Jeg anbefaler Murakami til alle som vil høre på. Bøkene hans passer til mennesker som liker alt mulig forskjellig. Denne romanen er for eksempel en nydelig kjærlighetshistorie i tillegg til alt annet og kan leses som det også. Eller som et mysterium, det er det virkelig også.
Jeg anbefaler Murakami til alle som vil høre på. Bøkene hans passer til mennesker som liker alt mulig forskjellig. Denne romanen er for eksempel en nydelig kjærlighetshistorie i tillegg til alt annet og kan leses som det også. Eller som et mysterium, det er det virkelig også.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Petite mort, eller Den lille død av Beatrice Hitchman:
15:35, 11. juni 2019
Det er mange forviklinger her, mye smisking og løgner og kamp for å komme seg opp i verden. Krimbiten kommer mot slutten. Så dette blir en bok om fransk sosietetsliv på 1910-tallet, om hvorfor unge piker rømmer hjemmefra og litt om hvor vanskelig det kan være å være kvinne på den tiden. Og så kommer mord og oppklaring som en ettertanke. Egentlig er det alt. Boken er ikke spesielt godt skrevet og ikke spennende nok til å holde på konsentrasjonen. Men den er en fin stilstudie fra en rik tid i Paris historie.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Hvem er folket i hulene? Og ikke minst hvem er egentlig folket Tarak kommer fra? Dette blir det sentrale spørsmålet, og svaret setter hele boken på ende. Et dårlig bilde, men det var slik det føltes. Plutselig må du tenke på en annen måte. Historien blir fortalt til deg av en gammel mann og etterhvert møtes historien og mannen. Som vanlig har Bringsværd skrevet en utmerket fantasyroman. Den er spennende, full av detaljer jeg ikke har lest før, og gir deg en meget god leseopplevelse.
Hvem er folket i hulene? Og ikke minst hvem er egentlig folket Tarak kommer fra? Dette blir det sentrale spørsmålet, og svaret setter hele boken på ende. Et dårlig bilde, men det var slik det føltes. Plutselig må du tenke på en annen måte. Historien blir fortalt til deg av en gammel mann og etterhvert møtes historien og mannen. Som vanlig har Bringsværd skrevet en utmerket fantasyroman. Den er spennende, full av detaljer jeg ikke har lest før, og gir deg en meget god leseopplevelse.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Fornemmelsen for slutten av Julian Barnes:
14:43, 11. juni 2019
Jeg skulle nok tatt meg bedre tid med denne romanen. Der er mange tanker her som hadde fortjent å bli tygget litt på. Måter å forholde seg til andre på som en kan kjenne igjen i sine egne følelser, var det noen av, og også slike fortjener å bli fremhevet. Istedenfor må jeg si at du må lese denne boken selv. Den traff meg ikke godt nok til at jeg ønsker å bruke mer tid enn jeg har gjort på den.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en sterk bok om noe som faktisk skjedde. Og selv om boken ikke tar for seg én faktisk skjebne, forteller alle kvinnen om hvordan det gikk med dem på en realistisk måte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Findus som svar til Beathe Solberg :
09:10, 11. juni 2019 Diskusjon: Beathe Solberg om Smilefjes. Tommel opp. Regnbue av Victoria Durnak av Victoria Durnak
Dette var mitt første bekjentskap med forfatteren, men frister absolutt å lese flere av henne etter å ha lest Smilefjes...
Veldig ujevn. Likte deler godt, mens andre ble både langdryge og klisjefylte.
For det første liker jeg at den har jenter OG gutter i tittelen. Jeg er så lei av generelle fagbøker som liksom bare skal være for det ene kjønnet. Tull og tøys. Og så er det fint med fokus på sunn mat for unga, ikke bare pølser og kaker og fjas. Men etter hvert som jeg leser og blar begynner jeg å lure på om denne ikke drar det litt vel langt? Er det så aktuelt for unger å koke kraft, lage leverpostei og makrell i tomat fra bunnen? Jeg er usikker. Og må absolutt alt være så lavkarbo? Fokuset på at alt økologisk er bra, men tilsetningsstoffene i kjøttpålegg er dårlig, blir litt teit. Vi vil ikke ha botulisme, vil vi vel? Og det er da virkelig ikke nødvendig med dette fokuset på kokosolje, mineralsalt og kokosblomstsukker? De billige alternativene er ikke dårligere.
Og jeg er sikker på at unga har kost seg på matkurs, men jeg har vel sjelden sett så mange stive smil samla mellom to permer. Det ødelegger inntrykket av matglede bittelitt.
Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
God og grundig fagbok om å dyrke på liten plass. Litt for grundig, kanskje? Hadde jeg bladd i denne da jeg var nybegynner, hadde jeg tenkt at dette er aaaalt for mye for meg og gitt opp. Men nå som jeg har vært i gang en stund, tar jeg til meg det jeg har bruk for. Deilig fokus på at ikke bare er lov, men helt nødvendig å prøve og feile. Nå har jeg fått inspirasjon til noen nye prosjekter jeg kan teste ut. Det går sikkert galt!
Denne var nok ikke for meg. Ideen er god og jeg ser elementer som burde fange meg inn, de gjør det bare ikke. Jeg bryr meg ikke nok om personene til å bry meg om hvordan det går med dem. Og det er jo synd.
Begynte greit, men surra seg bort i plott som ikke gikk sammen og i lite troverdige karakterer.
Tove Obrestad Wøien siterer Kjære deg min kjære av Levi Henriksen (side 43)
09:19, 28. mai 2019 Ingen har det som favoritt.
FADER VÅR
Det kan ikke være noen drømmejobb, Gud,
å holde styr på retningsblinde nølere som meg,
folk født uten noen forstand om den magnetiske sydpol.
Vi som ofte bruker hele veien når vi går
og er nedi grøftene på begge sider.
Vi som ankrer opp ved bardiskene lørdag kveld,
bare for å bøye kne på bedehuset neste morgen,
og føler oss like mye - eller like lite -
til stede på begge plasser.
Så innimellom, Gud,
lurer jeg på om jeg blir bedt på
den virkelig store klassefesten hos deg,
eller om det blir som i sjette,
den gang de kule gutta
og jentene som trodde de var penest
holdt hender og danset disko
i brakka til gruskongens datter.
Jeg sto utafor og spionerte
med øret klemt inn mot vinduet
og hjertet som en svulmende svamp i brystet.
Det var det nærmeste jeg kom et kjærtegn den gangen
og jeg lurte på om jeg alltid ville føle meg slik,
som en liten pinsevenngutt fra feil side av bygda.
Tove Obrestad Wøien siterer Kjære deg min kjære av Levi Henriksen (side 24)
09:14, 28. mai 2019 Ingen har det som favoritt.
DANS MEG TIL JEG DØR
Du bare dro, du
og lot det bli så merkelig søndagsstille
for alle oss som ble igjen.
Jeg veit ikke om du var modig
jeg veit ikke om du var feig
om du så noe jeg ikke kunne se,
eller om du så deg blind på det du trodde at bare du kunne se.
Men nå skal vi aldri snakke sammen mer,
vi skal ikke drikke oss fulle
i Lübeck
i Oslo
ikke engang i Arvika
nei, ingen steder.
Vi skal aldri mer perfeksjonere kunsten å barbere oss
kle oss i svarte bereter
som om de var mer en tilstand enn et hodeplagg.
Du skal ikke lære meg å danse
onsdagskveldene våre,
Gunnars trio med Kjell
dance me to the end of love
happy hour
og så brukte vi hele fortauet på en tidlig vei hjem.
Nå skal vi aldri mer diskutere hvor svenskemusikken begynner.
Gud är et ostöpt ljus.
Mats Ronander, Rats Monander
husker du?
Jeg skal aldri ringe deg midt på natta
for å bruke stemmen din til å reise meg mot,
vi skal aldri mer vri korken av enda en flaske
for å sverge at nå drar vi,
nå er det nok
denne byen har sett baksida av oss for siste gang.
Og jeg lurer:
Savner jeg deg
eller savner jeg meg selv slik jeg var sammen med deg?
Jeg kommer til å se etter deg lenger ned langs veien, beste bror.
Jeg er Markus-fan, det er bare å innse det. Absurd, morsomt og sånn passe ekkelt. Loves it!
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om The Picture of Dorian Gray (Dover Thrift) av Oscar Wilde:
12:29, 18. mai 2019
Jeg kjenner igjen tanker og ideer fra ex. phil på universitetet. Det gjør boken litt lettere å forstå. Men samtidig er ideene som blir uttrykt ganske langt fra hvordan vi tenker i dag og derfor også utfordrende å sette seg inn i. Jeg tenkte på om dette skulle bli et innlegg fullt av filosofi, men fant ut at det ikke er den siden av boken jeg er interessert i. Jeg leste den fordi den er i med boken 1001-bøker du må lese før du dør, og fordi det er en historie jeg lenge har vært nysgjerrig på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg kjenner igjen tanker og ideer fra ex. phil på universitetet. Det gjør boken litt lettere å forstå. Men samtidig er ideene som blir uttrykt ganske langt fra hvordan vi tenker i dag og derfor også utfordrende å sette seg inn i. Jeg tenkte på om dette skulle bli et innlegg fullt av filosofi, men fant ut at det ikke er den siden av boken jeg er interessert i. Jeg leste den fordi den er i med boken 1001-bøker du må lese før du dør, og fordi det er en historie jeg lenge har vært nysgjerrig på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Fantastisk! Spennende historie med nytt blikk på norrøn mytologi, her er vi på jotnenes side. I alle fall nesten... Og for noen tegninger! Jotunheimen blir levende, storslått, vakker, skremmende og underlig. Og både jotner og guder ser helt annerledes ut enn sånn vi er vant til å tenke oss dem. Så flott med noe nytt!
Riktig god spøkelsesfortelling for mellomtrinnet. Passe skummel og ikke for opplagt.
Sist sett
