Bokelskere.no

Jeg leser i tre bøker "samtidig" for tiden. Stuelektyren er: I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Nattlektyren er: Å våge livet en gang til av Per Arne Dahl (jeg er hverken religiøs og har heller ikke troen på selvhjelpsbøker, men fikk den fra et forlag pg jeg leser det jeg får, og lesing er jo ikke det verste man kan gjøre:) Og ved siden av disse bøkene leser jeg: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand.

Jeg har lest hele livet og helt fra jeg var lita har jeg ikke glemt handlingen i en eneste bok. Vet ikke hvorfor, men det har bare vært sånn. Husker til og med de som var dårlige/jeg ble skuffet over og de bøkene jeg elsket. Så ingen handling i en bok har gått i glemmeboken for min del.:)

Mange av bøkene jeg har lest er delevis glemt. De er bøker som var helt greie, men som ikke ga meg noe ekstra å huske dem for. Bryr meg ikke så mye om det. De var til underholdning der og da. De bøkene jeg virkelig elsker husker jeg. Om ikke i detaljer så husker jeg i hvertfall følelsene de ga meg, og noen ender jeg med å lese om igjen og om igjen. De som er viktige for meg husker jeg :)

Skjønnlitteratur og sakprosa.

Jeg syns du skal fortsette med denne tråden selv om jeg ikke alltid er med. Er med når dagsformen tillater det:) Er så lite sosial for tiden. Er fremdeles sykmeldt og arbeidsledig og det kan jeg bli temmelig gretten av. Jeg kan ikke noe for det, men skal bidra når jeg føler for det.

På fredag ble jeg ferdig med Begravelsesriter av Hannah Kent. Og i helga begynte jeg på I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue (en fengende tittel for min del, haha), og Å våge livet en gang til av Per Arne Dahl. Og ved siden av leser jeg fremdeles i: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand. Så går ikke tom for lesestoff denne helga heller.

Tror neppe at 2015 blir noe bedre. Blir nok like jævlig og fortvilende som i fjor, og året før der, og året før der osv (dere skjønner tegninga) og beklager mitt dårlige humør. Ønsker likevel både deg og dere andre godt nytt år.

Grunnen er mer komplisert - ved søk etter bøker søker vi gjennom verk. Søker du etter "lord of the rings" eller "ringenes herre" vil første søkeresultatet være samme verk. Når vi skal vise fram et verk velger vi å vise den mest populære utgivelsen av verket.

For å finne den nye versjonen av utgivelsene du nevner må du klikke deg inn på den gamle utgaven og rulle ned til "andre utgaver", fordi verket representeres av dets mest populære utgave ved søk.

Nå er disse bøkene importert, de to første kommer nå opp som alternative utgaver av sine førsteutgivelser.

Godt nytt år! Jeg håper du fortsetter med lesehelg-innleggene i hele 2015 også :)

Denne helgen skal jeg lese Hulemannen av Jørn Lier Horst. På nettbrettet har jeg Hypnotisøren av Lars Kepler, regner med at jeg leser noen sider i den også.

Klar over det, jeg har utsatt nyimport av bøker på grunn av tekniske utfordringer. Venter snarlig løsning!

Det blir lettnat de siste bøkene du leste er de som sitter lengst fremme i hukommelseslappen, men det er forsåvidt greit når de to siste bøkene jeg leste i 2014 var Stoner av John Williams og Germinal - Den store gruvestreiken av Emile Zola. Stoner var så upretensiøs, troverdig og lettgjenkjennelig til tross for at den opprinnelig kom ut i 1965. Det forteller meg at boka har klassikerstatus. Zolas Germinal er rystende lesing av hvordan gruvearbeiderne i Frankrike hadde det på midten av 1800-tallet. Naturalistisk og beskrivende, men aldri dømmende, selv om Zolas sympatier er definitivt på arbeidernes side.
Av de 63 øvrige bøkene jeg har lest i 2014, er det nok Moby Dick som huskes best. Den stod i bokhylla mi i et tiår før jeg torde å begynne på den, og så var den så bra!

Bokvennen forlag skal gi ut Pierre og Jean av Guy de Maupassant på norsk. Ryktene forteller at det skal skje i februar. Noveller er tidligere utgitt på norsk av Maupassant, men dette er visstnok den første romanen på norsk. Gleder meg til denne klassikeren fra 1888 :-)

Gamle konflikter har lett for å blusse opp ...

Vi går litt tilbake i tid. Til en tid da jeg ikke en gang var født, nemlig 70 - tallet. Det er på den tiden boka kretser rundt. Byen Famagusta i Kypros er på sitt beste. Der er det liv og folk går med store drømmer. Hotellet Sunrise åpnes, som skal være Kypros største og det mest eksklusive hotellet i området, og ting kan ikke gå bedre. Men en dag forlater alle innbyggerne og turistene stedet i panikk da en gammel konflikt mellom den greske og tyrkiske delen rippes opp igjen. Kommer byen og resten av landet til å bli som før, eller blir konflikten denne gang evigvarende? Bare to familier blir igjen i byen Famagust; familiene Georgiou og Özkan. Mens andre flykter i all hast blir de to familiene igjen og prøver å overleve med det de har, men er det nok og kan de stole på hverandre?

Har aldri lest noe av Victoria Hislop før, men har hørt veldig mye om bøkene hennes. Grunnen til at jeg har styrt unna bøkene hennes er fordi jeg har vært redd for at dette er damelitteratur, og nå som jeg endelig har tatt meg sammen og prøvd en av bøkene hennes, viste det seg at jeg hadde rett. Bøkene hennes blir litt for damete for meg. Med damete når det gjelder bøker så mener jeg at språket er for damete, klisjeene kommer etter tur, det dreier seg litt om forbudt kjærlighet og håpløse drømmer. Med dette forbinder jeg med damelitteratur og jeg fikk til min store skrekk alt dette i en og samme bok. Interessant å lese om krigskonflikten, men skulle gjerne ha lest mer om den i en annen språkdrakt. Alt annet enn i damelitteratur.

Syns språket også ble for kjedelig, og karakterene for platte. Det var ingen som skilte seg noe særlig ut og det var lett å gjennomskue dem. Syns omtrent hele boka ble for forutsigbart. Jeg oppfattet ting lenge før karakterene selv gjorde det og det irriterer meg, at de av og til kan være så utrolig trege i oppfatningen i enkelte situasjoner. Da får jeg nesten lyst til å slenge boka inn i veggen (men gjorde det selvfølgelig ikke, må jo behandle enhver bok pent).

Interessant krigskonflikt fra virkeligheten som jeg fikk lyst til å vite mer om, og bortsett fra det brydde jeg meg egentlig ikke noe om hva som hendte med karakterene, hvordan handlingen urtatet seg, og hva som ville skje med det berømte hotellet i boka. På den måten var jeg glad boka var kort og ikke var på en bok på over 500 sider. Da måtte forfatteren ha brukt andre emner enn bare forbudt kjærlighet og familieintriger. Det blir ikke nok, men heldigvis var boka kort sådan.

Soloppgang hadde forsåvidt et godt utgangspunkt, men som dessverre ble litt ødelagt i damelitteraturdrakt. Det blir for mange tåpelige intriger og klisjeer som vi har lest mye av før i samme sjanger og Victoria Hislop kom ikke med noe nyskapende. Fin bok å bli underholdt med i noen timer, men bortsett fra det blir boka dessverre fort glemt og synd at man blir lettet over å bli ferdig med en bok. Glad for at jeg leste den på grunn av krigskonflikten som jeg ble interessert i, men dessverre ble alt sammen druknet i klisjé etter klisjé ...

Å være en kartmaker er jo bare en kjedelig jobb, eller? ...

Etter den store splittelsen (alle kontinentene har blitt splittet i forskjellige tidsepoker), har hele verden blitt til et eneste stort kaos og verden er i forandring. Ingenting vil bli det samme som før, men heldigvis finnes minnekartene. Minnekart er "vanlige" kart. Det ser i hvert fall ut som vanlig kart, men leses på en helt annen måte. Ved å lese og tyde disse kartene går man inn i andres minner! Det er sånn kartene fungerer og Sofias onkel, Shadrack er kartograf/kartmaker og den beste kartografen/kartmakeren som finnes! Unge Sofia bor sammen med onkelen sin for foreldrene hennes døde under en ekspedisjon. Hun og onkelen planlegger en reise for å finne ut hva som har skjedd med foreldrene hennes ved å følge en rute på et av disse kartene, men før de rekker å komme så langt, blir onkelen hennes kidnappet mens Sofia er ute på et ærend. Kidnapperne ved at onkelen hennes er den beste kartografen som finnes og de har sine onde intensjoner, men vil Sofia klare å finne onkelen sin? Han er den eneste hun har, hennes nærmeste og hun må gjøre alt i sin makt for å finne ham igjen, og reisen byr på mange farer ...

Dette er en bok som er veldig vanskelig å forklare. Syns alltid at fantasybøker er vanskelig å forklare, men denne er spesielt vanskelig å forklare på et "logisk" vis. Man må lese boka for å skjønne hva den dreier seg om, egentlig. Men prøver så godt jeg kan å forklare den uten at det høres for komplisert eller dumt ut. Å anmelde bøker er ikke alltid like lett, men prøver så godt jeg kan.

Denne boka er den første i en trilogi, den første i Kartmakerne - triligoen (The Mapmakers, som trilogien heter på engelsk), og jeg likte den første boka bedre enn forventet. Hadde hverken hørt om trilogien eller forfatteren før, og selv om boka ikke ble en favoritt fikk jeg likevel mersmak på resten av trilogien, som jeg gjerne vil få med meg etter hvert.

Jeg likte samholdet til Sofia og onkelen veldig godt. De har et varmt forhold og onkelen gir henne kunnskaper om hans egenskaper innen kartverden hver dag. Liker måten de stiller opp for hverandre på. Og hvordan de bruker kartene er også spennende og nyskapende. Når man leser et kart går man inn i andres minner. En morsom tanke i grunn! Og dette er også en typisk fantasybok der det er de gode mot de onde, det er vel et must i enhver fantasybok. Her møter vi mange og mørke figurer som Sofia og onkelen må kjempe i mot.

Måneglasset er en veldig fet bok så dermed tok det litt tid å lese den ferdig, men det var verdt det. Selv om det ikke ble noen favoritt for min del, vil jeg gjerne likevel lese resten av trilogien hvis jeg får mulighet til det, for denne boka/trilogien består av spennende verdener, karakterer og fantasifulle elementer. Vil gjerne lese videre for å finne ut hva som skjer med alle sammen. For man blir lett knyttet til disse karakterene på hver deres måte, og jeg vil bli bedre kjent med denne reisen gjennom tid og rom. Jeg kommer aldri til å se på kart på samme måte igjen, hehe:)

Mitt mål for 2015 er at jeg skal lese flere bøker enn i 2014. Videre håper jeg også å krype inn litt på lista med bøker i bokhylla som skal leses.

Ingen romaner desverre i år :/ Men fikk mye annet fint som jeg ønsket meg og som jeg hadde behov for da :) Også fikk jeg tre kokebøker ;)

Jeg leser Jakthundene av Jørn Lier Horst. Jeg leste de sju første bøkene om William Wisting i sommer, og ble veldig glad når bok åtte og ni lå under juletreet i går.

Håper alle hadde en fin og koselig julekveld. Hvilke bøker lå under treet hos dere i år?

Selv var jeg heldig og fikk fem av bøkene fra ønskelisten:
- Jakthundene av Jørn Lier Horst
- Hulemannen av Jørn Lier Horst
- Brudekisten av Unni Lindell
- Den ene pluss en av Jojo Moyes
- Rovdyret av Jan Erik Fjell

Jeg begynte så vidt på den første i går, og gleder meg til mange gode lesestunder med disse bøkene.