Bokelskere.no

Har du lest biografien om Munch, den virker interessant?

Oh, her var det mye å ønske seg. Jeg har kun lest en av de på lista, og den anbefaler jeg gjerne. Sølvstrupen er andre bok i en trilogi, så en bør i så fall lese Jernulven først. Siri Pettersen sin første serie, om Ravneringene, likte jeg nok hakket bedre. Det er maleriske beskrivelser som jeg lett ser for meg og gjerne er det en fordel å like eventyr.
Jeg håper flere bokelskere finner tid til å skrive en anbefaling, det gjør det litt lettere å orientere seg i jungelen av litteratur. Det er for mange bøker og for liten tid.

Dette er som å lese et dikt på 160 sider. Et poetiske språk, som fengsler meg, samtidig som det til tider svever langt over min umiddelbare forståelse.
Møtet med teksten kan jeg best beskrive som å stå ansikt til ansikt med en person, med overdreven mimikk, jeg blir så opphengt av det jeg ser at jeg mister sammenhengen i samtalen.
Her er det vakre beskrivelser, formuleringer og metaforer som ta oppmerksomheten vekk fra historien.
Det er nydelig, men jeg blir ikke grepet, og lurer selv på hva som mangler. Blir interessant å se om «Dette er ikke farvel» av samme forfatter, føles litt mindre gresk.

Ja, nå er den første helgen i advent her. Jeg har, tradisjonen tro, fullført en bok på en fredag, og har ingen klare planer for hva jeg skal lese i helgen. Tiden skal brukes på julemarked, stor familiesamling og kanskje blir det pyntet til advent. Får jeg noe tid til å lese, så har jeg tenkt å starte på Yrsa Sigurdardottir sin bok, Syndsforlatelse. Det er hennes tredje krimbok i denne serien. De to første bøkene i serien var veldig bra. Jeg har også fått i hus boka Juleroser 2024. Den skal bli liggende framme og leses i litt nå og da. Boka som ble lest ut i dag, var Søsterklokkene, av Lars Mytting. Den overrasket meg positivt. Boka hadde litt mystikk, historie, kjærlighet - det var en fin fortelling.

Riktig god helg til alle :)

Litt nysgjerrig, hvorfor ikke en sekser da? :)

Sjekk ut The Greatest Books of All Time.

Bak kameraene

Ingen som følger med Dagsrevyen kan ha unngått å få med seg Yama Wolasmals rapporter fra Israel og Libanon om de pågående krigene i Gaza og Libanon – kunnskapsrik, saklig og presis. Inn i Gaza får ingen journalister komme. I boken gir Yama en grundigere innsikt enn den som får plass i noen få minutters nyhetsinnslag. Yama, som selv er afghaner, tar oss med til Afghanistan, Libya (Gaddafis fall i 2011), Israel, den okkuperte Vestbredden og Libanon, der han og familien har bosatt seg. (Boken kom høsten 2024, omtrent ett år inn i den mest brutale krigen Israel har ført mot Palestina.)

Som en rød tråd løper historien om Yamas eget liv og utvikling fra en unggutt som ikke fikk vitnesbyrd fra videregående skole på grunn av skulk, til en dreven krigskorrespondent. Vi får innblikk i flukten fra Afghanistan (faren var en opposisjonell journalist) via Pakistan til oppveksten på Grünerløkka Oslo.

Det er interessant å lese hvordan Yama arbeider med sine saker. Hvordan han modig (ikke uredd) går inn i potensielt svært farlige situasjoner; forberedelsene, både de journalistiske og de praktiske, dilemmaene han står overfor, og gjennomføringene av live-sendinger under dramatiske omstendigheter. Han legger vekt på å være upartisk, har et bredt kontaktnett på begge sider av konfliktene han dekker, og lar begge sider komme til orde. Han stiller kritiske spørsmål til Hamas, blant annet om angrepet på Israel den 7. oktober 2023, og til israelske militære og politiske ledere. Lar fakta taler for seg. Som når vi får referert hvordan den den erfarne og respekterte israelske generalen Giora Eiland forklarer hvordan Israel kan vinne krigen mot Hamas: «Vi må skape en humanitær krise i Gaza som tvinger hundretusener til å søke tilflukt i Egypt. (…) En alvorlig epidemi vil bringe seieren nærmere». (side 140) Eller representanten for den ekstreme, sionistiske bosetterbevegelsen på Vestbredden, Daniella Weiss, som med Bibelen som referanse kjemper for et Stor-Israel fra Tigris i Irak til Nilen i Egypt. «Hva tenker du som en mor – som en bestemor – når du ser bilder av barn som lider inne på Gazastripen?» spør Yama. «Jeg føler ingenting. (…) Jeg stenger det ute. Jeg har ikke kapasitet til å tenke på annet enn den smerten mitt folk har vært gjennom 7. oktober.» (side 139)

Jeg har sett anmeldelser med overskrifter som «Dårlig forkledd selvskryt» og «Flinke meg». Er disse overskriftene et forsøk på å ufarliggjøre Yama Wolasmal? Eller et spark fordi han kritiserer norske utenrikskorrespondenter for å være servile og svart-hvitt-tenkende (ha en politisk agenda?)? Yama Wolasmal er dyktig, en perfeksjonist, og det skal vi være glad for. «Det jeg så» er et velskrevet og veldokumentert bidrag til å forstå mer av den farlige tiden vi lever i.

Terningkast 5 +

Det var et fint bilde av adventstiden du malte der :) Det fikk meg til å tenke på min egen julekalender som jeg brukte i mange år. Det er et brodert teppebilde som henges opp hver jul. Min mormor sydde det, og det har 24 knapper hvor man kan feste små gaver.

Ja, det er Brightly shining som er Stargate :)

God helg Readninggirl30 og alle andre bokelskere!
Jeg håper alle trosser noen forventninger i denne tiden, senker skuldrene og tar kalendere, bakst, gaver, vask og julenisser til et levelig nivå.
Det nærmer seg høytiden, der vi har kommet fram til at dette er måneden for super innsats på flere felt.
Jeg føler meg 150 år gammel, når jeg tenker tilbake på egen oppvekst.
Der ble den samme kalenderen, med fargerike bilder, satt frem år etter år.
For en rivende utvikling det har vært også på «nedtellingsfronten» i adventen.
Vi hadde altså en kalender i papp, med et fint bilde og noen vennlige ord bak hver luke. Med årene bleknet fargene, og den ble etterhvert både skjør og slitt, men den varte hele min barndom. Når den ble hentet ned fra loftet, var det som å treffe en gammel venn.
Jeg husker gjensynsgleden og forsøkene på å huske hva som skjulte seg bak tallene.
Den kalenderen var unik, den luktet også spesielt og er et kjært minne.
Dette viser at det ikke nødvendigvis er kostnaden og innsatsen bak som er avgjørende for hvordan vi ser tilbake på ting - nyttig å ha i bakhodet både for liten og stor i desember.
Vel, hvorfor denne historien og nostalgien tenker du kanskje?
Jo, det slo meg da jeg ble oppslukt av en bok, med en handling som beveger seg ufattelig sakte og kravene til lykke ikke koster en kopek. Jeg har begitt meg ut på de tre bind om Brødrene Karamazov. Alt i først bind står i sterk kontrast til tiden vi går inn i nå.
Her nytter det ikke å skynde seg, dette er et verk som krever både konsentrasjon og tålmodighet, og det meste av handlingen er et godt stykke unna det samfunnet vi har skapt oss.
Det betyr imidlertid ikke at historien er utdatert. Her er det snakk om mye av det julen bør inneholde - gode samtaler, nestekjærlighet, ettertanke, samhold, tilgivelse og ord og handlinger som varmer. Dostojevskij forteller også om ensomhet, isolasjon, trange kår og konsekvensen av et samfunn med store skiller.
Jeg kjenner på stor takknemlighet, som i fredfulle og trygge omgivelser kan nyte god gammel litteratur i slow motion, akkurat det unner jeg alle.
Ønsker alle en finfin og lesevennlig adventstid!

Stargate, nå anbefalt av New York Times!

Artikkel

Ja, jeg bruker mobilen til å høre lydbøker på. Dette gjør jeg kun sporadisk, ved gratisavtaler :) Ellers leser jeg bøker på papir, jeg liker det best.

Mitt forslag er følgende: Jeg tenker at dette er alt for tidlig å planlegge, det er 2-3 måneder fram i tid. Vi bør også se om det er andre her som har lyst å være pådriver for en slik lesegruppe-/tråd, gjerne fra gang til gang og bok til bok, mer spontant. Slik sikrer vi mer variasjon i opplegget og i samtalene.

Ja, jeg kan godt lage diskusjonstråder hvis flere her inne ønsker å lese bøkene som kommer i Leseklubben :)

Leseklubben - Nrk

I Januar er det "Doppler" som står på planen (opprinnelig plan med Solstad er utsatt).
Nye episoder av Leseklubben kommer 8. januar!

Mulig å delta i Pop-up-lesesirkel om boka (Doppler) her på Bokelskere.no

Diskusjonstråd om Doppler på bokelskere

Tidligere har de hatt leseklubb om

«Heroin Chic» av Maria Kjos Fonn
1984 av George Orwell

Disse har jeg lest fra før, så jeg går ikke tilbake til de, men blir med fra 2025.
Høres spennende ut

God helg alle bokelskere!
Nattfilm ser spennende ut, Readinggirl30, den tror jeg at jeg setter på leselista mi. Her er det intet nytt under solen, på lesefronten. Jeg leser fortsatt Søsterklokkene av Lars Mytting. Nærmer meg halvveis nå, og hører mest på den på lydbok.

Spent på å høre hva du synes om denne, Kirsten. Jeg har ikke lest boka, men vurderer det. Heroin Chic er også Nrk's Leseklubben sin bok akkurat nå. Interesserte finner gratis lydbok og diskusjoner her:
Leseklubben, Heroin Chic

Tror du hadde passet, det virker som du er så grundig, men jobben er gjerne større en jeg kan forestille meg.
Vi får jaffal håpe at det ikke har skjedd noe med Administrator Nesse.
Det er jo sårbart om det kun er en som sitter med ansvaret, og det krever nok tid.
Ja, jeg har lagt merke til endel merkelige tegn, og det er nærliggende å tro at det skyldes mangel på oppdatering. Det trenger vel ethvert system? Men for alt vi vet kan vel virus også være forklaringen.
Det du nevner om bokomtaler har jeg sett, men har ikke merket meg at det i hovedsak gjelder 2024 bøker - igjen, kanskje systemene ikke snakker samme «språk» pga. manglende vedlikehold?
Er det noen her inne som kjenner Nesse og kan minne ham på at Bokelskere savner ham?