Bokelskere.no

Jeg har vært lite aktiv i lesesirkelen i det siste. Noen bøker har jeg lest før og andre bøker ha jeg lite å si om. Jeg ønsker allikevel å være med i sirkelen, er veldig takknemlig for jobben du gjør og har stort utbytte av hva dere andre skiver.

"De blanke ordene" kom i postkassen i dag. Så delikat. Har snust litt på teksten, gleder meg til å lese - over lang tid!

skriv lenkebeskrivelse her

Med forbehold om at jeg kan huske feil; jeg mener det ble fremmet et slikt forslag for en tid siden (lese først, diskutere etterpå) og at det var litt frem og tilbake om dette. Men noen konklusjon ble ikke trukket.

I og med at vi leser i forskjellig tempo, er det å få en slik nettbasert lesesirkel til å fungere en balansekunst. Personlig ville jeg ha foretrukket at diskusjonen strakk seg gjennom hele leseperioden. Som du sier, gjerne legge frem synspunkter før, under og etter lesingen. Jeg har sett tilløp til samme tendens som deg (lese først, diskutere etterpå), og jeg har sett «etternølere» komme med gode innlegg som ikke blir fulgt opp, antakelig fordi de fleste da har sett seg ferdig med boken.

Mitt innlegg er ingen kritikk, kun en observasjon. Hvordan fungerer lesesirkelen i dag, og kan noe gjøres annerledes for å gjøre den mer attraktiv. (Jeg hadde virkelig ikke tenkt jeg skulle legge meg borti denne diskusjonen, men akk … )
Håper riktig mange kommer med sine synspunkter!

Jeg er registrert medlem i lesesirkelen over lengre tid. I starten leste jeg en del av bøkene, men i det siste har jeg ikke deltatt like mye. For min del er nok det fordi foreslåtte og valgte bøker ikke treffer meg helt. Jeg er ute etter å lese klassikere, prisvinnere og nye/omtalte/dagsaktuelle bøker. De bøkene jeg har foreslått, har generelt sett ikke blitt valgt. Det virker som antall aktive medlemmer er ganske få, og da blir det man leser mer spisset. Dette tror jeg må endre seg hvis lesesirkelen skal overleve. Jeg tror først og fremst vi burde jobbe mot å få flere til å bli med; til å foreslå bøker og stemme over bøker. Dette er jo Norges største nettsted for bøker, så det burde være mulig å få til :)

Lesesirkelen er veldig oversiktlig og godt organisert/drevet, det er flott - og det håper jeg kan fortsette!

skriv lenkebeskrivelse her

Som utmeldt av lesesirkelen er jeg kanskje ikke meningsberettiget her. Jeg vil likevel si at jeg ønsker lesesirkelen alt godt og håper den vil leve videre. På sitt beste er lesesirkelen et suverent bidrag på dette nettstedet. Men jeg har også merket en synkende interesse, som om lesesirkelen har kommet inn i en slags nedadgående spiral. For egen del kom jeg til et metningspunkt etter å ha deltatt i omkring syv år. Likevel titter jeg ofte innom, finner interessante boktips og innlegg. Et par ganger har jeg da også deltatt i felleslesningen og debatten. Det vil være et tap for Bokelskere.no om lesesirkelen avvikles.

Det er ikke godt å vite hva som kan gjøres. Som Randi er inne på, alt her er frivillig, man kan avkreve noen å skrive innlegg. Jeg foreslo en gang litt lengere opphold mellom hver bok. Selv om det blir to--tre uker med forslag og avstemning, mm., tok det oppmerksomhet fra det jeg holdt på å lese. Nå kjennes det befriende å slippe å forholde seg til dette. Mulig jeg tar feil, men jeg oppfatter også at det finnes en slags uuttalt uenighet om man skal lese ferdig boken først, så diskutere, eller diskutere underveis. Noe å ta opp? Ledelsen av lesesirkelen har hele veien vært meget god.

Noen tanker bare, fra en som, satt på spisser, skummer fløten uten å være med å dra lasset.

Til Lesesirkelen 2021
Da er leseperioden for En13 (Og bakom synger skogene) over, men om noen ønsker å kommentere i etterkant så gjør gjerne det. Jeg ønsker og foreslår at vi tar sommerferie nå.
Tenk gjerne over om vi skal fortsette med denne lesesirkelen til høsten - kommenter gjerne.
Personlig synes jeg at engasjementet har dalt de siste gangene.
19 person har sagt at de ønsker å være en del av lesesirkelen.
Til En13 var det bare 5 av oss som kom med bokforslag, og 5-6 stk som deltok i diskusjonen.

Enig i at dette er en god roman, og jeg fikk også assosiasjoner til Thomas F. i begynnelsen av boka. Nå venter bok nr. to på biblioteket - ser fram til fortsettelsen!

Håper du liker den :)

En hyllest til nøysomheten

Tittelen kan kanskje få deg til å tro at boka handler om Knut Hamsun, men det er først og fremst Hamsuns nøysomhet som knytter innholdet i boka til den gamle nobelprisvinneren. Hamsun hadde fått tilsendt nye kalosjer av familien siden de gamle kalosjene var revnet. Men han vil heller reparere de gamle:

For Hamsun gir reparasjonene av den gamle kalosjen livsinnhold.
Arbeidet bringer fram minner. Han føler seg nyttig. Han bruker hender
og hode til å løse en praktisk utfordring, og han trenger den
utfordringen, for han er en ensom, gammel mann med slikt å gjøre. De
nye kalosjene truer med å frarøve ham en del av selve livet. De gamle
kalosjene hjelper ham å kjenne på et nennsomt sammenpuslet liv.

Boka er en samling av små kapitler om hverdagslivet i Dickaunsvingen på Byåsen i Trondheim. Dag Hoel filosoferer over det meste mens han som glad amatør driver med hagearbeid, hønsehold, birøkt, grønnsakdyrking eller tenner opp i vedovnen. Tankestrømmen er ispedd historier fra hans 96-årige mor som var oppvokst i Balsfjord. Hun bor i samme hus som forfatterens familie, og er en viktig del av deres liv.

Her er det et vidt spenn i tema fra det nære og konkrete til det mer filosofiske og politiske. I kapittelet Haisommer er han for eksempel i sin assosiasjonsrekke innom både filmen Haisommer, Ibsens En folkefiende, Hurtigrutas noe mislykkede Covid-håndtering, Greta Thunberg, rottebekjempelse i hagen og omsorgen for en litt tilbakestående fugleunge som han prøver å verne.

Hoels budskap om mangesysleriet som livsform er en rød tråd i boka – han mener det er viktig å være kyndig på mer enn ett område, uten at vi trenger å være eksperter. Dette kommer også fram i denne YouTube-videoen.

Jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka, men har kost meg med å lese disse stubbene som er full av morsomme historier og replikker ispedd sitater fra mange hold, alt fra Aristoteles til Peter Wessel Zapffe og Olav H. Hauge.

Selv om jeg ikke lenger er med i lesesirkelen, benyttet jeg anledningen til å lese hele trilogien. Den poetiske tittelen «Og bakom synger skogene» har fristet helt siden den sto i hyllene i mitt barndomshjem. Gulbranssen hadde opprinnelig tenkt å kalle boken «Manns vilje», har jeg forstått. Kanskje mer dekkende, men langt fra så lokkende. Mye handler jo nettopp om Gammel-Dags kamp med seg selv og sin egen vilje.

Boken har mange kvaliteter. Den gir gode og troverdige tidsbilder; forfatteren kjenner åpenbart sitt stoff. Jeg er enig med dere som skriver om høydepunkter som de store juleselskapene og kappkjøringen til kirken. Gode kvinneportretter finnes, spesielt likte jeg gamle frøken Eleonore Ramer, Adelheids tante (hun utfolder seg mest i bind 2 og 3), en streng og stillferdig kvinne som viser nye og overraskende sider av seg selv. Noen har omtalt språket som oppstyltet og lignende. Jeg synes i grunnen språket kler innholdet.

Men jeg må dessverre si at jeg i lange perioder kjedet meg. Og enda mer i de to neste bindene «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Nå er det ikke så viktig for meg at en bok har mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke i min smak. Dette ble for traurig og omstendelig.

Jeg skjønner at disse bonderomantiske bøkene solgte i svære opplag da de kom i 1930-årene. I denne harde tiden, og med så mange nye, moderne strømninger, kunne det være godt å lese seg tilbake til det gamle, stabile bondesamfunnet. En kuriositet; har oppfattet at Gulbranssen skriver fra sine hjemtrakter i Østfold. Der er det ikke fjell av de dimensjonene han skildrer, men såpass kunstnerisk frihet må vel en forfatter kunne unne seg.

Jeg har gitt en 4-er til hver av de tre bøkene. Ikke helt rettferdig, siden jeg syntes bind 1 absolutt er best. Så et ekstra pluss til sangen fra de store skogene.

Denne uken har jeg lest ut Elskede sputnik, av Haruki Murakami. Det var en nydelig fortelling, i en (for han) forholdsvis kort bok. Nå prøver jeg meg på å lese ferdig Jente kvinne annet, av Bernardine Evaristo. Jeg vet ikke helt hvorfor den har blitt liggende halvlest, for det er en virkelig bra bok! Det er mye å ta inn underveis, og den er utrolig bra skrevet synes jeg. Utviklingen for kvinner og fargede over tid er en viktig påminnelse til oss alle.

Jeg nyter en sløv lørdag i heimen etter en aktiv uke, og ønsker alle en god helg :)

skriv lenkebeskrivelse her

Jeg kom på enda en gave til dere som er glad i Sigrid Undset, Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter av Tordis Ørjasæter og botaniker Knut Stokke! Ørjasæter lar oss, gjennom sitater fra trilogien om Kristin Lavransdatter, få del i Undsets store kjærlighet til og kunnskap om blomster. Hun gir oss detaljerte og poetiske beskrivelser, som det kan være lett å overse, fulgt av Stokkes fine og ujålete fotografier. En bok å bli glad i - vakker og innsiktsfull. Som du sier om «De blanke ordene», Ellen, en skattkiste å stadig kunne komme tilbake til.

Jeg har skrevet mer om boken på boksiden jeg lenker til.

Nettopp. Det er bibliotekene jeg nå har slått meg på, bibliotekene og de uleste jeg allerede har. Det er grenser for hvor mange bøker det er plass til.
Men dette høres ikke ut som en bok jeg vil låne for noen skarve uker :-)

Og nå som jeg har sluttet å kjøpe bøker (nesten ... ), legger du ut en sånn fristelse!
Tusen takk for et godt og velbegrunnet tips.