Bokelskere.no

Jeg må si at jeg er veldig imponert over kreativitet og bretting, men jeg kunne aldri tenke meg å gjøre noe sånt med mine egne bøker.

Så enkelt og genialt

Jeg kan gjerne høre på lydbok når jeg kjører bil, går tur eller gjør husarbeid som rydding og vasking. Jeg synes også det er fint med lydbok på flyet og på lengre turer med buss eller tog. Når det kommer til andre aktiviteter som feks nettsurfing kan det bli litt vanskeligere, da avhenger det veldig av type bok.

Ingen kan jo slå skrekkongen, King da:) Og takk for det. Vet ikke når jeg kommer til å lese boka. Men den er i skal lesebunken og tar det etter tur:)

Gleder meg til denne. Har den i lesebunken og jeg liker grøssende bøker, og bøker med overnaturlige elementer i:)

Av og til er det delvis som å lese om seg selv ...

Hovedpersonen er fra Oslos østkant. Han har aldri vært populær, han og broren er totalt forskjellige og hovedpersonen føler ingen særlig tilhørighet noe sted. Vi blir kjent med hovedpersonen fra han er smågutt til voksen alder. Men etter hvert kommer han inn i den rette vennegjengen da de kommer over et band som en av fedrene deres presenterer for dem og livet blir aldri det samme. Gjennom musikken fra bandet Jokke & Valentinerne, blir denne guttegjengen sammensveiset for livet og de deler hverandres oppturer og nedturer. Vi følger hovedpersonens glød til bandets musikk, vennskapet til de få vennene han har, mobbingen fra andre, militærtiden og hans sjenanse til kvinner.

Etter russetiden vet han ikke hva han skal gjøre med livet sitt. Alt er helt rotløs. Han er skuffet over seg selv og føler han skuffer sine nærmeste. Dagene bare flyter forbi, og siden han er så interessert i favorittbandet sitt, begynner han selv å skrive for å få tiden til å gå. Det blir hans terapi mens han prøver å "snekre" sammen livet/fremtiden. Vil han noen gang finne fotfeste i livet eller kommer det bare til å fare forbi? Boka er løselig basert på forfatterens eget liv/scener og hvordan livet var på Oslos østkant på 80/90 - tallet. Debutant Yngve Kveine skriver med sylskarpt språk.

Har alltid vært skeptisk til debutanter. Aner ikke hvorfor. Jeg er ikke redd for å lese noe av forfattere jeg ikke har hørt om før og nye forfattere, men er vel skeptisk av gammel vane. Men som leser liker jeg å utvide horisonten, og jeg angrer ikke. Selv om jeg aldri hadde noen forhold til bandet Jokke & Valentinerne selv, var dette en underholdende og vemodig bok å lese. Jeg var veldig ung da bandet var populært (jeg er 83-modell), men kjenner til musikken og husker noen biter av den gjennom min bror som hørte en del på dem. Ellers har jeg ingen forhold til bandet. Jeg liker litt hardere og mørkere variant (black metal osv ... det er mer min gate), men selv om jeg ikke hadde eller hatt spesielt forhold til Jokke & Valentinerne, var boka vel verdt å lese på mange måter.

Det var mange måter å kjenne seg igjen i bokas innhold. Jeg levde ikke et liv på fylla og var ikke i samme miljø som hovedpersonen, men likevel kjente jeg meg selv i hovedpersonen på så mange andre måter. Han opplever motgang etter motgang, og den ene skuffelsen etter den andre, håpløsheten og tomheten. Hvordan komme seg videre i livet når man ikke har konkrete planer. Akkurat sånn har jeg det selv. Har vært sykmeldt over i ett år nå og føler at hele livet har gått rett i dass, møtet med kjedsommelige dager er en real tålmodighetstest og føler at hele fremtiden allerede er over og forbi. Føler meg like ødelagt som hovedpersonen i boka, og følte at jeg leste boka på riktig tidspunkt. Godt å lese om andre som strever også for nå til dags skal alle være så flinke til alt, være så positive og lykkelige at det er til å bli kvalm av, så det var godt å lese om livets mørke sider og om personer som sliter også, til tross for at det er oppdiktede personer det er snakk om, i alle fall de fleste.

Lyden av asfalt er en hard og brutal oppvekstroman om livets positive og negative sider. Og det var mye å kjenne seg selv igjen i selv om man ikke er fra samme miljø, og man trenger ikke å være fan av Jokke & Valentinerne for å like boka, og det er jeg et levende bevis på!

Er nok bra grøss for de unge ja og jeg har lest alle bøkene i Grusom - serien som har kommet ut så langt og mine favoritter hittil er En smak av zommer og Rom 33:)

...skal det bli stas å drukne ned i disse fantastiske bøkene! Denne listen inneholder bøker fra min egen barndom, nyere utgivelser, samt bøker jeg skulle ønske noen leste for meg da jeg var barn! Mye å glede seg til altså!

Kan man overleve selve katastrofen?

Hun har mistet resten av familien. Tenåringsjenta Hedvig har mistet sine nærmeste i en forferdelig febersykdom som herjer verden rundt. Det ligger lik overalt. Ikke bare i huset hennes, men også ute i gatene og hvor hun enn ser. Folk er døde og hun er fremdeles i live. Hun er ikke blitt tatt av febersykdommen som har tatt livet av de andre. Betyr det at hun er den eneste overlevende i verden, eller kommer hun til å finne andre som fortsatt er i live? Sjansene er små, men hun kan ikke bli værende hjemme. Hun begir seg ut i håp om å finne et livstegn, men er det for mye å håpe på i en slik situasjon? Og vil hun i det hele tatt overleve på egenhånd med tanke på hennes unge alder?

Svenske Sofia Nordin har skrevet begynnelsen av en dystopisk trilogi, og den dystopiske sjangeren har virkelig vokst de siste årene. Selv har jeg ikke blitt helt fan av sjangeren, selv om jeg prøver. Jeg har lest en del dystopiske bøker de siste årene, som blant annet The Hunger Games som jeg ikke ble noen fan av og andre tilsvarende bøker, men de få bøkene jeg virkelig har likt er den klassiske Fluenes Herre av William Golding og jeg hadde også sansen for Veien av Cormac McCarthy. Og som "alle" vet handler dystopiske bøker om mennesker som blir satt på prøve, må finne overlevelsesinstinktene sine og et eget/nytt samfunn blir dannet.

Har sansen for konseptet i denne sjangeren, men dessverre blir de fleste bøkene i den dystopiske sjangeren litt for tamme. Savner noe mer sjokkerende og noe mer brutalt. Det savnet jeg i denne boka: Ett sekund om gangen. Syns boka blir litt treg og for stillegående til tross for at det er den første boka i en trilogi. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonen og brydde meg egentlig ikke hva som ville skje med henne eller om hun ville finne noen andre overlevende. Hun hadde for lite personlighet og var ikke interessant nok til å få meg til å bry meg om henne eller omgivelsene hennes. Og elementene som blir brukt i denne boka for denne dystopiske sjangeren, blir litt for standardaktig. Det kommer ingen nye elementer og jeg savnet noe mer originalt. Dette virket bare som nok en overlevelseshistorie vi har lest så mange ganger før og innholdet minte meg også på boka The Road (Veien) for yngre lesere i grunn.

Dette ble en kort bokanmeldelse i forhold til andre bokanmeldelser jeg skriver fordi det er relativt en tynn bok som bare består av 215 sider, og jeg vil jo ikke røpe noe for noen som ikke har lest boka ennå, men som har tenkt å lese den. Vil ikke ødelegge innholdet for andre lesere ved å røpe noe som helst. Så da skriver jeg en kort og tynn bokanmeldelse heller.

Ett sekund om gangen er starten på en svensk dystopisk trilogi om febersykdom som tar livet av folk. Det er et enkelt, men kanskje ikke så originalt konsept, og passer nok for nybegynnere og yngre lesere, som målgruppen boka er basert på enn oss som er eldre og har lest en del av sjangeren fra før, blir vel dette mye av det samme vi har lest tidligere når det gjelder denne sjangen. Lettlest leseopplevelse, men dessverre ikke noe mer enn det.

Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap handler om inderen Ajatashantru Satel Quavarsa som reiser ens ærende fra India til Frankrike for å kjøpe spikerseng på Ikea. Ajatashantru er både fakir og småsvindler, og han har lurt folket i landsbyen sin til å tro at han trenger denne senga som han egentlig har tenkt til å selge så snart han kommer hjem igjen. Reisen går imidlertid ikke helt som planlagt. Ikke bare erter Ajatashantru på seg den hevnlystne sigøyneren som kjører han til Ikea, han klarer også å bli innestengt i et Ikea-skap som uheldigvis blir sendt til England. Det markerer starten på ei lang, lærerik reise…

Humoren i Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap er lun og varm, og består blant annet av blødmer som dette: «Ajatashantru Satel Quavarsa (som blant annet av utlendinger kunne radbrekkes til Å-ja, Tarzan-trusa tel kua vårs)[...]». Boka er faktisk riktig så fornøyelig, men historien har også en alvorligere undertone: Et sentralt motiv er innvandringspolitikken i Europa, og boka maner til forståelse og nestekjærlighet. Som i reiseberetninger flest, modnes også vår oppfinnsomme helt Ajatashantru i løpet av reisen, som for øvrig ender med noe langt annet enn ei spikerseng fra Ikea…

Les hele anmeldelsen her

Her er bøkene som slår an hos den minste i familien! Han har vært bokfrelst siden han var 6 måneder. Nå er han halvannet år med mark i kroppen, men bøker er fortsatt favorittsysselen hans for avslapping og kosetid. Han sluker det meste første gang den "leses", men dette er bøker som har holdt på interessen i måneder i strekk, både med og uten oss voksne til stede.

Kan man elske noen før man har møtt den utkårede?

Ethan er en enstøing som elsker å lese og har bare en bestekompis. Han mistet moren sin i en bilulykke og faren hans er en levende død. Faren hans har stengt seg inne på sitt kontor for å skrive en ny bok, og har på en måte meldt seg ut av familien. Men Ethan er ikke alene. Han har tross Amma som fungerer som familiens overhode som egentlig er en ansatt hushjelp. Hun tar av seg matlagingen, vasking av hus og sørger for at tenåringen Ethan våkner tidsnok til å komme seg avgårde til skolen.

Som sagt er tenåringen Ethan en fyr med få venner, og han leser mye. Han bor i en liten småby som heter Gatlin. Et sted hvor ingenting skjer og alle kjenner alle. Ingen dør av spenning der med andre ord. Men en morgen våkner Ethan midt i en drøm og våkner opp av en mystisk og fremmed sang på ipoden som han sverger på at han ikke har lagt inn selv. Noen dager senere kommer det en ny innbygger. Nemlig den mørkehårede jenta Lena som skal bo hos sin sære onkel som er beryktet for småbyen som nesten aldri viser seg i dagslys og holder til hjemme hos seg selv. Hun begynner på skolen til Ethan og gjett hva? Nettopp! De blir forelsket. Og ikke nok med det! De kan lese hverandres tanker, overføre samtaler gjennom tanker (telepati) og på flere andre måter viser det seg at Lena slett ikke er en vanlig jente. Ethan oppdager mange nye sider av henne, både fine og noen skremmende, og han er allerede fortapt i henne. Men er følelsene for hverandre sterke nok til å vare med tanke på at de har en fortid sammen som hører langt, langt tilbake i en fjern tid?

I flere år har jeg vært nysgjerrig på denne boka/serien. Dette er den første boka i Caster Chronicles - serien. Og endelig fikk jeg sansen etter mye nøling. Har alltid vært skeptisk til bøker og bokserier som får mye skryt for opptil flere ganger har det hendt seg at jeg har lest mange bøker som har fått mye skryt, men som ikke har falt helt i smak. Angående denne boka sitter jeg igjen med litt blandede følelser. På en måte så liker jeg den og på en annen måte gjør jeg ikke det. Føler meg ganske splittet.

Atmosfæren i boka var spesiell. Jeg likte den. Jeg likte at settingen fant sted i Gatlin, et oppdikted sted som man blir nysgjerrig på, hvor det er sumper og stedet er fylt av historiske hendelser. Man får nesten lyst til å dra dit selv om stedet ikke eksisterer, men man får nesten lyst til å dra til et sted som ligner. Ellers ble jeg egentlig skuffa over handlingen for den virker som mange andre urban fantasy bøker der ute. Fremmede personer (en gutt og en jente), møter tilfeldig hverandre, oppdager at den ene (av og til begge) har overnaturlige krefter og de prøver å finne ut om de passer hverandre i alt dette rotet. Med andre ord; ikke noe nytt der i gården. Og det jeg ikke er fan av i denne sjangeren er "øyeblikkelig kjærlighet". Det hender i nesten alle urban fantasy bøkene, i hvert fall de jeg har lest hittil og det er en formel jeg er temmelig lei av. Det er på tide med en ny oppskrift i denne sjangeren. Men må si jeg likte sarkasmen i boka, og noen scener var spennende og selv om tykke bøker (mursteiner) ikke skremmer meg, opplevde jeg denne som litt langtekkelig, i hvert fall i enkelte partier. Av og til tok det lang tid før det skjedde noe og ofte følte jeg at samtalene mellom Ethan og Lena ble gjentatt litt vel mange ganger. Litt for ofte. Det skjedde ikke mye nytt. Det var lite fremgang i det meste.

Beautiful Creatures var en bok fylt av herlig setting, inneholdt noen få herlige karakterer, men dessverre ble jeg ikke helt bergtatt som så mange andre lesere og jeg er høyst usikker på om jeg vil fortsette med serien. Savnet litt nye elementer med tanke på denne sjangeren og mer fart. Innholdet ble litt for langdrygt og gjentagende. Ønsket meg mer mystikk og litt mer undertoner for jeg må innrømme at jeg slet litt med å holde på interessen underveis. Jeg er glad for å ha lest boka, men skulle ønske jeg fikk et større inntrykk, men forventningene ble dessverre for store og da blir man lett skuffa. Boka er som kjent filmatisert. Om jeg skal se filmen eller ikke gjenstår å se.

Camilla Otterlei (1980) er forfatter og frilansjournalist. Hun debuterte i 2009 med barneboka Klara og verdens fineste Pekal, som ble etterfulgt av Klara og gangsterklubben. Selma & Louise er hennes første ungdomsbok.

Hovedpersonen i Selma & Louise er Hildegard, eller Hilde som hun helst kaller seg. Hilde er 15 år, går på ungdomsskolen og er ikke spesielt lykkelig i livet sitt. Bestevenninna har sviktet henne, hun er frosset ut av fellesskapet, har ingen venner og er i tillegg belemret med ei kontrollerende mor og en tøffel av en far. Hun overlever på ren vilje og gleder seg febrilsk til sommerferien når kusina i Bergen, Selma, skal komme på besøk.

Sommerferien starter, Selma kommer, men det viser seg snart at hun har forandret seg. Selma er i opprør, har en kjæreste på 29 og bryter alle reglene som kan brytes. Så egentlig er det nok action allerede før Selma finner ut at hun og Hilde skal tjuvlåne bilen til tanta og kjøre til Voss…

Tittelen Selma & Louise er ei henvisning til filmklassikeren Thelma & Louise fra 1991, og som filmen er boka ei reiseskildring. Du trenger imidlertid ikke se filmen før du leser boka. Boka står helt fint på egne bein. Selma & Louise er skrevet i førsteperson og det er Hilde som fungerer som forteller. Språket i boka er muntlig, med en god del slang, og passer godt til settinga. Person- og miljøskildringene er gode, og selv om historien kanskje mangler litt dybde, tar boka opp et viktig tema – mobbing. Kort sagt er Selma & Louise ei litt røff ungdomsbok med et veldig godt driv, den er også ei flott reiseskildring med personer som modnes underveis. Jeg likte boka veldig godt, leste den ut i et jafs og jeg anbefaler den med glede videre. Selma & Louise passer godt både for ungdom og for voksne, og siden boka er lettlest, kan den godt anbefales for de som bare trenger litt å lese.

Denne anmeldelsen har stått på: http://bibliotekbloggen.wordpress.com/2014/09/03/camilla-otterlei-selma-louise/

Den beste boken jeg leste i august var Englemakersken av Camilla Läckberg.
Jeg kan også anbefale krimbøkene til Jørn Lier Horst, jeg leste flere av dem i august.

Det går litt tregt med lesingen her om dagen også. Jeg leser fortsatt Gavin og Ocean. Som jeg nevnte forrige helg så er ikke dette en bok helt etter min smak, men det går da fremover.

Er veldig enig med deg. Den var altfor oppskrytt på mange måter og den var ikke så original i det hele tatt.

Er det bra å rippe opp i fortiden eller er det best å la det være?

College professor Jake Fisher møtte sin livs kjærlihghet, Natalie, da han selv var student. Han møtte henne i Vermont og han kom aldri over henne. I voksen alder blir han invitert i bryllupet hennes og med et knust hjerte ser han henne bli gift med en annen mann. Etter bryllupet får han muntlig beskjed av henne om at han aldri får ta kontakt med henne på noen som helst måte uten å forklare hvorfor. Motvillig går han med på det til sin store fortvilelse. Han elsker Natalie fortsatt, men det er ikke noe han kan gjøre med det. Årene går, og nøyaktig seks år senere etter at han så sin elskede gifte seg med en annen, får han vite gjennom pc'n at Todd, som hans elskede Natalie giftet seg med, er død. Er det rett av ham å kontakte sin ekskjæreste for å kondolere eller er det best å holde seg unna? Han bestemmer seg for å dra til Vermont hvor de forelsket seg og prøve å finne henne, men under jakten på henne skjer det rare ting. Nåtidens bilde av ekskjæresten avdøde ektemann, virker noe annerledes på bildet enn den mannen hun giftet seg med for seks år siden. Er det samme mann eller er det noe som skurrer? Og hvorfor virker det som om ingen vil hjelpe eller la ham finne sin ekskjæreste igjen? Hva er det egentlig som foregår? Desto mer farer han havner i, jo mer innstilt er han på å finne sin Natalie om han så må bøte med sitt eget liv. Dette er starten på en hektisk og gåtefull historie ...

Dette er en thriller hvor mye på en gang skjer og det har jeg sansen for. Her er det lite av dødpunkter og hovedpersonen Jake Fisher, roter seg opp i det ene problemet etter det andre og man lurer på om han vil klare seg helskinnet gjennom denne situasjoen han har invitert seg selv inn i. Og det er umulig å la være å fundere på hva man selv ville ha gjort. Får man noen gang så sterke følelser for noen at man ikke klarer å glemme den personen og risikere livet på å finne ut hva som har skjedd eller muligens skrape i hemmeligheter når det gjelder den personen som skal være ens livs kjærlighet? Eller er det bare i bøker slike ting skjer? Og Harlan Coben er kjent for å spille på karakterenes følelser og hvor langt de er villige til å gå for å beskytte eller finne noen som betyr noe for dem. I Cobens bøker er det også mye fart, sidene vender nesten hele tiden av seg selv og man blir bare nysgjerrig på om man har rett eller ikke hvordan det hele vil ende. Forfatteren kan det med å få med seg leseren fra start til slutt uten å miste interessen for handlingen selv om noe kan bli forutsigbart, men det er tilgivelig.

Stephen King er min store forfatterhelt, men Harlan Coben er også en av mine favoritter. Han skriver med stor innlevelse, det er driv i handlingen, karakterene hans er høyst levende og man må bare vite hva som skjer videre. Men Coben skriver ved hjelp av en formel han har funnet og når man har lest en del bøker av ham tidligere, så vet man på en måte hva man får og det gjør det lett å se hvordan det blir. Jeg likte konseptet, karakterene, men det ble for lett å gjette seg frem til hva som kom mot slutten. Jeg er fornøyd når jeg får rett, selvfølgelig, men jeg savnet den store og gigantiske avslutningen. Avslutningen ble for forutsigbart. Jeg savnet å bli overrasket. Få den store twisten på hele greia, men det ble det ikke noe av, ikke for min del og da blir man litt småskuffet selv om mye annet i boka er så bra. Det er vanskelig å bli fornøyd med slutten, men det har hendt før og jeg venter hele tiden på å bli overrasket, men det er ikke bestandig det skjer, dessverre, og det skjedde ikke denne gangen heller. Men selv om jeg ikke fikk den gigantiske avslutningen så angret jeg ikke for å ha lest boka for boka ga mye spenning underveis selv om jeg visste hvordan det hele ville ende. Leseopplevelsen opplevdes langt i fra bortkastet. Boka hadde mange spenningskurver, og det var vanskelig å legge den fra seg, men likevel savnet jeg den store overraskelsen som aldri kom. Det var det eneste som ødela litt. Men man kan ikke alltid få det man vil ha ...

Seks år er en bok med vanvittig mye fart, består av levende karakterer og som vanlig oser Coben av sarkasme, noe jeg liker. Dette er langt i fra en tørr thriller, men heller en underholdende og vemodig thriller som manglet det lille ekstra. Selv om den ikke nådde helt opp til forventningene var den vel verdt å lese.

Fint, liker gamlemetoden best:) Takk for omtale og hjelp:)

Tar den nettsiden faktura eller må man betale med kort? Foretrekker nettsider hvor man kan bestille faktura. Jeg er litt gammeldags sådan hehe:) Men vil jo lese boka:)

Meget bra omtale, Vibeke og tusen takk for at du tok deg tid til å skrive den for min skyld:) Det setter jeg pris på. Og nå håper jeg at jeg kan bestille boka på en eller annen norsk nettside. Vil jo gjerne lese den på engelsk, men vil helst ikke bestille bøker fra utlandske nettsider. Så håper det er mulighet for meg å få tak i den. Michael Jackson var en av mine store barndomshelter, så denne boka tror jeg er interessant.

Tusen takk igjen for at du tok deg tid å skrive om boka og beklager for min noe sene respons. Er ikke på bokelskere.no hver dag, men skal prøve å stikke innom oftere. Takk for fin og spennende omtale:)