Ja, denne boken var faktisk så bra at jeg ble irritert da jeg måtte avbryte for å lage middag! Drivende, original handling, flotte, troverdige karakterer og et godt og stilsikkert språk. Jeg må bare hive meg på her og anbefale den på det sterkeste! Likte kanskje aller mest kapitlene om Lars Kristian Omre. Synes forfatteren her klarer å beskrive den menneskelige psyke på en utmerket måte!
Dette går fra å være en bok med et interessant konsept til å bli en helt ordinær ungdomsbok om forelskelse med en veldig tydelig moral og en relativt forutsigbar slutt. Jeg likte godt den originale måten Jay Ashers bygget opp sin forrige bok, 13 Reasons Why, men denne gangen lykkes det ikke helt. Til tross for at jeg koste meg med mimring fra 90-tallet holdt det ikke så langt når jeg ikke sympatiserte særlig med karakterene, og forventningene ikke ble innfridd i historien.
Verdensredderne tar opp viktige politiske spørsmål som nok ikke er så vanlig i norske ungdomsbøker, vel egentlig er det ikke så mye av det i den norske voksne samtidslitteraturen heller såvidt jeg har fått med meg. Dette liker jeg veldig godt og håper flere følger etter. Det blir også sådd noen tanker i meg som leser som kanskje gjør at jeg tenker meg litt mer om i forhold til hvilke produkter jeg velger å kjøpe. Boken har ellers et godt driv som gjør den lettlest og fengende. Likevel synes jeg ikke den er like god som Strangers forrige bok om Emilie, Barsakh. Det kan være den med fordel kunne gitt mer plass til Reenas historie for å gi ekstra tyngde til historien som er relativt enkel. Det hadde den hatt plass til for dette er en liten bok.
Aina Basso er utdannet historiker og har dermed de historiske fakta på plass og dette gir romanen troverdighet. Hun har hentet formular og tilståelser fra virkelige svartebøker og rettsprotokoller (dette står i etterordet). Jeg synes likevel den store styrken hennes er språket. Det flyter så vakkert og tar deg rolig inn i handlingen på poetisk vis. Selv om det er grufulle og dramatiske ting som skjer blir det skildret med en ro og varhet som på mange måter forsterker inntrykkene.
Jeg syns denne boka var overraskende underholdende og morsom, faktisk. Vil gjerne lese mer om hvordan det går med alle sammen! Personene utvikler seg, og i motsetning til i mange chick-litt bøker, så er ikke løsninga på alle problemer å finne en mann, men heller å finne seg selv.
Fear of Danger is ten thousand times more terrifying than Danger itself, when apparent to the Eyes; and we find the Burthen of Anxiety greater, by much, than the Evil which we are anxious about
Perhaps you think you see a certain contradiction here? In that case, a word in your ear. Study your wife closely, for the next four-and-twenty hours. If your good lady doesn’t exhibit something in the shape of a contradiction in that time, Heaven help you! – you have married a monster.
Den dagen vi feiret,
og huset var fullt av folk.
Da latteren runget, og tårene rant,
og stemmene steg over taket,
ble én som het En vettskremt
og gled ut av huset.
En hvit tåke i mørket.
Små tåkedotter hengte seg på grenene
og ble til vann.
Ble til små dammer som barna plasket i.
Uten å vite hva det var.
Den som studerer en ørliten glede
i mikroskop
kan få store overraskelser.
Det lille rusket i øyet
som fjerner tannpinen og angsten for i morgen.
Den innbilt friske trasser seg til
å kjøre i blinde på egne tankebaner.
Bryter alle smertegrenser,
ignorerer kroppens faresignaler.
Stuper ut av senga
og fyller feberkurven
med epler og tomater.
Etasjère,
piedestal,
chaiselongue,
chiffonnière,
vitrine,
buffet
piano -
hva skal vi spare til først?
var det første tippoldemor sa etter frieriet.
Tippoldefar ristet støvet av knærne på den nye dressen,
så på hele henne og sa: - Seng!
Og tippoldemor skrev ordet dobbeltseng på en lapp
og la den i det tomme syltetøyglasset
som skulle fylles med 1-, 2-, 5-, 10-, 25-ører
og enkelte halvkroner
og bli etterslekt.
Forstyrrende, skremmende og utrolig god! Måtte begynne fra begynnelsen igjen med det samme jeg hadde lest siste side. Denne kommer til å sitte i!
To unge jenter møter to unge gutter på sommerjobb i the Hamptons. Og det blir mer sex og fart enn vi er vant til i ungdomstegneserier. Mye følelser og drama, men slutten ble litt for teit for meg...
Jada. Fortsatt spennende. Men kanskje ikke den beste og mest troverdige i serien.
Jeg brukte ganske lang tid på å komme meg inn i hvem som var hvem og hvor de var (jeg er ikke alltid like flink til å lese overskriftene), men synes slutten ble spennende. Den ble kanskje litt for mye, og jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil lese neste bok i serien. Jeg synes personlig at forfatteren kunne klart seg med en bok, og nøstet opp trådene i den.
Men jeg er enig i at ideen er god.
Gode minner :-))
I dag oppdaget jeg at man kan lese tl-bøkene på bokhylla.no :-) Nå er det bare å mimre i vei :-D
Elsket barnevaktklubben da jeg var liten :-)
Here's the truth: Home isn't a place. It's not a person. And again, it's not where the heart is, unless perhaps you are a serial killer who keeps trophies.
Lovecraft said that the oldest and strongest type of fear is fear of the unknown. And he was an authority on such matters. But that's not exactly it, is it? We like the unknown. We're hunky dory with the unknown. we are in fact perfectly thrilled with the unknown as long as it remains unknown and we never have to think about it. What we're really afraid of is that the unknown will stand up and demand to be recognized. That it won't get out of the way quickly enough and we'll step in it, all squishy and moist. We're terrified at night in the dark that the rough, slouching unknown will crawl into bed and give us a hot wet kiss on the neck. We're not afraid of the unknown. We're afraid of the unknown becoming known.