Bokelskere.no

Elizabeth Barnabus er et forfriskende bekjentskap! I en verden hvor verden anno 2000-tallet likner veldig på den vi hadde for 200 år siden, er det ikke lett å være enslig kvinne. Så da kan en løsning være å framstå som sin egen bror. Og vi liker jo steampunk!

Dette er veldig rart. Avantgardistisk metalitterær krim? Tror det er det. Og ble verken spesielt opphengt i handling, personer eller plott, men måtte liksom lese videre! Veldig, veldig rart...

Dette er skitskummelt! Hvem som helst kan synes det er ekkelt å være alene hjemme i et tomt hus, og det hjelper ikke når huset ligger avsides til og det er mørkt og regner. Og en attpåtil er sjuk! Og så kommer en fremmed mann inn i huset...

Litt slurvete språk, særlig setningsbygningen. Bruker unga i dag ord som "komedie"? "Omkommet"? Usikker.

Flotte illustrasjoner som understreker stemingen.

Herlig! Rot tegner. På alle arkene og på veggen og han tegner sinte øyne og skarpe tenner og det går skikkelig unna! Men så vil Bjørne tegne, og han setter seg ned med baksiden av et ark og tegner pent. Sånt blir det bråk av! Men gode venner ordner alltid opp til slutt.

Elsker energien og illustrasjonene. Og kontrasten mellom Rot og Bjørne, men at de kan være venner tross ulikhetene.

Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hørte denne på lydbok, egna seg utmerket til det. Jeg liker hvordan historien tar form etter hvert som en får orden på tidsplanene. Og god slutt!

Fantasy bygd på russisk mytologi er fascinerende greier! Likte nok Uprooted av samme forfatter hakket bedre, men det er mye pent å si om denne også. Liker karakterene og miljøene og kanskje spesielt hvordan de ulike parallellfortellingene veves sammen.

Kan anbefale denne! Eg har ledd høgt, blitt rørt til tårer, men mest av alt nikka gjenkjennande og humra lett innimellom. Hege Duckerts bok "Summen av små ting. Fra symaskin til selfiestang. 25 ting som har forandret Norge" er norsk samtidshistorie frå dei siste 30 åra sett via kjende personar, og ein ting for kvar person. Kvar ting representerer ei endring som har skjedd i samfunnet vårt.

Her er blant andre historia om Erna Solbergs selfiestong, om Bård Tufte Johansens kyllingdrakt og om Ketil Stokkans mobiltelefon. Frå sistnemnde historie kjem denne vesle smakebiten i omtalen av den mellom fem og ti kilo tunge mobiltelefonen Stokkan fekk frå Nokia før den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i Bergen i 1986:

"Hvem trodde han egentlig kom til å ringe?
30 år senere eier 98 prosent av nordmenn over sju år en mobiltelefon. Vi kan ikke huske hvordan det var å stå på venteliste for å få telefon hjemme og i kø for å få tildelt summetone."

Eg liker godt at Duckert samanliknar samtid og fortid, gjerne òg fortid lenger tilbake enn tingen og personen som vert omtala representerer.

Hege Duckert skriv svært godt, interessant, til ettertanke og innimellom òg humoristisk. Kapitla er på mellom åtte og tolv sider, og boka er lettlesen utan å framstå som ein "lettvektar" av den grunn.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg likte boken. Delvis var den svært opplysende, for det jeg visste om Biafra var barna med de store magene. Og nå lærte jeg om årsakene til krigen og om grusomhetene under den. Det var også lærerikt det jeg lærte om middelklassen. Jeg visste ikke noe om den gruppen fra før. Egentlig har det meste jeg har lest fra og om Afrika handlet om stammer og landsbyer. Og lite om de intellektuelle ved universitetet i Nsukka. Delvis var den ganske tørr, med sine beskrivelser om dager som var like andre dager. Derfor har jeg også brukt lang tid på den og lest andre bøker underveis. Men det er en bok jeg er glad jeg har lest. Jeg tror det er en viktig bok, fordi den løfter frem en konflikt ikke mange vet noe om. Og viser frem at det er andre samfunn i Afrika enn dem vi ser for oss i vårt snevre verdenssyn.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Har du sett TV-serien trenger du ikke lese denne boka, den er helt lik.

Dette var rett og slett veldig, veldig spennende! Og så bra med en hovedperson jeg på mange måter ikke liker, men heier på likevel. Må få med meg oppfølgeren også!

Litt mye strategi og politikk for min smak i første del, men så tok det seg opp og ble den typen eventyr jeg liker med disse bøkene.