Bokelskere.no

Det var i NRK radio programmet Åpen bok at jeg hørte boken til Hannah Fry Hallo, verden bli omtalt. Hannah Fry er ifølge forlaget «professor i matematikk ved University College London. Hun jobber med algoritmer for å forstå mønstre for menneskelig oppførsel i ulike deler av samfunnet vårt. Hun har også laget flere TED talks.»

Jeg er ingen teknologi skeptiker. Eller redd for ny teknologi. Tvert imot, jeg sitter store deler av arbeidsdagen foran skjermen og er avhengig av drøssevis av programmer. Men erfaringen min tilsier at man bør ha en sunn skepsis til budskapet om at datamaskiner skal overta for oss mennesker.

Dessverre er det slik at bedriftseiere og ledere i staten får stjerner i øynene med tanke på at ny teknologi kan gjøre at de kan kvitte seg ansatte for å redusere kostnadene. I en slik setting er de svært mottakelige for selgere av ny teknologi. Det får meg til å tenke på kremmerne som gikk rundt på bygdene i gamle dager og solgte alt mulig krims krams.

De som tror boken handler om kunstig intelligens (KI) og bekymringene rundt det, blir skuffet. Hannah Fry skriver at inntil videre er bekymringer for ond KI omtrent som bekymringer rundt overbefolkning av Mars.

Min erfaring er at ikke alt det som glimrer er gull, også når det gjelder ny teknologi, og at det må være et samspill mellom maskin og menneske. Uten kompetente mennesker kan man ikke utvikle kompetente dataprogram. Det har boken til Hannah Fry bekreftet. Boken var vel verdt å kjøpe og lese.

Fra bokens innledning:

«I denne boken skal vi se nærmere på det voldsomme oppbudet av algoritmer som vi i stadig større grad er avhengige av, kanskje uten å være klar over det. Vi skal se nøye på hva de hevder å være, undersøke den uerklærte makten de har, og konfrontere de ubesvarte spørsmålene vi bør stille oss. Vi skal se på algoritmer som politiet bruker for å avgjøre hvem de skal arrestere, og som gjør at vi må velge mellom å beskytte ofrene for kriminalitet og uskylden til de anklagde. Vi skal få et innblikk i algoritmer som dommere bruker for å fastsette straff for dømte kriminelle, og som krever at vi må avgjøre hva slags rettssystem vi vil ha. Vi skal finne algoritmene som leger bruker for å overstyre sine egne diagnoser, algoritmene i førerløse biler som tvinger oss til å ta stilling til var egen moral, algoritmene som griper inn når vi gir uttrykk for følelser, og algoritmene som kan undergrave demokratiet.

Jeg påstår ikke at algoritmer er dårlige i seg selv. Som du vil få se på disse sidene, er det mange grunner til å være positive og optimistiske med hensyn til det som venter oss. Ingen gjenstand eller algoritme kan være god eller dårlig i seg selv. Det som betyr noe, er hvordan de brukes. GPS ble oppfunnet for å skyte opp atommissiler, og nå kan man bruke det når man skal levere pizza. Popmusikk på repeat er blitt brukt som torturmetode. Og uansett hvor vakker noen har lagd en blomstergirlander, kunne jeg kvalt deg med den hvis jeg ville. Når vi skal danne oss en oppfatning av en algoritme, må vi forstå forholdet mellom menneske og maskin. Hver algoritme er uløselig knyttet til menneskene som lager og bruker den.

Det betyr at dette egentlig er en bok om mennesker. Den handler om hvem vi er, hvor vi skal, hva som er viktig for oss, og hvordan det forandrer seg gjennom teknologi. Den handler om hvilket forhold vi har til de algoritmene som allerede er her, de som arbeider side om side med oss, styrker evnene vare, korrigerer feil, loser problemer og skaper nye underveis.

I boken spor vi oss om en algoritme, når alt kommer til alt, er nyttig for samfunnet. Om vi skal stole mer på maskin enn på var egen dømmekraft, og når vi bør motstå fristelsen til å la maskiner ta kontrollen. Vi skal åpne algoritmene og finne begrensningene deres, og vi skal se nøye på oss selv og finne våre egne. Boken handler om å skille det skadelige fra det gode og avgjøre hva slags verden vi vil leve i .

Fremtiden skjer nemlig ikke bare av seg selv. Det er vi som skaper den.»

Kan en bok om abort være morsom? Ja! Veronica Clarke er skoleflink, populær, har kjekk kjæreste og planene klare for universitet etter skoleslutt. Men så blir hun gravid. I en del av landet der man ikke kan ta abort uten foreldrenes samtykke. Det er ikke et alternativ å fortelle dem om dette. Så da må hun reise 1400 km for gjennomføre planen i hemmelighet. Og den eneste hun kan komme på som kan hjelpe henne er den tidligere venninnen hennes som nå er skolens outsider. Så nå er det klart for en roadtrip utenom det vanlige. Boken er lettlest og morsom. Den går ikke i dybden på temaene, men det gjør ikke noe. Man sitter likevel igjen med noen tanker om å ta egne valg og stå for dem, om vennskap, og å tørre å være den man er.

Kjedsomhet fører til mye rart ...

Hell i uhell?
Nina Lykke har fått stor oppmerksomhet for bøkene sine de siste årene. Hennes siste; Full spredning er en av dem. Den har fått delte meninger, og grunnen til at jeg leser den er fordi jeg glemte å avbestille den i fjor høst da den var en av hovedbøkene til bokklubben jeg er medlem av. Det ga meg en sjanse til å lese en av bøkene hennes likevel, og den sjansen tok jeg.

Tittelen sier det meste. Det er ikke vanskelig å se at det er en legeroman. Elin er fastlege og livssituasjonen hennes har forandret seg betraktelig, noe hun prøver å skjule. Etter å ha vært utro med en tidligere kjæreste, en hun var i forhold med for mange år siden, og det ble oppdaget, bor hun midlertidig inne på sitt eget kontor. Hun gjemmer det selvfølgelig for andre, og har det som sin egen lille hemmelighet. Hva vil skje med familien hennes, og fremtiden?

Gammel kjærlighet ruster aldri?
Midtlivskrise eller gamle følelser? Det er ikke godt å si. For Elin virker det som om hverdagslivet kjeder henne. Hun kommer i tilfeldig kontakt med en gammel kjæreste, mens hun fremdeles er gift med Aksel. Aksel er opptatt med å være med på diverse skirenn, mens hun selv ikke har så mange hobbyer, bortsett fra drikking og TV - serier. Det er det kveldene hennes betår av. Det virker nesten som om hun og hennes mann har sluttet å gjøre noe sammen og kommunisere ordentlig? De bare bor sammen og er under samme tak uten egentlig å være der for hverandre eller med hverandre. Det er nesten som om de er spøkelser sammen.

Det er ikke noe avslørende å si at boka handler om avstand, og utroskap da utroskap nevnes allerede i baksideteksten. Så man vet godt hva som skjer før man begynner å lese boka, men syntes ikke det gjorde noe, for Elin er spennende å lese om. Hun virker noe vimsete og smårar. Fin humor har hun også, som man ofte tenker selv, men som man ikke sier høyt. De "samtalene" hun har med plastskjelettet Tore er også skjønne på en humoristisk måte. Det er det som løfter opp det meste av boka.

Lykke skriver engasjerende og godt, og har fin bruk av humor, men selve handlingen ble lett og for fort noe tungtrødd og ensformig. Derfor ble det noe tørt underveis, dessverre. Ble heller ikke spesielt begeistret for slutten siden man skjønner fort hvordan det vil gå. Forventer ikke action på hver side, eller hendelser hele veien, men dette ble for stillestående for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Høres ut som perfekt påskekrim for meg i år!

Stilig! Jeg hadde nok ikke hatt vondt av litt mer kunnskap på det området. Godt tips!

Enig med deg. Jeg fikk begynt så smått i hagen på lørdag, men strengt tatt var det vel det som burde vært høstopprydningen jeg tok. Kremt.

Håper på en vår med effektive hageøkter og terrasse-lesing mellom slagene. :-)

Hvordan er bøkene til Nærum? Ligner de for eksempel krimserien til Hans Olav Lahlum, som jeg kaller kosekrim, eller er de mer seriøse og tunge?

«Ta vare på fortellingene. Fortell dem ut i verden. Ikke la de bli glemt, husker du hva jeg fortalte om Sheherazade? Vi forteller våre liv fram til vår siste dag, men historiene lar seg ikke stoppe av en så banal ting som Døden.»
Jeg vil ikke avsløre mer, så jeg sier ikke hvem som sier dette til Minja. Men oj! For en fantastisk fortsettelse på Kaoshjerte! -som var den første boken i Minjaserien som kom ut i 2014. Det tok altfor lang tid før jeg rota meg til å lese den andre boken- den kom ut allerede i 2016. Minja er kvart hulder, og dette er fantasyfortelling etter mitt hjerte. Genialt konsept å bruke norsk folketro/folkloristikk til å skape rammene. Her diskuterer mormor og Minja: «Det kan være en mare, Det var derfor du måtte sjekke de blåmerkene. Det kan også være en vandød. Men vi kan tenke bredere. Djinn. Poltergeist. Ghoul, banshee. Eller kanskje den danske kusinen til huldra; en elle. Det kan faktisk være en tusse. Tenk det! Men det kan være en vanlig haugbonde eller en gardvord også. Ja, bare for å nevne neon. Det er mange å ta av.
Jeg kremter. – Er alt det…
-Det der er en liten del av hva som finnes i underverden. -Er det ikke bare huldra?
Mormor blir stille. -Kjære vene, hva er det du går rundt og tror? Underverden er flerkulturell, vennen min.»
Her skjer noe hele tiden, både på det indre og ytre plan. Minja jobber hardt med å finne ut av hva som skjer med henne og verdnene rundt seg, og midt oppi alt vil hun leve som en vanlig ten-åring, være med vennene, ha kjæreste.. Historien handler også om vennskap og annerledeshet, mot og viljen til å møte demonene både inni seg og der ute i verden. Sinnsykt bra skrevet- her snakker vi rå fortellekraft!

Takk for et godt tips! Havner rett på leselista mi.

Så herlig! Middagen går ingen vei... Sitter og leser litt selv etter litt opprydning i hagen. Det ble ikke den lengste økta, da været har vært gjennom minst fire årstider i løpet av dagen. Innevær, med andre ord.

• Så i den moderne utgaven bruker fortsatt de samme ordene? Jeg tenker egentlig at sånn bør det være. For å få frem språket slik det var (og, dessverre, fortsatt er mange steder...)

Høres ut som en kjempefin helg du har foran deg. :-)
Størst av alt står på leselisten min også. Kanskje jeg skal pushe den litt lenger frem? Ble fristet til å lese den nå. God helg!

Imponerende leseprosjekt du har tatt på deg, synes jeg! Gode tider for norske fotballinteresserte, virker det som. Gøy å se en levende legende bli til! Riktig god helg. :-)

Da ønsker jeg deg både god bedring og god helg. Kjedelig med forkjølelse, men så har man heldigvis bøker. :-) Harry Potter, jeg skulle gjort mye for å lese dem for første gang en gang til... Er det lydbok? Har hørt at Stephen Fry leser serien helt fantastisk!

Helger med få planer er de aller beste. Kos deg med lesingen!

Jeg har ikke lest noen av Lucinda Riley sine bøker ennå, men har tro på at de er gode. Har fått anbefalt dem av mange, både familiemedlemmer og kollegaer!

Da var det helg igjen. Og for noens del, kanskje starten eller slutten på vinterferien?
Her ser det ut til å blåse opp til nok et uvær. Jeg skal etter planen få gjort litt med uteområdet, men det blir garantert mye tid til innekos og bøker. Mål for helga: Ikke bevege meg av øya jeg bor på en eneste gang. :-)

Akkurat nå leser jeg Alle elsket din mor av Toril Brekke, og jeg koser meg skikkelig!
En fin oppvekstroman med herlige betraktninger om verden sett fra et barns perspektiv, samt gode skildringer av Oslo på 50-tallet. Jeg føler at jeg vandrer gatelangs i datidens Oslo, kapittel for kapittel, og det får meg til å lengte bakover til den gang da. Boka gir meg rett og slett litt Saabye Christensen-vibber. Flere som har lest den?

Ønsker alle en god helg.
Hva leser dere? Fortell!

Ja, jeg skjønner hva du mener. Kanskje er dette for å understreke den forutinntattheten som regjerte når det gjaldt de svarte. Det var ikke noen vits å undersøke noe nærmere; offeret var hvitt, og gjerningsmannen var svart, og da var det klart hvem man trodde på. Tate gjorde bare det som tiden og samfunnet forlangte av han. Også de forstandige og våkne menneskene var slukt av datidens fordommer. Atticus blir jo da et symbol som står i kontrast til dette. Atticus får jo Tate til å fremstå tåpelig i rettssalen, og kanskje er det et bilde på at hele samfunnet var tåpelig om de riktige spørsmålene ble stilt.

«Å, desse hemmelegheitene. Ho kjenner så altfor mange av dei, sine eigne og andre sine. Dei festar seg til ho slik borrane i skogen gjerne festar seg i pelsen til Ludvig om hausten, gir ho masse bry med å prøve å lirke dei ut utan at dei går i oppløysing. Som oftast får ho det ikkje til, borrane løyser seg opp i tusen delar som set seg i kleda og i sofaen og ligg utover golvet. Dess meir ho strevar med å ikkje knuse ei, dess lettare går dei i knas og spreier seg overalt, og slik er det i grunnen også med hemmelegheitene.» Og det er det mye av i denne romanen. Hemmeligheter , og hva de gjør med menneskene i disse tre generasjonene. Svein som forsvinner i Santiago og hvordan de rundt han blir påvirket av dette. Romanen er som en Hardangersøm, du må finlese og passe på at du er i riktig tidsperiode, det går på kryss og tvers. Et kapittel er fra 1943, der foreldrene til Svein møtes, et kapittel er 1972, så er vi plutselig i 2002. Jeg ble veldig fanget av skjebnene og mystikken rundt alle disse personene, og hvordan alt hang sammen. Mye fortielse, stille fortvilelse, sorg. Men også varme, håp- en vei videre. «Mellom oss» er den første romanen til Lillegraven, og kom ut i 2011. Vakkert og medrivende skrevet, anbefales på det sterkeste. Og litt spesielt å lese den ferdig på morsdagen.