Bokelskere.no

Tja - det er så lenge siden sist, at helt spesifikt husker jeg det ikke. Men jeg hadde nok store forventninger om å bli nærmest sugd inn i historien og more meg kongelig fra første side, og ble skrekkelig skuffet da så ikke skjedde. (Og så har jeg jo fått med meg Louisa May Alcotts "Little Women" - den har nok bidratt til de høye forventningene, den også.) Jeg syntes dessverre boken startet opp veldig lite spenstig - den kjedet meg, rett og slett. Dermed ikke sagt at jeg har peiling på hva jeg snakker om: siden jeg aldri har kommet mer enn noen få sider ut i boken, stoler jeg slett ikke på min egen dom. Men nå blir det altså BBC som skal få forsøke å hjelpe meg over Pickwick-kneiken!

Du skal høre på Amalie Skrams "Hellemyrsfolket". Lest av Eilif Armand. Du kan streame den gratis på ordflyt.no. Har selv hørt de tre første bøkene så langt, og det har blitt terningkast seks hele veien - PLUSS at jeg nå har blitt overbevist om at også jeg kan høre lydbøker. Enjoy! :-D

(Og dette var nok et produkt fra vår tjeneste "De spør - vi svarer!" Faktura sendes i posten. Full tilfredshet garanteres.) ;-P

Interessant - jeg har akkurat blitt ferdig med Alberte og Jakob, og er mer enn klar for å starte jakten på mer Sandel. Men etter å ha lest din informasjon om at Sandels egen tekst ble "sensurert", lurer jeg veldig på hva jeg gikk glipp av i den bokklubb-utgaven jeg har lest... Håper du er her inne for tiden, og kan svare meg på om du med "sensurert" sikter til at handlingen ble endret, eller er det rettskrivningsreformer som har rammet originalteksten? (Jeg foretrekker helst å lese tekster slik forfatteren opprinnelig skrev dem, slik jeg forstår du også gjør, men jeg tar den utgaven jeg får tak i - men er det noen som har "tuklet med" handlingen, stiller saken seg betydelig annerledes!)

Knut Faldbakkens bok om fjellområdet las Alpujarras er en kjærlighetserklæring til det skiftende landskapet og de små landsbyene i traktene rundt Granada i Andalucia. Han beskriver steder og mennesker, og ikke minst maten og historien til denne delen av Spania, i hjertet av det riket som maurerne døpte al-Andalus. Faldbakken skriver med innlevelse om hvordan han gradvis ble kjent med "sitt tredje Spania" (det første var Solkystens badeferier på 1960- og -70-tallet, det andre var de store kulturskattene som byer som Sevilla, Cordoba og Granada representerer), etter å ha kjøpt hus i en liten landsby noen timers kjøretur fra kysten. I den grad jeg kan si at noe er "mitt Spania", er det Andalucia med utgangspunkt i Granada. Jeg kjente meg igjen i Faldbakkens bok, samtidig som han viste meg nye sider av dette området som er så mangfoldig og besnærende. Spania-drømmene fikk ny næring av denne boken - nå er det så altfor lenge siden jeg var i Spania sist...

Dette er ikke en bokomtale - ennå - jeg ville bare gjøre flere oppmerksomme på denne antologien, som jeg nettopp har oppdaget og funnet som nettbok på Nasjonalbiblioteket - helt gratis altså, til og med!

Denne boken oppdaget jeg tilfeldig - jeg søkte informasjon om den finske maleren Hugo Simbergs bilde "Såret engel" fra 1903, fant ut via Wikipedia at dette bildet har inspirert Knut Faldbakken til å skrive novellen "Engelen", og fikk lyst til å lese den novellen. Så lette jeg etter novellen på Nasjonalbibliotekets nettside - og voila! der dukket antologien "Impulser. Syv forfattere..." opp. Og jammen ligger ikke hele antologien tilgjengelig på nettet! Jeg gleder meg til å lese den selv, og antar at det kan være andre bokelskere som også blir nysgjerrige?

Antologiens innhold:

• Else Michelet: "Harpen og leirskålen" (Maleriet er Rembrandts "Batseba med kong Davids brev" fra 1654)

• Klaus Hagerup: "Stolen" (Vincent van Goghs maleri av en stol, malt i 1888)

• Tove Nilsen: "Morellpiken" ("Dans i Bougival" av Auguste Renoir, fra 1882/1883 - dette er ett av tre bilder Renoir har malt av dansende par; Nilsen har latt seg inspirere av bildet med piken i rød hatt)

• Knut Faldbakken: "Engelen" (Hugo Simberg: "Såret engel")

• Bjørg Vik: "Fortrolige stunder" (P.S. Krøyer: "Sommeraften ved Skagen Sønderstrand med Anna Ancher og Marie Krøyer spadserende sammen" fra 1893)

• Fredrik Skagen: "I slik en natt" (Vincent van Gogh: "Stjernenatt" fra 1889)

• Torill Thorstad Hauger: "Svart-Anna" (Hans Heyerdahl: "Svart-Anna" fra 1887).

Alle de syv maleriene er avbildet i antologien. Nær sagt naturligvis...

Takk til Nasjonalbiblioteket som har digitalisert antologien, ellers hadde jeg neppe fått tak i disse novellene med det første!

Joda, den ligger der, både i heftet og i innbundet utgave, begge fra 2010, og her er den ene. Jeg fikk dem opp ved å trykke på tallet "6" der det står hvor mange versjoner som finnes av romanen - men du har helt rett i at det tilsynelatende er en av de engelske utgavene som er "sjefsversjonen" i bokdatabasen, og som kommer opp først.

Jeg har såvidt forsøkt meg på å lese denne et par ganger, og gitt opp. Men nå i sommer sikret jeg meg fire BBC-dvd'er som jeg venter meg store ting av - fant dem i forbindelse med bacalao-festivalen i Brevik, av alle steder! Og en av dem er BBCs filmatisering av The Pickwick Papers (sikret meg for øvrig også BBC-versjonen av "Great Expectations") - så snart skal jeg forsøke å la BBC overbevise meg om at Pickwick-klubben har noe å by meg på, også!

Skjønte nesten at du ville la Duc Mai-The løse spørsmålet - og lesingen - for deg, ja. Forstår godt at du er litt mettet nå! Hvis det nå blir et samlesningsprosjekt av del II, så kanskje det kan hende at du stikker innom en av de nye DQ-trådene dann og vann likevel? - ellers sees vi vel i andre tråder, tenker jeg. :-D

En høyst useriøs kommentar fra meg: om du hører på spanske voice-overs (fjernsynsdokumentarer o.l.), så høres de oppleserne også svært svulstige ut, spør du meg... Og det trenger du ikke å kunne stort spansk for å fange opp. I mine ører høres de kommentatorene ganske komiske ut, selv om innholdet i kommentarene de leser kan være ganske nøkternt. Ditt innlegg her fikk meg til å lure på om også denne stemmebruken er en arv fra en svulstig litteraturstil særegen for den iberiske halvøy? LOL!

På den litt mer saklige siden: jeg var for noen år siden på den store teaterfestivalen i Avignon og så blant annet en fremføring av et Molière-stykke som bestrebet seg på å gi publikum en mest mulig tidsriktig opplevelse av en 1600-talls-forestilling. Kun levende lys i salen, og replikkene ble avlevert slik man tror de ble fremført på Molières tid. Ganske annerledes teatralsk spillestil - en fascinerende og fantastisk teateropplevelse, men poenget mitt med å trekke frem dette er at kanskje også den teaterforestillingen kan brukes som indikasjon på at "litterær kunst" var veldig annerledes - og svulstigere, om du vil - enn det vi er vant til i dag? Det var jo en liten revolusjon da russeren Stanislavskij introduserte en teaterteknikk som gikk ut på at skuespilleren skulle leve seg inn i rollen og "leve ut rollen" fra scenegulvet - og flere tiår senere kom (den senere nobelprisvinneren) Dario Fo og snudde (teater-)tingene på hodet nok en gang... Men nå har jeg kanskje beveget meg litt ut på viddene? Morsomt og relevant spørsmål du tar opp, kjell k - det fikk hjernevinningene i gang hos meg, som du forstår!

Flott innlegg igjen, KjellG - nå holder jeg på å lese gjennom de DQ-innleggene som ble postet de sommerukene jeg var på nett-løs ferie... Har akkurat hørt på youtube-klippet du la ut til sangen som "eseldriveren" don Luis sang for sitt hjertes utkårede: nydelig, helt enig! Den platen må jeg visst ønske meg - jeg er veldig glad i den typen musikk, og Jordi Savall er en utøver som borger for kvalitet. Sangeren Ferran Savall må vel være sønn av Jordi??? Jeg stusset litt på at det på YouTube stod at melodien var sefardisk, altså jødisk - fikk det ikke helt til å stemme at Cervantes-teksten var koblet til jødisk musikk i en tid da inkvisisjonen herjet i Spania. Men så så jeg lenger ned på YouTube-siden at Jordi Savall og hans kompani har valgt å koble Cervantes' tekst med en sefardisk melodi fordi den opprinnelige melodien er gått tapt - og den tapte melodien er vel da den som ble skrevet av Felipe Segundos kantor, tror du ikke? Uansett om den versjonen som Ferran Savall synger, ikke er akkurat de smektende tonene som ble hørt av våre venner i vertshuset, er jeg kjempeglad for at du nå også har lagt ut en musikk-lenke - alt slikt er med på å gi nye dimensjoner til DQ-opplevelsen, synes jeg! :-D

Bind 4 i Gyldendals utgivelse i 1993 av Amalie Skrams samlede verker inneholder i tillegg til romanen Lucie og kortromanene Bønn og anfektelse, Knut Tandberg og Fru Ines, følgende "barnefortellinger":

• I det Asovske hav

• Det blå atlaskesbånd

• Første aften: Konger i Persia

• Annen aften: Karl den femtes siste levetid

• Tredje aften: Passet ved Termopylai

• På Hondurasfloden

• "Maikaland"

Jeg fant ikke boken i bokdatabasen(e) som bokelskere.no er knyttet til, og måtte registrere denne boken selv. Jeg synes det er oversiktlig å ha registrert nøyaktig hvilke verker boken inneholder. Siden registreringsfeltene ikke har plass nok, legger jeg denne informasjonen i en diskusjonstråd. Boken er i skrivende stund nyervervet, og jeg har foreløpig ikke lest noen av verkene i den. Jeg ber derfor om unnskyldning om noen ble skuffet over å åpne denne tråden og ikke finne noen bokomtale her. (Men det kan jo komme en, fra min hånd eller andres! Jeg gleder meg i alle fall til å lese mer Skram.)

Ikke fremmed for hverken liten pause eller kortere bolker, jeg! I forrige runde lot jeg kapitteltitlene styre mye av oppdelingen, slik at innskutte historier fortrinnsvis skulle havne i en og samme bolk. Har ikke tittet på innholdsfortegnelsen i del II ennå, avventer innspill i denne tråden før jeg går til det skrittet.

Takk for svar fra deg, KjellG. Var sant å si litt bekymret for at dine Dickens-planer kunne ha lurt deg vekk fra DQ del II...

Det var hyggelig at du synes, Ingri. Den parallellen jeg oppdaget, skremte meg litt, som du kanskje skjønte.

I dag 31. juli 2011 har vi som har lest Don Quijote sammen her på bokelskere.no, etter den oppsatte leseplanen lest ut del I av verket, altså den boken som Cervantes ga ut i 1605.

Så er spørsmålet: er det stemning for å lese også del II i fellesskap? Jeg for min del vil gjerne lese også den delen som samlesing, jeg hadde nok aldri fått lest del I på egenhånd, og har hatt stort utbytte av innleggene fra alle dere andre samlesere underveis. Men samlesing forutsetter jo at flere enn meg deltar, da...

Jeg åpner denne tråden for å lodde stemningen, og ber samtidig om synspunkter på følgende temaer:

1. ER det flere som vil samlese del II her inne?

2. I så fall: NÅR? Er det passende å ha offisiell lesestart 15. august? Når jeg foreslår dette (for å ha noe konkret å diskutere ut fra), tenker jeg at de mest aktuelle samleserne av del II antagelig er vi som har samlest del I (og som ikke har kastet inn håndkleet ennå) - og hvis vi vil gå i gang med del II, så trenger vi kanskje ikke så lang pause? Men på den annen side er kanskje noen av disse "kandidatene" på ferie akkurat nå, så da er det rimelig å legge inn et par ukers pause slik at flest mulig får gitt sitt besyv med i laget om temaet "samlesing del II".

3. Ja - og OM det blir samlesing av del II, så må vi jo ha en ny leseplan. Jeg kan godt sette opp den slik jeg gjorde for del I - men nå har kanskje samleserne av del I flere synspunkter på hvor lange bolker som er ønskelige? Vi har jo litt flere erfaringer å trekke på nå...

Spent på responsen! (Og håper å slippe å lese del II på egenhånd, for da spørs det om jeg klarer å stå løpet ut...)

:-D

I Asbjørnsen & Moe finner du eventyret om de tolv villgjessene - tolv brødre ble forhekset og omskapt til villgjess. Søsteren deres fikk vite at hun kunne oppheve forbannelsen ved å samle myrull og lage skjorter til brødrene av myrullen. Innen en tidsfrist - jeg tar dette etter hukommelsen, så helt presis blir ikke gjenfortellingen. Hun samlet myrull, og spant garn til veving av skjortestoffet. Så sydde hun skjorter, og den forutbestemte natten (jonsok? olsok?) kom villgjessene flyvende og ble til mennesker i det de landet. Søsteren kastet skjortene over dem, men den tolvte og siste skjorten var hun ikke blitt helt ferdig med, så den yngste broren fikk for alltid en gåsevinge der skjorten hadde manglet et erme.

Min far leste ofte eventyr for meg, også dette, og på hytta hadde vi mange myrer som det vokste myrull på. Men jeg har likevel aldri tenkt muligheten av at myrullen faktisk kunne vært brukt til å lage klær av, så dette ble en interessant tråd med for meg nye opplysninger. Takk til deg som startet tråden - og dere som har postet svarinnlegg!

Veldig godt oppsummmert, Hedvig. (Og fint utfyllende innlegg fra guiritana nedenfor også!)

Jeg leste denne siste bolken i dag, og jeg har vært litt usikker på om jeg burde skrive det, men nå gjør jeg det: jeg oppdaget i dag at beskrivelsen av DQs vrangforestillinger, forvrengte verdensbilde og voldelige angrep på innbilte fiender nå fikk meg til å trekke en parallell til en skremmende virkelig gjerningsmann og hendelser helt blottet for annet enn det dystreste alvor. Jeg kviet meg litt for å skrive det, men mange av oss som har lest DQ sammen her inne har jo bemerket at vi undrer oss over all volden som foranlediges av DQs vrangbilde av verden. Vi var vel inne på at det måtte skyldes at DQ levde i et samfunn som generelt var mye råere enn Norge i 2011, og at datidens lesere derfor muligens lettere kunne "forstå" at DQ handlet som han gjorde når han på nytt og på nytt angrep folk han mente var fiender. DQ selv var jo overbevist om at han hadde retten på sin side hver gang han angrep, og at han hver gang utførte gode og samfunnsnyttige gjerninger.

Jeg vil veldig gjerne lese mer DQ som samlesing, så nå åpner jeg en egen tråd for å lodde interessen - ser jo at Hedvig hiver seg over del II aber plötzlich, og at guiritana uttaler at hun gjerne samleser mer. Her må det diskuteres litt - om og i så fall når og hvordan. Ny tråd er opprettet!

*Og så har jeg også lagt inn lenker i leseplanen for del I, slik at det blir innbyrdes sammenheng mellom alle bolkediskusjonene og del I-leseplanen.*

Fin gjennomgang. Jeg synes i grunnen denne sidehistorien var litt "nyttig" i og med at den gir oss litt innblikk i hvordan verden så ut i Middelhavsområdet utenfor DQs univers. Om dere forstår hva jeg mener? Det er klart at det er (nok) en røverhistorie, og tidstypisk sjåvinistisk i fremstillingen av kristne og muslimer (for ikke å snakke om den fæle "Tyrken"!) - men en påminnelse om hva som skjedde ute i verden på DQs tid var vel egentlig greit å få. Likevel savner også jeg DQ og SP, og gleder meg til et snarlig gjensyn - boken er med meg på hytta, jeg er ajour, og har i dag funnet meg et bibliotek å sjekke bokelskere.no fra. Bare velstand, altså...!

For øvrig gleder jeg meg til å sjekke de spennende lenkene du har lagt ut i ditt nyeste innlegg, KjellG! Men det får visst bli når jeg er hjemme igjen...

Flott boktips, Lillevi: denne måtte opp på ønskelisten min straks jeg hadde lest anmeldelsen din! Har hørt den engelske originaltittelen, men ante ikke hva den handlet om. Men jeg har tenkt å få lest litt Somerset Maugham (har hatt Cakes and Ale liggende i flere år, men det er intet hinder for å ønske seg enda en - Somerset Maugham er vel litt glemt, men var kjent for å skrive godt. Leste faktisk nylig om ham på wikipedia (engelsk utgave) - historien om ham er interessant, den også - kanskje en biografi om ham kunne være verdt å oppspore, i tillegg til bøkene han skrev?

Ich auch! ;-)

Nei - så gøy! Det var helt nytt for meg; en tusen år gammel nyhet, med andre ord. Strålende - takk, gretemor!!!