Og selv om det ikke var noen der som kunne se ham, gjemte han ansiktet i hendene og gråt stille, mens kroppen ble herjet av bølge etter bølge av tunge, tause hulk.
Hvis du kan finne en slik person, en du kan holde rundt og lukke øynene mot verden sammen med, da kan du prise deg lykkelig. Om det så bare varer et minutt eller en dag.
Det er vel en psykologisk thriller og en av de få bøkene jeg har likt fra den sjangeren. Det er en sjanger jeg liker godt, men det har kommet mye av den sjangeren også som har vært helt på bærtur:) Det er sjeldent man finner en kvalitetsbok innen den sjangeren, men av og til skjer det:) Selv om den var forutsigbart for meg også var den likevel spennende:)
Tripp ga meg en beltekniv med lærskaft og påsto at alle gutter burde ha noe de kunne skade seg med.
Kan det være Jeg tar sjansen av Ulf Stark?
Etter en ubehagelig stillhet strakte Bast frem hånden. Kronikøren nølte et ørlite sekund før han fort gjorde likedan, som om han stakk hånden inn i et bål.
Ingenting skjedde, og begge virket en tanke overrasket.
" Forbløffende, hva? " sa Kvothe spisst. " Fem fingre og kjøtt med blod under. Skulle nesten tro det fantes en slags person i den andre enden av hånden. "
Er det noen her inne som har denne boka og vil selge den til meg? Har lett etter den overalt i flere år...
Som min far pleide å si: " Kall en knekt for en knekt. Kall en spade for en spade. Men kall alltid en hore for en dame. Deres liv er vanskelig nok som det er, og det skader aldri å være høflig. "
Dette er den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og den gjorde et veldig godt inntrykk!
Monster ble lansert i begynnelsen av september og jeg fikk den som forhåndseksemplar og leste den en måneds tid før lanseringen. Ligger litt etter med anmeldelsene, så derfor kommer denne anmeldelsen litt på etterskudd. Men slikt skjer. Leser bøker fortere enn det jeg skriver. Og av og til blir det vel mange bøker å skrive om, men det gjør ikke noe. Det gir meg noe å gjøre.
Jeg har aldri lest noe av Jørgen Jæger før. Hvorfor aner jeg ikke, men bedre sent enn aldri! Litt skeptisk i begynnelsen for jeg har bare hørt positive ting om forfatterskapet hans og får bøker/forfattere masse skryt blir jeg automatisk skeptisk for jeg har ofte ikke likt bestselgere og synes mange av dem får ufortjent mye oppmerksomhet. En bestselger trenger nødvendigvis ikke å være bra. Det har jeg opplved mange ganger og det er heller ikke meningen å være så kresen, men når man leser mye oppgjennom årene så blir jeg mer og mer kresen. Jeg kan ikke noe for det ...
Monster handler om en mor og en ung datter som lever et skjult liv i frykt for at eksmannen hennes skal finne dem. Moren, Anne Dahl har funnet seg en ny mann i livet som hun er samboer med, og de tre lever et godt liv sammen. Selv om Anne Dahl og datteren har skiftet identitet og har startet et nytt liv uten eksmannen, lever hun i konstant frykt for at hun en dag vil bli avslørt og at han kanskje vil finne dem igjen. Hun vet hva han er i stand til og tyranniserer helt til han får viljen sin. Han er en sånn fyr. En fyr som ikke vil leve uten henne og tar ikke et nei for et nei, derfor lever Anne i frykt for at han skal finne henne igjen.
Til tross for den svært levende frykten har hun og datteren Thea og Annes nye mann et godt liv og prøver å nyte det, men vil lykken vare?
Som sagt er dette den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og han har fått mye skryt for bøkene sine, spesielt denne. Og bøker som blir hauset opp har jeg alltid stor tvil til. For ofte har jeg ikke vært enig med andre når det gjelder såkalte bestselgere, men for en gangs skyld (selv om det ikke skjer ofte) må jeg si meg enig at dette er en god krim og vel så det. Mange bøker jeg har lest i det siste har enten skuffet, spenningen har dødd halvveis i boken så jeg nesten kjedet meg ihjel og ikke alle bøker jeg leser er like engasjerende, men denne boka hadde en fin og jevn flyt der noe skjedde hele tiden. Selv om noe var forutsigbart og man skjønte hvilken vei dette førte, så gjorde det ikke noe fordi det var spennende å lese likevel. Man blir så godt kjent med disse personene. Ole Vik var en fengslende og livlig lensmann å bli kjent med, og de andre personene i boka var både troverdige og man følte på en måte med dem. Ofte leser jeg bøker der karakteroppbygninger er så dårlig gjennomført at jeg bryr meg nada om dem, men her blir man kjent med dem og man føler det de går gjennom. Man føler anspentheten, frykten og alt som hører med boka.
Selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene med Ole Vik i hovedrollen, så blir man ikke "lost". Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, og man får alltid tilbakeblikk om hva som har hendt tidligere så det føles hverken rotete eller villrådig. Man blir godt kjent med Ole Vik på privaten og på jobb, så følte ikke at det gjorde noe at jeg ikke har lest de tidligere bøkene. Foretrekker jo som regel å lese første bok i en serie, men hvis man ikke trenger å lese bøkene i slavisk rekkefølge så gjør det ikke noe, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese de andre bøkene av Jørgen Jæger også. For jeg fikk mersmak.
Mens man leser denne boka så er det trist å tenke på at det er mange familier som lever sånn. De lever skjult for noen de en gang hadde elsket. Hvor rart og skremmende er ikke det; å frykte noen så mye de en gang de har elsket høyt? Kan ikke forestille meg det og synes synd på familier som må gå gjennom noe sånt.
Monster har sine svakheter (fleste bøker har sine svakheter), og denne bokas svakhet var forutsigbarheten, men som nevnt tidligere så gjorde det ikke noe. Selv om man skjønner hva som kommer til å skje, var personene såpass spennende å lese om og historien hadde så fint driv at man bare ble nødt til å lese videre. Jeg er ikke en person som strør rundt femmere og seksere, det skal mye til for jeg er en ganske kravstor leser, men Monster er definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år, og den ble kåret til månedens bokanbefaling (august) på denne bloggen.
Hei!
Finnes det en app til mobiltelefoner for bøker, hvor man kan legge inn for eks bøker som man ønsker seg og som man har lest og, ja, vel bokelskere som en app liksom? Hadde vært så greit å ha når man er ute og reiser og "tilfeldigvis" ramler inn i en bokhandler. Flaps! opp med telefonen og sjekke hva som er på "Ønsker meg" lista, og se om man finner den. Noen burde finne opp en sånn!
Ryddig! Tusen takk for svar!
Hei! Hvilke sjangre bruker dere å lese i denne lesesirkelen? Er det forskjellige, eller innenfor omtrent samme felt?
Det er ikke ofte jeg går utenom de sjangrene jeg liker, som jeg nok burde bli flinkere til. Prøvde meg på en biografi, men den lå ulest på samme side i flere uker. Hadde kanskje ikke så mye med at det var en biografi å gjøre, som at menneske den handler om ikke er en som interesserer meg så veldig.
Tidligere denne uka leste jeg Kims lek (En diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen) av Sun Heidi Sæbø.
Nå leser jeg: Maktspillet (sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle) av Henrik Fexeus og En mørkere himmel av Mari Jungstedt & Ruben Eliassen. Hvis jeg blir ferdig med en av disse, og får tid til overs skal jeg begynne på Guder & monstre (Ønskemesterens datter, #3) avLaini Taylor.
Selv om skrekk er favorittsjangeren, liker jeg også å lese litt variert:)
God helg til deg også:)
Jeg leste den boka :)
Det må nok være meg som ikke skjønner britisk humor i bokform. Jeg klarer ikke å trekke på smilebåndet engang. Dette er den tredje morsomme boken jeg leser, men jeg skjønner ikke hva som er morsomt. Fortvilende
Hva er de så redde for å se?...
Kaotiske og voldelige tilstander skjer verden rundt, og ingen skjønner noe. Det eneste de vet er at de må komme seg i sikkerhet. Etter mye om og men havner hovedpersonen Malorie i et hus med andre fremmede mennesker. Døra er godt låst og alle vinduene er dekket med noe slik at de ikke kan se ut, og de må leve av veldig lite mat. Det alle har til felles er at de har mistet noen nære og som de var glade i; i denne rare, nye utviklingen i verden. Det er noe der ute som de ikke må se for da skjer det noe fælt. Noen år senere har Malorie to barn (hun var gravid da hun ankom huset) og hun har en gutt og en jente. De tre forlater etter hvert huset med et bånd over øynene. Mens Malorie ror en gammeldags båt ned en elv i nærheten av huset sammen med barna, ber hun dem om at uansett hva som skjer, må de lytte godt og aldri ta av båndet for øynene. Kommer de tre til å overleve denne katastrofen og hva skjer med dem hvis de ser det de ikke skal se?
Utrolig dårlig forklart om hva boka handler om, men den er vanskelig å forklare uten å røpe for mye og jeg vil for all del ikke røpe noe. Jeg hadde høye forventninger til denne boka for jeg har veldig sansen for mørk litteratur. Alt som heter skrekk (grøss) og psykologiske thrillere er sjangre jeg leser mest av selv om jeg også har lest mye variert de siste årene.
Grunnen til at denne boka ikke innfridde mine forventninger er selve formidlingen. Om det er oversetteren sin "feil" eller om den er bedre skrevet på originalspråket vet jeg ikke, men syntes at mye av det samme hendte om og om igjen og det var lite driv i selve handlingen. Kjedelig språk generelt. Jeg klarte ikke å føle frykten eller klaustrofobien som karakterene i boka følte. Og jeg ble heller ikke spesielt nysgjerrig på hva det var de var så redde for å se; om det var aliens, zombier eller noe som ikke kunne bli sett. Ærlig talt så brydde jeg meg ikke så mye om det, og fikk heller ingen tilknytning til noen av karakterene. Likte spesielt ikke hovedpersonen Malorie som bare virket kald og en smule selvopptatt?
Personlig savner jeg å lese skremmende bøker som kryper under huden på meg, men dessverre er det altfor lenge siden sist og det var det jeg håpet ville skje med denne boka, men det gjorde det ikke. Det var en bok som hverken skapte frykt, spenning eller ga meg gåsehud.
Lukk øynene er en bok med stor potensiale, men som på en eller annen måte ikke fikk riktig utfolde seg slik at den ble intens. Jeg savnet mer intensitet, undertoner og flere perspektiver. Dette er som sagt en vanskelig bok å forklare og synd at denne boka ikke ble en favoritt i og med at jeg har stor sans for skrekk, og har lest mye av det oppgjennom årene. Alt i alt, grei tidsfordriv, men ikke noe særlig mer enn det ...
At Josh Malerman blir sammenlighet med Stephen King er helt feil for Stephen King kan ikke sammenlignes med noen, bare så det er sagt!
Tok noen internettfrie dager tidligere denne uken så derfor jeg er litt forsinket med å svare dette innlegget.
Jeg bor i Sør - Trøndelag så jeg trenger ikke å bekymre meg for flom selv om det har vært en del regn, men det betyr bare at høsten er endelig kommet og det er min favorittsårstid:)
Jeg er snart ferdig med Det som ikke vokser, er døende av Jesper Weithz, og jeg er godt i gang med Kims lek (En diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen) av Sun Heidi Sæbø.
Blir det tid til overs skal jeg begynne på Maktspillet (sympatiske teknikker for å bestemme over alt og alle) av Henrik Fexeus.
Så her er det en thriller, bok om en historie basert fra virkeligheten og en "tullebok".
Blandet drops for å si det sånn:)
Ha en fortsatt god helg og det er godt at du leser jevnlig igjen:)
Jeg holder også på med alt for mange bøker akkurat. Tror jeg er oppe i 7 stykk nå, og det blir litt for mange for min del. God helg! :)
Bare et par timer igjen med jobb så er det helg her også. Tror det kan bli en våt og regnfylt helg her i Hammerfest, men inne er det heldigvis tørt og varmt. Det ble lite lesing forrige helg, og det samme gjelder for de siste ukedagene. Leser derfor fortsatt boken fra forrige helg, I den skogen av Harlan Coben. Håper jeg får litt mer tid til å lese denne helgen, for boka er både spennende og godt skrevet. Har også en lydbok som jeg hører på til og fra jobb, og nå er det Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman. Jeg synes forfatterens bok om Ove var både morsom og underholdende, men denne boken derimot blir ingen favoritt hos meg. Det blir alt for mye fantasi og eventyr, og jeg synes boka mangler en ordentlig handling.