Bokelskere.no

Når jeg leser og hører hvor fint dere har det på Østlandet nå angrer jeg litt på at jeg flyttet til Hammerfest for 3 år siden. Her har vi for tiden bare 7 grader og regn, men sommeren kommer forhåpentligvis hit etter hvert også.

Denne helgen leser jeg Giftstrøm av Eystein Hanssen. Leste ut den første boka om Elli tidligere denne uken, og fikk straks lyst til å lese mer, men jeg må si at denne boka ikke er helt i samme klasse som De ingen savner.

Enig med Tao. Du kan prøve deg på noen av bøkene til Stephen King, Han skriver ikke bare grøssere, men også thrillere og romaner. Han har også skrevet science fiction, så i forfatterskapet hans er det mye å velge i:)

Vil også anbefale Mo Hayder, John Hart og Harlan Coben:)

Rett og slett en liten perle av en bok.

Blanding mellom historisk roman og "eventyr" ...

Spesielt vennskapsbånd mellom gutt og elefant
Handlingen er fra 1500 - og 1600 - tallet. Tolvåringen Jahan har et sterkt vennskapsbånd med elefanten, Chota. Jahan hjalp Chota med å komme til verden og elefanten er helt hvit. Jahan gjør alt han kan for å holde den i live og ta vare på den. Etter hvert blir den hvite elefanten Chota (som betyr liten) og Jahan svært lojale mot hverandre, og Jahan ser på seg selv som en slags elefanttemmer. Jahan får vite at sultanen ønsker seg elefanten i gave, noe som ryster ham. Han vil ikke gi fra seg vennen sin, men de hjemme hører ikke på ham og vil oppfylle sultanens ønske. Det fører til at Jahan blir blindpassasjer på båten elefanten skal fraktes med for å sørge for at hans elefantvenn vil være i god behold. Det viser seg at ikke alt går som planlagt. Planen var å reise hjem igjen, men i stedet blir han værende i Istanbul som elefanttemmer, og han blir tatt vare på av den kjente arkitekten Sinan. Vi blir vitne for Jahan som unggutt til han blir en gammel mann. Dette er en slags reise gjennom hans liv, hendelser, arkitekturens betydning, forskjell på menneskenes status, rettferdighet og urettferdighet.

Dette kan virke som en tung bok i begynnelsen. For oss som er vant til tykke bøker, er det nok ikke så skremmende, men for de som ikke er det blir det nok en prøvelse. For meg var det litt tungt i starten å komme inn i handlingen og komme inn i flyten før det etter hvert løsnet seg. Det er en stor forskjell å lese historiske romaner i forhold til andre sjangere, for historiske romaner er mer detaljrik når det gjelder tid, sted og miljøskildringer. Men etter hvert som man leste, så løsnet det seg og man opplever ikke innholdet like tungt som i starten. Man blir mer orientert om alt underveis. Det beste med hele handlingen er Jahans forhold til elefanten. Selv om Jahan kommer fra et vanskelig hjem, beviser han at han har mye empati og sympati i seg. Han viser omsorg for andre, spesielt for elefanten. Det er heller ingen hemmelighet at elefanter er lojale og kloke dyr.

Store klasseforskjeller
Man blir godt kjent med Istanbuls vakre, men også mørke sider. Etter at man har ferdiglest Arkitektens læregutt blir man nysgjerrig på Istanbuls arkitektur og de som sto bak det. Til tross for at dette er en historisk roman, er ikke alt virkelighetsrelatert. Noen kjente arkitekter blir nevnt, men Jahan og elefanten er selvfølgelig fiksjon. Men romanen viser også hvor mye makt sultanen og hans familie hadde. Det er ikke noen man burde komme i klammeri med. Nåde den som sa i mot ham eller brøt lover. Man finner fort ut hvem som var "verdt" noe i datidens samfunn og ikke.

Elif Shafak har en veldig poetisk skrivemåte uten å bli for jålete eller pompøst. Hun gjør det med stil istedet for overdrivelse. Det gjør innholdet vakkert i og med at innholdet også har sine mørke aspekter. Vi blir også godt kjent med karakterene, både på godt og vondt, og av og til føles det som man selv befinner seg i handlingen. Det er ingen tvil at hun vet hva hun skriver om og vet mye om Istanbul.

Det er mye man kan si om Arkitektens læregutt. Det er en realistisk bok som har sin sjarm og man blir godt kjent med Istanbul rundt 1500 - og 1600 - tallet. Som sagt, ikke forvent at dette er en bok med mye fart og spenning eller heseblesende. Det er ikke en slik type bok. Det er en stillestående og nøktern historie . Har ikke noe i mot stillegående bøker, de har jeg lest mange av, men i enkelte partier kunne jeg ha tenkt meg litt mer driv for boka kan oppleves noe monotont.

Fra min blogg: I Bokhylla

En bok det er lett å lese. Sidene flyr av gårde, og jeg føler jeg kommer godt innpå personene i boka. Skildringene av karakterene er gode, spesielt Torstein. Selve storyen er lett å tenke seg til før det skjer, ingen tvister av noe slag...og kidnappingen...hvorfor er den med? Kan ikke se at den har noe med hovedhandlingen å gjøre? Men, alt i alt, en bok det er fornøyelig å lese!

Elsker denne boka for oppskriftene på søtt bakverk og kaker! Har bakt endel fra denne og får masse skryt. Aldri mer flate boller, tørre kaker og smakløse kjeks.

Heilt i orden, ingen skade skjedd:) Jeg skrev at jeg har lest ut Billet til helvete og at jeg ble skuffet over den og husk at det er min første bok av henne og at jeg ikke har lest noe av henne før nå, men som sagt gir jeg ikke opp en forfatter før jeg har lest minst to eller tre bøker av forfatteren. Har sett filmen, men er ingen Affleck eller Damon fan, og som kjent er jo bøker oftest bedre enn filmatiseringer:)

Du mener vel, Patricia Highsmith?:) Jeg leste ut Billett til helvete (Strangers on a train) natt til søndag, og ble litt skuffet. Men jeg må i hvert fall lese to - tre bøker av en forfatter før jeg gir opp en forfatter. Har alltid hatt lyst til å lese The Talented Mr. Ripley, så har ikke tenkt å gi henne opp med det første:)

historisk romanserie fra Haugesund i 1919

Jeg sitter inne selv når været er på det fineste og venter på høsten. Det synes jeg er den fineste årstiden med mest atmosfære.

Jeg leser NOS4A2 av Joe Hill, og Billett til helvete (Strangers on a train) av Patricia Higsmith. Og jeg leser også Djevelmasken av Tom Egeland. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på The Night Circus av Erin Morgenstern.

Har ikke fullført en eneste bok denne uka fordi bøkene jeg leser er noe store, men det gjør ikke noe. Jeg har all verdens tid og mursteiner skremmer ikke meg.

Heisann.
Denne helgen har jeg tenkt å lese det jeg kommer over egentlig. Jeg var på biblioteket i går og tok med meg en del bøker. Jeg ble ferdig med Mamma er et annet sted - Aasne Linnestå, og idag I skyggen av solen - Kristin A. Sandberg. Bøkene er korte og lettlest, og det tar opp relevante temaer, men målgruppen var ungdom, så den skårer ikke mer en 3-4 hos meg. Så nå jeg starter på min tredje bok denne helgen, Hopp da, så blir vi kvitt deg - Tanja Wibe-Lund.
Jeg har fått tre timer i solen, og er utrolig glad for at jeg er glad i bøker, ellers hadde det nok blitt kjedelig i lengden

Det kan jeg være enig i Grethe

Nå er det lenge siden jeg har deltatt i lesehelgtråden. Det er ikke fordi jeg ikke har lyst, men jeg har dessverre ikke hatt så mye tid verken til lesing eller internettsysler de siste ukene. Men nå har det roet seg litt med jobb og andre ting, så håper jeg skal kunne bidra litt mer her i helgene fremover. Denne helgen er det regn og kaldvær her i Hammerfest, så her er det perfekt innevær. Jeg leser De ingen savner av Eystein Hanssen. Dette er min første bok av denne forfatteren, men jeg tror ikke at det blir den siste.

Ja, for forfattere har jo sine oppturer og nedturer de også, så to - tre sjanser må man få og da får man bedre innsikt i forfatterskapet også, hvordan de skriver og hva slags bøker de gir ut:) Finne ut om man vil lese mer av dem eller ikke. Det er ikke nok å "dømme en forfatter" kun etter en bok.

Ingen årsak, jeg leser minst to - tre bøker av en forfatter før jeg bestemmer meg om jeg skal "gi opp" en forfatter eller ikke:)