! Anbefales!

Jeg synes dette var en fin bok, men med et vanskelig tilgjengelig tema og litt langdryg måte å skrive på. Noen ganger var den kjedelig og jeg tenkte at jeg ikke orket lese videre. Men så snudde handlingen og boken ble spennende igjen. Boken er ikke jevnt bra, men samtidig så bra at en ønsker å lese mer. Alt i alt falt jeg for historien og når jeg tenker på hva jeg har lest synes jeg de spennende øyeblikkene veier mer enn nok opp for de kjedelige bitene.

Søt og snill er de første ordene jeg tenker på når jeg skal beskrive denne boken. Cee Cee har en grusom barndom, men den blir behandlet med silkehansker, og resten av boken veier opp for manglene i barndommen. Cee Cee får den omsorgen hun behøver og slutten er varm og hyggelig. I det hele tatt en god historie å slappe av med.

Dette er en meget anderledes krim. Den mangler helt en voksen detektiv eller politimann, egentlig mangler den helt voksne utenom Stevens mor og mormor, som han bor sammen med og Jim – moren kjæreste (i perioder). Og Avery – som er en pedofil seriemorder. Dette uvanlige persongalleriet skaper en krim hvor spenningen ligger i om Steven og Avery vil møtes og hva da som vil skje, og om Steven kan finne Billy. Den er likevel en fin krim og en bok vel verd å ta en titt på.

En nydelig bok. Den forteller en veldig sterk historie, men med så mye humor at den ikke blir tåredryppende. Boken ble hengende igjen i tankene mine, både mens jeg leste den og etterpå. Jeg tok meg selv stadig i å tenke på noen linjer jeg hadde lest eller deler av historien. Det er utrolig hva barn kan overleve og hvordan de kan tilpasse seg de mest umulige situasjoner.

Det er duket for mange misforståelser og forviklinger i denne historien, men samtidig er den like lun og morsom som det Holmqvists tidligere har skrevet. Min favoritt blant bøkene hennes er Potensgiverne, men jeg er sikker på at denne vil få like mange lesere som de andre bøkene. Den er en fin fortelling og et søtt avbrekk fra hverdagen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min favoritt-roman av Jan Kjærstad var tidligere Normans område, nå tror jeg kanskje det er Berge. En viktig bok å lese - lurer på om den ikke burde hatt en oppfølger jeg?
Mer om denne i Reading Randi

Jepp. Igjen litt for mange personer til at jeg klarer å holde oversikten, men drukner ikke denne gangen.

Denne var ikke dum! Nå er ikke økonomisk kriminalitet vanligvis min krimgreie, men her hang jeg med i svingene. Gode karakterer som jeg faktisk brydde meg om.

Blir ofte skeptisk på bøker som får mye ros, spesielt bøker som kun får ros, men velger å gi dem en sjanse av og til likevel. Hadde samme problemet som deg. Jeg ble aldri helt engasjert. Holdt ut til siste side da jeg ikke har samvittighet til å gi opp bøkene jeg leser i. :) Vet godt hvordan det er å være alene med meningene. Det skjer altfor ofte. Så morsomt og godt at vi to har samme syn på denne boka.