Tove Obrestad Wøien siterer Eg lærer mor mi å føde av Warsan Shire (side 16)
19:22, 14. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
HENDENE TIL BESTEFAR
Hendene til bestefar din var brune.
Bestemor di kyste kvar knoke,
ringa inn ei øy i handflata hans
og fortalde han kva område dei skulle dele,
kva delar dei ville la vere i fred.
Ho fukta ein finger for å teikne kvar havet ville vere
på handleddet hans, kyste han der,
kalla havet opp etter seg sjølv.
Hendene til bestefar din var langsame, men innstendige.
Bestemor di drøymde dei,
eit urverk av fingrar som fann stader å eige -
under tunga, kragebeinet, underleppa,
kvelven under foten.
Bestemor di gir fingrane hans namn etter årstidene -
peikefingeren, ei hetebølgje,
langfingeren, regnskur.
Nokre netter er tommelen hans månen,
lagd til kvile rett under ribbeinet hennar.
Besteforeldra dine enda ofte
i mørke rom, der dei kartla
kroppen til kvarandre,
gjorde krav på heile land
med munnen.
Tove Obrestad Wøien siterer Eg lærer mor mi å føde av Warsan Shire (side 12)
19:15, 14. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
FØRSTE GONG MOR DI BLEI KYST
Den første guten som kyste mord di, valdtok kvinner
då krigen braut ut. Ho hugsar at då ho høyrde dette
frå onkelen din, gjekk ho til soverommet ditt og la seg
på golvet. Du var på skulen.
Mor di var seksten første gong han kyste henne.
Ho heldt pusten så lenge at ho svima av.
Då ho vakna, oppdaga ho at kjolen var våt og klistra seg
til magen, med halvmånar bitne inn i låra hennar.
Den same kvelden vitja ho ei venninne, ei jente
som gjæra vin ulovleg på soverommet sitt.
Då mor di tilstod: Eg er aldri blitt tatt på
på den måten før, lo venninna, munnen blodraud av druer,
og skaut ei hand ned mellom beina hennar.
Førre veke såg ho han køyre buss nummer 18,
kinnet hans ein opphovna morene, som villvin drog eit arr seg
over munnen hans. Du var saman med henne, heldt ein pose
dadlar mot brystet, høyrde henne sleppe ut eit djupt stønn
då ho såg kor lik du var han.
Tove Obrestad Wøien siterer Eg lærer mor mi å føde av Warsan Shire (side 11)
19:08, 14. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
DET MOR DI FORTALDE DEG ETTER AT FAR DIN DROG
Eg trygla han ikkje om å bli
fordi eg trygla Gud
om at han ikkje ville dra.
Har jeg lyst til å drive mer med dyrking og dyr? Visst har jeg det! Kommer jeg til å gjøre det? Neppe. Jeg var litt nervøs for å lese denne boka, for tenk om den ga masse drivstoff til lengselen om noe annet? Og den bygger absolutt opp om idyllen, men den er rimelig klar på en ting - du må enten være ekstremt praktisk, ha en ekstremt praktisk partner eller ha masse penger til håndtverkere om du skal gjøre noe sånt som jeg har lyst til. Vi har en rimelig praktisk sans på deling. Og ikke penger. Så vi har det nok bra som vi har det.
Ellers er ikke denne boka helt hva jeg trodde. Jeg gikk nok glipp av setningen "historiene er hentet fra magasinet Lev Landlig". For det er MYE interiør. Greit nok, men jeg er mer interessert i praktiske løsninger enn i fargevalg. Og jeg synes det påfallende hvor mye plass kvinnene får her, uansett om det er hun eller han som er mest på gården, hvilken familie den ev har vært i osv. Er det fordi hjem og interiør er en kvinneting? Har magasinet en overvekt av kvinnelige lesere? Sikkert noe sånt. For all del, jeg koste meg masse med å lese og bla, jeg, men boka møtte ikke mine forventninger. Det er sånn det er noen ganger. Og den kosta meg jo ikke mer enn innsatsen med å bære den fra biblioteket og tilbake igjen.
Herlig om umulige oppdrag og de usannsynlige heltene som (kanskje) lykkes. Boka minner både om Scott Lynchs Lock Lamora og de tidlige Ryiria-bøkene til Michael J. SUllivan. Skikkelig eventyr! Det grepet jeg liker aller best her, er at vi som lesere ikke kjenner planene som er legges. Så når ting, i ett sett, går skikkelig galt, vet vi aldri om det er katastrofe eller en del av planen før den delen er over. Supert spenningsgrep! Og karakterer jeg synes jeg har blitt skikkelig kjent med og som jeg bryr meg om. Må lese bok to!
Jeg likte for så vidt boka, men jeg skjønner ikke helt hvor den vil. Vi møter Sander, en gutt som klarer seg godt tross familiens dårlige økonomi og at han ikke tilhører de mest populære. Han har en bestevenn, planer om å komme seg opp i verden (ved å selge egg), en gryende forelskelse og ei løsningsorientert mor. Men han har også moras kjipe beiler, gufne klassekamerater og en viss ensomhet. Mye godt innhold, men er det en rød tråd? Hvor skal vi med alt dette? Jeg vet ikke, men som et øyeblikksbilde av en ung gutts sommer, er boka god.
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om 1001 Nights of Snowfall (Fables (Unnumbered)) av Esao Andrews:
11:42, 3. mars 2021
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer
13:07, 28. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
I don't want to be married just to be married. I can't think of anything lonelier than spending the rest of my life with someone I can't talk to, or worse, someone I can't be silent with.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer:
13:05, 28. februar 2021
Dette er en nydelig og koselig bok. En stille roman hvor spenningen ligger i forholdet mellom mennesker og ikke minst i beskrivelsen av et tyskokkupert Guernsey. Jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før og jeg koste meg sammen med menneskene i litteratursirkelen. Uten å røpe for mye kan jeg si at boken slutter akkurat slik du håper den skal!
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Når ein først skal skyte nokon av Arnfinn Kolerud:
12:35, 26. februar 2021
Dette er en fantastisk morsom bok! Jeg vokste opp og bor i et nynorsk-område men forlot nynorsken da jeg begynte på videregående. Det synes jeg kanskje er litt trist nå. Men det gjør også at en del av humoren i denne boken går på ting jeg vokste opp med. Kanskje spesielt den delen som handler om hvordan man skal skrive og snakke nynorsk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Når man skyter arbeidere av Kerstin Thorvall:
16:46, 25. februar 2021
Når man skyter arbeidere er en sterk bok. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
