Ja, klarer jo som regel tre ganger i uka, men konsentrasjonen blir ikke bra når man har mange tanker. Liker ikke livssituasjonen min akkurat nå, men vil heller ikke la det gå ut over lesingen. Så håper jeg klarer tre bøker i uka igjen fra nå av.
Srekk innen både bøker og film har jeg ikke vokst fra og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Blir ikke redd lenger, er nok kurert sådan, men det har alltid hatt en slags fascinasjon over den sjangeren hele mitt liv:)
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland
14:55, 16. februar 2014* Ingen har det som favoritt.
Eg blir forelska i alle kvinner eg er åleine i eit rom med. Ser ein litt stort på det: alle kvinner i verda som eg kunne enda opp med å vera åleine i eit rom med. Det er, potensielt, veldig mange. Eg forvekslar ikkje dette med seksuell lyst. Det er snakk om sann forelsking. Den første som så vidt hadde hinta, på eit eller anna vis, ville eg ha fridd til og støtta økonomisk og på alle vis elles.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer En mann ved navn Ove av Fredrik Backman
14:45, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Kolossen prøver tydeligvis ved hjelp av subtile tegn og gester å formidle til kvinnen at dette ikke er så enkelt som det kan se ut til. Kvinnen prøver tydeligvis med atskillig mindre subtile gester å formidle tilbake at det ikke er usannsynlig at det kan henge sammen med at vedkommende koloss er en premieidiot.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage
14:43, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Men før, i dei barbariske gamle dagar, var samfunnet vondt og hardt og misforstod og forfølgde alle som sleit med psykisk sjukdom. Då hadde sjukehuset vore endå meir naudsynt enn no. Sjukehuset opna si dør for dei som ingen annan plass hadde. Sjukehuset var ein fristad, eit asyl, for dei som ikkje visste kor dei skulle gå. Dei jaga, dei forhutla, dei angstridde og plaga, dei villfarne, dei psykotiske, dei bablande galningane, dei psykopatiske mordarane, dei kunne koma til sjukehuset, og der ville dei finna rom
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Og fjellene ga gjenlyd av Khaled Hosseini
14:40, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg må si at motet ditt imponerer meg.
«Du vet ikke hva mot er» sa Baba Ayub. «For å være modig må det være noe som står på spill.»
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Makt, ofre og idioter av Ingeborg Sanner
14:31, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Ein annan ting har me òg å minnast. Det er slett ikkje visst, at folket, når det «vaknar» og får ein vilje, plent kjem til å vilja det same som eg og du; det kan henda det kjem til å vilja mangt som me ikkje vil. Men det er ikkje det, det gjeld: å få alt folk til å meina og tenkja som eg og du; det gjeld om å få folk til å meina og tenkja sjølv; vinn me så langt, så er alt vunne.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Innlandshete av Kristine S. Henningsen
14:30, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Foreldre er med deg livet ut, for ordene deres når deg før du vet hvordan du skal lukke døren.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Demonenes by av Cassandra Clare
14:29, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Mennesker var så dumme. De hadde noe uendelig dyrebart, som de ikke tok vare på. De kastet vekk livene sine for penger, for pakker med pulver, for en fremmeds sjarmerende smil.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Wiz Biz av Rick Cook
14:28, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
«backslash» he said to the Emac. «$» the Emac responded, now ready and waiting for orders. «transport» he said and the Emac began to gabble silently translating the predefined macro spell into the words of power. «arg moira». He raised the staff high over his head as the air began to waver and twist around him. «EXE» he shouted.
And the world went dark.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Hunted av Kevin Hearne
14:27, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
The parlor-cum-library, when I hopped through it, turned out to be one of my favourite rooms ever. A tree grew in the far corner to my right, its trunk allowed to stretch up through a hole in the ceiling and spread its canopy there. The floor was a lovely trimmed lawn. Starting on either side of the tree, walnut bookshelves lined the walls, oddly but fabulously filled with nothing but graphic novels and manga.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bellman & Black av Diane Setterfield
14:26, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg har blitt fortalt av folk som ikke har noe grunnlag for å vite det, at et menneske i sine siste sekunder ser hele livet passere i revy.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Oryx og Crake av Margaret Atwood
14:25, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Av gammel vane kikker han på klokken – rustfri stålkasse, børstet aluminiumslenke, fremdeles like blank selv om den ikke virker lenger. Han bærer den som sin eneste talisman. Den viser bare en tom skive: tid – nå. Det går som et støt av angst gjennom ham, dette fraværet av offisiell tid. Ingen noe sted vet hva klokken er.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Julenoveller av Lars Saabye Christensen
14:24, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Vi våknet tidlig om morgenen og ønsket hverandre god jul, men efter grøten måtte vi pent bli på værelset vårt allesammen hele dagen og glede oss til om aftenen, og alle studerte på hva de skulle få. Og utpå dagen fikk alle folkene lov til å komme inn i stuen og stå langs veggene, dere kan tro de var glade, og når treet var tent så fikk de titte på det også, gjennom dørsprekken, både Anne budeie og alle husmennene og dere kan tro de var beveget når de fikk se far drikke juledrammen, og siden leste han et stykke av det nye testamentet – ja det var ikke som nu med krav og misfornøyelser på alle kanter, og siden fikk de mat ut i drengestuen der var både det fete på juleskinken og slikt av julebaksten som på en eller annen måte var blitt mislykket.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Mors gaver av Cecilie Enger
14:23, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Som man blir stående og stirre på en asymmetrisk kvist i en plankevegg: man står på sine to bein, men beveger seg et annet sted, og alt blir forstørret og forminsket på samme tid.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Mørke grener av Nikolaj Frobenius
14:22, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Hvem tegner et dødninghode og putter det i en konvolutt og sender det til en forfatter?
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Mord i august av Maria Lang
14:20, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Nei, det var ingen vellykket sammenkomst, og jeg fikk klarere og klarere for meg at dette ikke kom av at jeg var sammen med mennesker som var blottet for noe å snakke om, men at de av grunner jeg ikke kjente, enten ikke kunne eller ikke ville snakke om det de hadde i tankene.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Nå ser du meg av S.J. Bolton (side 1)
14:19, 16. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Umulig å løpe. Nytteløst å skrike. Alt hun kan gjøre, er å snu seg rundt der hun står, som en rotte fanget i en felle.
Kom akkurat på at det var fredag. Jeg visste det i morges da jeg våknet, men så glemte jeg det:)I Huff, kjipt å være kronisk døgnvill, men sånn har det altså blitt.
Så langt har jeg bare lest en bok denne uka noe jeg ikke er fornøyd med. Vanligvis leser jeg tre bøker i uka og heldigvis har jeg vel helga på å lese ferdig to bøker, håper jeg. Vi får se. Noen dager, uker og helger blir bare så ymse.
Så langt denne uka har jeg lest ferdig Livredd av S.J. Bolton som var en meget kjedelig thriller i grunn. Ikke akkurat noen spenningsbok, men, men, kan jo ikke bli fornøyd med alt man leser heller.
Og jeg skal lese videre i De 500 av Matthew Quirk, Min kamp 6 av Knausgård og jeg skal begynne på Hypnotisøren av ekteparet Lars Kepler. Så her er det både roman og thrillere. Liker litt variert lesestoff selv om mørk litteratur som er nærmest mitt hjerte. Hvis jeg i det hele tatt har hjerte da:)
Ellers ser jeg veldig lite på tv. Ser på litt søppel tv på dagtid (styrer alt som har med OL å gjøre). Så ender opp som oftest på en av filmkanalene jeg har og i det siste har jeg bestilt meg en del skrekkfilmer. Har ikke sett en god skrekkfilm de siste ti årene (min favorittsjanger siden barndommen). Men etter at jeg så The Conjuring og Sinister for noen uker siden har jeg endelig begynt å få troen på den sjangeren igjen. De filmene anbefales hvis du liker snikende skrekk i stedet for slashere. Jeg foretrekker skrekkfilmer med snikende uhygge og god historie fremfor slashere. The Conjuring og Sinister anbefaler jeg virkelig. Og i natt når jeg legger meg skal jeg se en ny film jeg har bestilt. Dark skies og håper den er like spennende som filmtraileren:)
Så i helga blir det nok både en del lesing og litt filmtitting:)
God helg til deg også:)
Ikke alle thrillere kan være like spennende ...
Lacey Flint er en ung og lovende politietterforsker som får et viktig oppdrag. Oppdraget går ut på å jobbe undercover ved universitet i Cambridge for å oppklare en serie selvmord som har skjedd der de siste årene. I de siste fem årene har flere kvinnelige studenter tatt livet av seg på svært brutale måter. Hva er det som gjør at disse kvinnene tar sitt eget liv og er det noe mer bak? Er det noen som tvinger dem til å gjøre det? Det er Lacey Flint nødt til å finne ut av uten å avsløre seg selv.
I boka Livredd er det faktisk ikke mye som skjer til tross for at boka er på nesten 500 sider. Det er mange forklaringer, om Laceys redsel for å avsløre sin egentlige identitet, og komplikasjoner innen nye relasjoner. Alt i alt er det veldig lite som skjer. Det tar altfor lang tid før litt spenning dukker opp og det er over på noen sider. Boka var ikke særlig grøssende heller så syns ikke innholdet levde opp til tittelen på noen måte. Syns heller ikke at hovedpersonen eller bipersonene var særlig spennende eller levende. Jeg brydde meg ikke noe særlig om hva som skjedde med dem, egentlig. Syns bare innholdet var ekstremt tam til thriller å være. Det var ikke mye som skjedde underveis. Det var som å se en lang såpeopera hvor de samme scenene gjentar seg om og om igjen.
Dessuten ergret jeg meg over dårlig korrektur fra oversetterens side. Navnet til en av bipersonene; Evi ble mange ganger skrevet med liten forbokstav, og i mange setninger var noen ord stokket om feil. Det virket som om oversetteren hadde det travelt med å bli ferdig med oversettelsen i tide (siste liten innlevering) eller kanskje oversetteren var like uengasjert i innholdet som meg og ville bare bli ferdig med det? Uansett. Det virket litt sløvt siden mange korrekturfeil dukket opp underveis. De gangene jeg leser oversettelser, og oppdager korrekturfeil, lar jeg meg ikke irritere meg over det, men når det gjentar seg ofte underveis, så klarer jeg ikke å la være å ergre meg over det. Jeg vet at skrivefeil kan fort skje og det skjer meg også det, men i bøker burde det likevel ha blitt tatt mer alvorlig.
Alt i alt var dette en kjedelig "spenningsbok". Det var lite driv, kjedelig persongalleri, og jeg savnet den store intensiteten som thrillere skal ha, men det fant jeg dessverre ikke i denne. Skuffet!
Lene Andresen som svar til V. Hulback :
17:46, 14. februar 2014 Diskusjon: Lesehelgen 14.-16. februar
Helgen startet bra med blomster og sjokolade fra kjærsten. Jeg er ingen stor valentines tilhenger, men det er jo alltid koselig med en gave. Jeg tror det blir en god del OL-titting denne helgen, men jeg håper jeg får litt tid til å lese Busemannen av Knut Nærum også.
Sist sett
