Omtale fra forlaget
Et poetisk album fra en mann med et halvt liv igjen å leve
Kjære deg min kjære: Dikt om kjærlighet, om barn, omforeldre og om det å være far, om vennene -- med andre ord det som gjør atmennesker blir noe annet enn bare seg selv.Levi Henriksens dikt beskriver opplevelsen av første gang ogav siste gang: den blå streken på graviditetstesten, et barns fødsel, den sistedagen i barnehagen, vennen som døde. Kjære deg min kjære er et poetisk album skrevet av enmann med et halvt liv igjen å leve.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205405479
EAN 9788205405479
Språk Norsk bokmål
Sider 53
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er ei av dei finaste diktsamlingane frå nyare tid eg har lese. Det handlar om dei kjære: ektefellen, ungane, vennene, foreldra, søskena, Gud. Ei diktsamling om og i kjærleik, vil eg seie. Fleire av dikta kan eg kjenne meg igjen i, og samstundes humre av.
Selv om jeg ble den første som ikke brukte trær til å reise hus,
men til å trykke bøker,
veit jeg at tømmer forteller mer solide historier enn bokstaver.
STEINALDER
kanskje hører du jeg faller
kanskje rekker du frem før jeg drar
men hvis ikke, spiller det ingen rolle
jeg vil fortsatt være varm etter deg
og når ambulansefolka drar lakenet over ansiktet mitt,
vil jeg ikke se naken ut,
det vil ikke se ut som jeg fryser,
og på nattbordet står stadig hvert vårt glass med tenner,
de vil fortsatt ha ting å snakke om.
KARTFJES
Dagene skal falle sammen, kjære,
bli utydelige i kantene
og krympe.
Vi skal krabbe tilbake mot fødselen,
bli små mennesker
noe barna våre kan ha i skuffen
og ta fram hver gang de får dårlig samvittighet.
Noen ganger gleder jeg meg til å se
håret ditt grånes
hendene skrukke seg
kartfjeset ditt
milene du har dratt
milene vi har gått sammen
ingenting som haster mer
ingenting å bevise
bare du og jeg som går av toget,
du og jeg som reiser lett.
Det er det eneste som ikke skremmer meg ved å eldes
at jeg aldri blir for gammel til å være faren din.
Telefonen som vil ringe midt på natta på gamlehjemmet,
jeg som kreker meg ut til bilen
og tar meg en liten hikkas for veien
før jeg snegler meg gjennom trafikkstille gater på vei til huset der du bor.