Bokelskere.no

God jul til badet,
det snille, vennlige badet,
som står der og er et tilfluktsrom
for alle som trenger det,
et sted å puste,
et sted å gråte,
et sted å tørke øynene, pusse nesa,
legge maskara på vippene,
rette seg opp, telle til ti eller tre hundre,
et sted å sitte og vente
til det verste er over.
For badet er alles venn,
her har alle et rom,
også moren,
selve selvmedlidenhetens vase.

God jul til de som gruer seg,
til de som tenker på alt som kan gå galt,
det som ikke må sies,
det som ikke må nevnes,
det som ikke kan trekkes tilbake,
noe som åpner et hull,
et sluk
hvor alt kan forsvinne.
Alt det som ikke må skje,
alt det som ikke må fram,
esker som aldri må åpnes,
bare skyves enda lenger
innunder senger,
dypere inn i skap og kott,
lukke dører,
holde pusten.

God jul til de som venter,
til de som våkner opp til et tomt hus
og ikke klarer å fylle det,
til de som har lyst til å si hei
uten noen å si hei til,
de som står der ved vinduet
og håper at noen bare vil komme.

De som venter i gangen
med skoene på,
klare til å springe ut
og vinke med stor arm.
Mye å fortelle,
men ingen å ringe til.

Det går kanskje over?
For noen dukker bare opp,
og plutselig er de to og tre og fire
og en hund
som logrer ved gjerdet,
en hund som slikker hendene
til alle som går forbi,
en hund som smiler i sofaen.
Hunden kan redde alle.

jeg rammes hele tiden av innsikter
om at jeg en gang var et barn
som plukket blåbær, kantareller og epler
øynene mine er tunge, kanskje varme
jeg lover å ikke gi opp jeget

jeg faller ut av døgnes tider
sover ikke og sulter meg
gjennom sulten blir jeg meg selv igjen
gjennom sulten blir kroppen min et våpen

psykologen stirrer ned i papirene
alt som er skrevet om meg er misvisende
jeg vet ikke hva jeg skal si

ordene har ingen fantasi
stemmen min er så mørk at
den går i ett med jorda

min dårlige dømmekraft har jeg arvet fra moren min
den har rent gjennom blodet vårt i hundrevis av år
satt seg i nakken og skuldrene som knuter
klemt mellom skulderbladene ligger mennene mine

de som har kjedet meg
de som har sett inn i seg selv
de som har grått etter sex
de gammelmodige
de jeg ville skulle gå, men som ble
og de jeg ville skulle bli, men som gikk

Jeg mistenker at jeg ikke sa noe fordi jeg gjorde det jeg har gjort det meste av livet mitt, nemlig å dekke over andres feil når de ikke skjønner at de har dummet seg ut. Jeg tror jeg gjør dette fordi det kunne ha vært meg en stor del av tiden.

"Hva gjør jeg når jeg har vondt i hjertet mitt?" spurte gutten. "Du pakker det inn i vennskap, tårer og tid, til det våkner opp, og er fullt av håp og glede."

"Hva er meningen med livet, tror du?" spurte gutten. "Å være glad i noen," svarte muldvarpen.

Og jeg husker det jeg allerede vet, at omsorg er stedet der arbeid møter kjærlighet.

"Åh, Tom." Cindy satte seg opp, og sengetøyet virket nesten skittent, selv om det ble skiftet dagen før, men det dunstet svakt av noe metallaktig som hun hadde luktet i mange måneder nå. "Olive, han snakker hele tiden som om jeg kommer til å bli bedre. Jeg klarer ikke å tro på det, jeg klarer det bare ikke, det gjør meg så ensom, åh, herregud, jeg er så ensom."

Liv forteller om en hyttetur hun var med på sammen med en skoleklasse. Alle mobiltelefoner ble inndratt under turen, noe som er normalt. - Noen av ungdommene var helt fortvilte over å måtte gå til sengs uten mobiltelefonen sin. De visste ikke hva de skulle gjøre for å få sove.
- Høres ut som meg, sier jeg.
- Når jeg snakker med dem om de dårlige søvnvanene deres, er det mange som sier at de har slitt med søvn i årevis. Og når jeg forslår at de skal legge seg uten telefonen, sier de at det ikke går, for hva skal de da gjøre i de fire timene de ligger våkne? Det er som å snakke med en alkoholiker. Den ene tingen som ødelegger dem, er den eneste de tror hjelper dem. Jeg ser så mange trøtte ungdommer som kommer for sent, som sitter og fryser i klasserommene og sovner i timene.
Liv sukker. - Det er som om vi har fått et samfunn der ingen verdsetter søvn lenger.

Komikeren Groucho Marx led av insomni: Hva får du om du krysser en søvnløs, en agnostiker og en dyslektiker? Someone who stays up all night wondering if there is a Dog.

"Når hjernen har vært våken i 16 timer begynner den å svikte," skriver Walker. "Mennesker må sove i mer enn syv timer per natt for å opprettholde den kognitive yteevnen. Etter ti døgn med bare syv timer søvn fungerer hjernen like dårlig som den ville gjort etter et døgn helt uten søvn. Tre hele netter til å hente seg inn (altså flere netter enn det er i en helg) er ikke nok til å få yteevnen tilbake på normalt nivå en uke etter at man sov for lite. Og på toppen av det hele er ikke menneskehjernen i stand til å bedømme hvor mye søvn den mangler når den mangler søvn."

BYREGLER

Du skal elske din by som deg selv
noe som betyr at du ikke kan fordra den
på dårlige dager

Du skal likevel ikke ha andre byer enn denne

Du skal heller ikke lyve
Dette gjelder også i andre byer
Lyver du i din egen by
ligger du imidlertid tynnere an

Du skal hedre din by

Du skal bo på hotell minst to netter i året
for å vite hvordan fremmede drømmer
Bor du på pensjonat, for eksempel
Cochs i Bogstadveien
holder det med én natt

Du skal aldri baktale revede hus
Du skal holde åpningstiden hellig
Ikke si fra hvor du går

Men spør gjerne om veien

Han med Snillionen? Kolerud?
Ikkje like freidig og slagferdig som Hovland. Og kvar gong han framførte noko, såg det ut som han ønskte seg vekk. Om han hadde ei vilske i seg, var det rådvilske.

Det finnes få tegn til at noe fint skal kunne komme til å hende meg i løpet av dette livet, eller i verden, for den saks skyld. Men jeg slutter merkelig nok ikke å håpe på et under. At man aldri lærer.