Rufsetufsa som svar til Eivind Vaksvik :
23:35, 9. april 2016 Diskusjon: Barndommens favorittforfatter
Mine favoritter var Grøsserne av R.L. Stine, Nancy Drew bøkene og Stephen King. Jeg likte også Roald Dahl, spesielt Heksene. Jeg begynte å lese mørk litteratur da jeg var svært ung;)
En roman om livets motgang
Når man først ser forfatternavnet er det lett å tenke på den berømte Hollywoodkomponisten John Williams, men som vi alle vet så er det ikke samme person. De har bare samme navn.
Et vanskelig og usynlig liv
I Stoner har Williams skrevet om romanfiguren William Stoner som vokser opp hjemme hos mor og far, på en gård i Missouri, USA, og de må klare seg med det de har. Foreldrene hans er fåmælte, spesielt faren så de diskuterer ikke all verdens. Williams oppgave er å hjelpe foreldrene med å ta vare på gården og ta over gården når den tid kommer. Når han er gammel nok blir han sendt til universitetet for å studere agronomi, men i all hemmelighet skifter han studieretning og bestemmer seg for å studere litteratur istedet. Han forelsker seg totalt i livet som akademiker selv om det ikke er en enkel vei å gå. For William, er livet alt annet enn enkelt og enklere blir det heller ikke. Han finner seg en kvinne i sitt liv, en respektabel kvinne og familen hennes respekterer ham ikke helt og hun selv oppfører seg kald og fjern mot ham senere i ekteskapet, og etter at han har giftet seg med kvinnen forsvinner kontakten med hans egne foreldre mer og mer. Vil livet til William noen gang bli enklere, eller kommer han alltid til å være en anonym figur som ingen kommer til å sette pris på?
Stoner ble først utgitt i 1965, og for første gang utgitt på norsk i 2014. Dette er en bok mange har forelsket seg i og holder nært sitt hjerte. I fjor var denne den store snakkisen og er det noe jeg er skeptisk på er det bøker som blir hauset opp fordi som regel blir jeg skuffet over bøker jeg leser som allerede har fått stor oppmerksomhet. Jeg får sjeldent den samme oppfatningen som andre. Men det er ikke første gang og jeg står ofte alene når det gjelder meninger. Er det bøker jeg elsker, er det bøker andre ingen har særlig sansen for og omvendt. Man blir vant til det også. Til tross for at jeg ikke ble forelsket i denne, så er det en svært god bok og jeg forstår utmerket godt hvorfor så mange har denne som en av sine favoritter. Fordi denne romanen er svært realistisk og det er vanskelig å ikke føle sympati for William.
Følge strømmen eller gå egne veier?
Motgang er en del av livet og noen får mer motgang enn andre. Det er lett å relatere seg med William til tross at man har forskjellige liv. Man vil at han skal få det bedre selv om ting til tider ser svært mørkt ut. Han er bare en vanlig fyr, med et helt vanlig liv som vil gjøre det bra, men livet er ikke ensporet og man vet aldri hvordan ting kommer til å bli. Under hele boka sliter William med avgjørelser. Skal han ta avgjørelser som gjør foreldrene hans og de andre rundt ham fornøyde, eller skal han ta egne avgjørelser som kanskje kan skape større trivsel for hans egen del? Skal han dra ut i den første verdenskrig som de to gode kameratene hans gjorde, eller skal han leve livet sitt som før på universitetet? Hele tiden tæres han på hva som er "rett og galt" avgjørelser. Skal man leve etter hva andre mener er "best" å gjøre eller skal man gå egne veier? Det er ikke alltid lett å vite hva som er det beste å gjøre og da må man bare lytte til seg selv og magefølelsen.
Stoner er en nøktern og realistisk roman om en fyr som er lett å relatere seg til og få full forståelse for. Dette er et godt eksempel på hvor monotont livet av og til kan virke, og likevel forsøke å overleve så godt man kan. Det jeg savnet mest med boka er å bli enda bedre kjent med William til tross for at det er lett å relatere seg til ham. Hva jeg mener er at han kan lett bli for anonym, at det er av og til vanskelig å "få tak på ham", og at han nesten er som en skygge av seg selv, men samtidig er det lett å forstå hva han føler og går gjennom. Selv om Stoner ikke ble en storfavoritt, så er det en bok man ikke glemmer så lett og som er vel verdt å ha i samlingen.
Så fint at du har påtatt deg å videreføre lesehelgtråden. Jeg er ikke alltid like flink til å legge igjen kommentarer her, men jeg tror jeg er innom og leser det dere andre skriver nesten hver eneste helg. Jeg er derfor veldig glad for at vi fortsatt har denne helgetråden.
Denne helgen har jeg lest ferdig Djevelkysset av Unni Lindell. Jeg begynte på denne boka i påskehelgen, og hadde jo trodd at jeg skulle lese den ferdig den helgen, men så fikk et akutt lesestopp. Har ikke klart å finne roen når jeg har satt meg ned for å lese, og boka i seg selv var kanskje heller ikke den mest spennende boka. Gir Lindell en ny sjanse og starter nå på Brudekisten.
Hei.
Så bra at du tok over stafettpinnen☺️☺️Det setter hvertfall jeg stor pris på;)
Liker godt denne Lesehelg tråden.
Jeg har etter mye om og men fått tak i My name is Mahtob - Mahtob Mahmoody (dette med hjelp og tips fra dere bokelskere, så tusen takk for god hjelp). Dette passet fint med tanken på at bok går innunder punktet (bok lånt på bibliotek på leseutfordringen). Helgen er rolig for min del og jeg skal legge meg på sofaen med kaffe og bok og ha en god Lesehelg.
Ønsker dere alle en god helg/lesehelg☺️☺️
Takk for forståelse. Jeg er ingen nettroll og har heller ingenting å skjule, men synes alltid det er skummelt å gi bort sitt fulle navn bestanding, spesielt online. Jeg har vel alltid vært overforsiktig av meg:) Vi er vel ikke lynraske noen av oss, men det er greit og vi forstår hverandre. Blir uvant med lesehelgtråd av noen andre i dag. Det blir ikke det samme:( Men det er godt at du fortsatt stikker innom for vi har mye til felles:)
Marte Onarheim som svar til Eivind Vaksvik :
07:11, 8. april 2016 Diskusjon: Barndommens favorittforfatter
Hei. Jeg hadde mangen favoritter i barndommen, Roald Dahl, Astrid Lindgren, Anne-Cath vestli, Maria Gripe, Pia Ibsen, Anne Frank, Michael Ende, Klaus Hagerup, Alf Prøysen, Unni Lindell, Moni-Nisson Braennstroem, R.L Stine (grøsseren var favoritt). Likte veldig godt GOD BOK samlingen, og Leseløve. Hadde mange favoritter, så trekker frem flere kjente
Er helt (bake)gal etter denne boka! Har bakt masse fra den siden boka kom i hus for en måned siden. Elsker at deigen kan settes kvelden før og bakes ut på morgenen. Og alt blir jo så luftig og flott! Har prøvd flere brød, rundstykker, formkake og kjeks fra denne, og alt ble vellykket og velsmakende. Det beste med boka er den rustikke og stressfrie måten å bake på. I vår tid hvor alt skal perfeksjoneres for å imponere andre, er dette en forfriskende motpol. Denne gir bakeglede med stor B - uten prestasjonsangst og hevede skuldre! BRAVO
Labbeline siterer Den fortrolige av Hélène Grémillon
20:59, 7. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Dreper Døden alltid med samme ljå, eller har den en ljå for hvert menneske?
Dette er ikke en biografi om bandet The Supremes, men en roman om helt andre, hverdagslige kvinner i fiksjonens verden...
Trekløveret
Helt siden de gikk på High School sammen har de tre kvinnene; Clarice, Barbara Jean og Odette holdt sammen både på godt og vondt. Av alle de andre i et lite sted i Indiana, kalles de for The Supremes, muligens fordi også bandet med samme navn også besto av tre kvinner. Men de i boka er bare tre helt vanlige kvinner som har et sterkt bånd knyttet til hverandre. Hver søndag etter kirketid møter de opp ved deres faste bord på spisestedet som heter Spis så mye du orker. Kvinnene er nå i femtiårene og kjenner hverandre like godt som seg selv.
Denne boka har blitt beskrevet som en roman som vil få deg i kjempehumør og gi deg skikkelig lyst til å gripe dagen. Syntes boka var alt annet enn de beskrivelsene. Hva som er så morsomt, storartet og spesielt med Søndager med The Supremes er og blir en gåte. Skrivemåten var alt annet enn inspirerende. Om det er oversetteren sin feil eller ikke er vanskelig å si. Fortellermåten opplevdes som monotont istedet for fargerikt, karakterene er traurige og lite levende, og handlingen er drepende langsom.
Både elsket og "hatet"
Forfatteren prøver for hardt å beskrive disse tre kvinnene og de andre karakterene som varme, festlige og tankefulle karakterer uten å lykkes. Humoren treffer ikke, de tre kvinnene blir veldig fort dramtatiske, og av en eller annen grunn klarer man ikke å like hverken hovedkvinnene og heller ikke de andre karakterene som dukker opp underveis. Som leser finner man ikke noe til felles med noen av dem og man klarer ikke helt å sette seg inn i deres situasjon. Det er vanskelig å bli sentimental nok til å le og "føle" med dem. Det er umulig å leve seg inn i handlingen fordi hverken karakterene eller handlingen er spesielt levende. Det blir som å lese en bruksanvisning som man egentlig ikke er interessert i å lese, og man blir nærmest likegyldig. Man ser det hele utenfra istedet for å bli dratt inn i handlingen, og det er et savn. Har sett at Søndager med The Supremes har blitt både elsket og "hatet", men mest elsket, og lesere har stort sett forelsket seg i både boka og hovedkarakterene, og som sagt så klarer ikke denne leseren helt å forstå det. Det er en fin historie med koselig konsept, skjønner det, men av og til er det ikke nok. Boka gir ikke de samme inntrykkene som beskrevet.
Søndager med The Supremes kan være en fin bok å få med seg i denne lysere og noe varmere årstiden hvis man vil ha noe lett og lystbetont. For andre blir det nok en noe klein og smårar leseopplevelse. Les og vurder selv. Jeg ble hvert fall ikke imponert, dessverre ...
Hallgrim Barlaup som svar til [ Slettet bruker ] :
08:31, 7. april 2016 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om I vargens tid Bok 1 - del 1 av George R.R. Martin av George R.R. Martin
Spesielt fantasy er best å lese på orginalspråket.
Dersom du vil lese norsk fantasy kan jeg anbefale Bull-Hansen.
Ellers så bør du prøve "The name of the Wind".
Hei, og beklager for sent svar fra meg:) Ina heter jeg, så vet du i alle fall navnet mitt:) Jeg er ikke den som etterlater navnet mitt overalt på nettet for vil ikke at min fremtidige arbeidsgiver (hvis jeg i det hele tatt får noen) får vite hva jeg driver med på fritiden:) Fordi de som kjent søker på google. Samtidig er jeg litt sær:)
Godt at vi kommer til å holde kontakten for det er du jeg har mest kontakt med her inne, så det er godt å vite at den ikke blir brutt:)
Skjønner, sånn er det med formen og helsa. Den må gå først noen ganger, og vi forstår. Vi er så forståelsesfulle her inne, så:) Av og til må vi bare ta ting etter formen, sånn er det noen ganger. Det er ingen vei utenom. Og det er bare å sende meg pm når du føler for det. Er jo hyggelig å beholde kontakten:)
Herregud, hvor dypt det sitter i alle: at det som er tillatt for en ung mann, ja til og med en fordel; å ha "verdenserfaring", det er for en tilsvarende ung pike ikke en fordel, men en skittflekk, en fornedrelse, ne som har merket henne for livet, noe som aldri mere kan vaskes av!
Det er den eneste seksualmoral som finnes; du skal ikke bruke kjønnet ditt til å få makt eller innflytelse over andre, du skal ikke skade dem og du skal ikke gjøre dem unødvendig ondt.
Hva du ellers gjør - når du ikke skader noen ved det -, det raker ingen andre enn deg selv og den du er sammen med. Å avstå fra seksuelle fornøyelser er ikke mere moralsk enn å avstå fra å plukke blomster eller lese bøker eller å gå på ski.
Love is an untamed force. When we try to control it, it destroys us. When we try to imprison it, it enslaves us. When we try to understand it, it leaves us feeling lost and confused.
Det er godt å høre at du kommer til å titte innom, og jeg skjønner deg godt. Det er ikke alltid jeg føler for å kommentere bestandig jeg heller når jeg ser interessante tråder, og derfor må vi gjøre det som føles er best for oss selv. Når ting føles som tvang er det ikke gøy lenger. Så man må gjøre det man føler er riktig:) Godt å vite at du fremdeles kommer til å stikke innom bokelskere slik at kontakten ikke blir helt brutt, og god bedring:)
Det var uventet og trist nyhet:/ Fint at noen andre overtar, men det blir ikke det samme:/
Natt til onsdag ble jeg ferdig med Night Shift av Stephen King. Samme natt begynte jeg på Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh som jeg skal begynne på. Siden forrige helg har jeg lest i Dukkehuset av M.J. Arlidge som jeg også skal fortsette med. Tro kanskje jeg blir ferdig med den i kveld ... Neste bok på leselisten er Vinternatt (norske kriminalfortellinger) - utvalgt av Nils Nordberg, men tror ikke jeg rekker å begynne med den før neste uke.
Takk for alle innlegg og håper du titter innom selv om du ikke lenger kommer til å ha ansvaret for denne tråden:)
Hei og god helg. Jeg har ikke fått lest så mye denne helgen, men holder på med "Alt jeg ikke husker - Jonas Hassen Khemiri. Den blir jeg nok ferdig med i løpet av dagen. Så fortsetter jeg med My name is Mahtob - Mathob Mahmoody.
Takk for alle lesehelg-innleggene dine Vibeke! Jeg synes det har vært veldig koselig å stikke innom her i helgene, skrive hva jeg selv leser og lese om hva alle dere andre leser. Synes det er litt synd at du gir deg, men har selvfølgelig full forståelse for at helsen må komme først.
Fint å høre at Krira viderefører lesehelg-innleggene, det blir sikkert bra. Håper vi ser deg innom her av og til Vibeke.
God lesehelg til dere alle :)
Marte Onarheim som svar til gretemor :
22:58, 31. mars 2016 Diskusjon: De beste bøkene du har lest i mars.
Denne måneden blir det Rakels bok av Sissel Verøysvik, som ble best. Jeg likte god to fluer i en smekk av Unni Lindell og Anne B Ragde. De to andre jeg leste falt ikke i smak, så får fokusere på de positive leseøyeblikkene;;)
Sist sett
