Bokelskere.no

Stødig grøsser som kunne ha trengt mer fart i begynnelsen.

Dødens øyne er bok to i serien Hjemsøkt som er nyutgivelse av serien som før i tiden het Casino Grøsser. Serien er frittstående hvor både kjente og ukjente grøsserforfattere har bidratt. Disse bøkene ble utgitt både på 80 - tallet og 90 - tallet, og var en av seriene som bidro til å virkelig gi meg leselyst, og bli enda gladere i grøssersjangeren. Jeg leste ikke alle bøkene i serien, men veldig mange av dem og nå gir det meg en ypperlig mulighet til å lese de jeg ikke leste da. Jeg krysser fingre og tær for at hele serien blir utgitt, for det hadde vært ordentlig stas.

En hovedrolle med mange utfordringer
I Dødens øyne møter vi Jennifer. Hun støter på en del vanskelige utfordringer i livet fordi mange får en guffen følelse av å være i nærheten av henne. Hun prøver så godt hun kan å passe inn i livet, men ofte føles det bortkastet da mange mennesker trekker seg vekk eller unngår henne. Det er ikke bare noe hun føler, og de forklarer henne aldri hvorfor. Det er og blir usagt, og magefølelsen stemmer alltid. Det er bare hennes mor og deres husholderske som har et sterkt bånd til henne mens hennes far holder seg litt på avstand. Hvorfor er mange så skeptiske til henne og hvorfor har det en tendens til å skje merkelige ting når hun er i nærheten? Er det noe galt med Jennifer?

I tillegg møter vi inspektør Stavitsky. Det har nettopp vært en underlig hendelse med en innbruddstyv der dødsårsaken er vanskelig å forklare, og under nærmere undersøkelser finner Stavitsky ut at det er ikke første gang Jennifer har vært involvert i et mystisk dødsfall.

Dødens øyne er en blanding mellom grøsser og thriller. Den har noen spennende partier som virkelig holder lesingen i gang, men samtidig er det noe med plottet som er forutsigbart, og at noe av det går som forventet. Savnet enda mer fart og flere overraskelsesmomenter for denne boka hadde et så godt utgangspunkt, spesielt når det gjelder karakterbeskrivelser og handlingen vokste etter hvert.

Morsomt med gammeldags horror
Denne boka ble utgitt for første gang i 1975 og jeg elsker gammeldags horror, både i bok og filmformat. Synes at gammeldags horror er mye mer underholdende enn mye av dagens horror da det har en tendens til å overdramatisere istedet for å fortelle en god historie. Liker horror fra 30/40 - tallet til 90 - tallet. Det er jo noe bra horror fra vår tid også, men det er sjeldne perler. Litt morsomt at boka ble utgitt samme år som en av mine favorittfilmer;The Rocky Horror Picture Show.

Selv om dette ikke ble noen favorittbok hos meg, så ga Dødens øyne meg lyst til å lese noe mer av Bari Wood og undersøke forfatterskapet hennes nærmere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et egenprodusert dikt om mobbing, det å være greie med hverandre og kunsten å vekte sine ord.

liten fugl synger høyt

En liten fugl han tittet inn
Bygde reir i mitt sinn
Kvitret fritt til dagen rant
Om falske ord han sa var sant

Hver bokstav han sa ble svidd
kravlet rundt som ekle midd
og meningen den henger der
dingler fritt i all slags vær

Selv det minste av små ord
Dynker møkk i upløyd jord
For liten fugl på brukket gren
Kan ikke stå på egne ben

C.C.Laugen
foreløpig ikke utgitt

Jeg må dessverre si at jeg er litt skuffet over årets mammutsalg. Nå har jeg bare tittet fort igjennom katalogen en gang, men jeg fant ingen bøker som jeg tenkte at jeg bare må ha. Tidligere bestilte jeg ofte rundt 10 bøker fra mammutsalget hvert år, mens de siste årene har det bare blitt 2-3 stykk. I år er jeg faktisk usikker på om jeg i det heletatt kommer til å bestille noen bøker.

Den har jeg ikke hørt om, takk for tips

Hei, det har jeg stussa på, tenkte på en gatekatt ved navn Bob, men det er flere valgmuligheter. Tusen takk for tips

Jeg er endelig ferdig med Boken om galskap og helbredelse, takk gud! Vet ikke hva som gjorde at jeg ikke bare ga opp. Nå er i hvertfall den klappa igjen, og jeg går videre til Himmelens fange av Carlos Riuz Zafón.

Denne helgen leser jeg Små nøkler store rom av Bjørg Vik. Dette er starten på historien om Elsi Lund som er fire år når krigen starter i Norge. En underholdende og engasjerende roman om deler av vår norske historie. Dette er første bok i trilogien, og jeg kommer garantert til å lese de to neste bøkene også.

Ah! Det forklarer mye! Kanskje til og med alt! :D

Et enkelt 1001-kryss for de av dere som er hektet på lista «1001 bøker du må lese før du dør». Eichendorffs En døgenikt er en utypisk, nærmest munter romantisk fortelling, som også inneholder mange av de typiske motivene for den romantiske tradisjonen: adelsfrøkner, gotiske slott, dobbeltgjengere og usannsynlige sammentreff. En herlig reise gjennom Østerrike, til Italia og tilbake igjen.

Jeg var litt skeptisk til denne boka fordi jeg ikke likte en annen utgivelse av samme forfatter – Gangster-bestemor. Jeg kan likevel ikke si annet enn at jeg ble veldig positivt overrasket. Boken handler om Dennis, som savner mora si og som bor sammen med den strenge, konservative faren sin. Og da hjelper det ikke at han i motsetning til gutter flest er interessert i moter og kjoler. Gutten i kjolen leste jeg høyt for barna mine. De likte den veldig godt.

Lars har Downs-syndrom og Amanda i klassen hans skal være fadder for ham. Det er hun ikke spesielt glad for. Hun har nok med seg selv, og som fadder for Lars tenker hun at hun sikkert kommer til å bli klassens neste mobbeoffer. Men veien fra offer til mobber er ikke lang, særlig ikke når man er så usikker på seg selv som Amanda. En viktig roman om å stå imot presset, om mobbing og inkludering, og om hvor herlig det egentlig er at vi alle er så forskjellige.

Dette er en klar favoritt. En hjerteskjærende fortelling om sorg etter et brutalt drap. Det er offeret selv, ungjenta Susie Salmon som forteller. Fra himmelen sin forsøker hun å forstå hva som skjedde, samtidig som hun er et taust vitne til familien og vennenes sorgprosess. En aldeles nydelig roman som jeg leste fordi den står på BBCs ikke lenger helt ferske topp 100-liste. Den norske tittelen er Alle mine kjære.

Avslappende og koselig med romanserier av og til.

Mamma abonnerer på Hjemmet og av og til sender de med i bladet en gratis bokutgave når en ny romanserie kommer ut, og de bøkene får jeg av henne for jeg leser slike bokserier også.

Spennende tid å lese om
Bente Pedersen er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere, og at hun hadde skrevet en bokserie fra 20-tallet (eller tiden som nærmer seg 20-tallet), var det som fanget oppmerksomheten min. Det er en tid jeg har lest altfor lite om, selv om jeg synes at det virker som det var en veldig spennende tid. En bok jeg har lest tidligere hvor handlingen er lagt til 20-tallet er The Diviners av Libba Bray.

Første bok i Aurora serien heter Grossererens datter hvor vi møter hovedpersonen som har samme navn som seriens tittel, nettopp Aurora. Hun er i tenårene og er ikke en typisk jente. Hun er på mange måter en guttejente som liker action, og hun går ofte bak foreldrenes rygg og lyver om ting hun har gjort. Hun henger ofte med gutter og har ingen jentevenner. Hun kan også være rappkjefta, noe faren hennes synes er morsomt, men som moren hennes skulle ønske hun kunne forandre på. En dag ser Aurora et arrangert slåsskamp mellom to gutter i byen og blir uforventet raskt betatt av den ene. Etter hvert blir hun kjent med fremmede følelser. Ting blir ikke lettere da spanskesyken treffer Tromsø og Auroras mor blir syk.

Sporty personlighet
Det som var morsomt å lese i denne boka var Auroras personlighet. Hun er ikke som de andre jentene fra den tiden da de helst skulle være meget prektige og alltid vise den beste utgaven av seg selv. Istedet virker det som om hun er seg selv i enhver situasjon og bryr seg ikke så mye om hva andre tenker. Liker spesielt godt forholdet hun har til faren hvor begge er ordentlige spøkefugler. Hun var den mest befriende delen å lese om, mens handlingen i seg selv var noe traurig og typisk for denne sjangeren. Jeg liker å lese denne sjangeren til tross for at jeg ikke er fan av damelitteratur, men dette er ikke ren damelitteratur. At denne sjangeren også kalles kiosklitteratur gjør meg heller ikke noe for det er ikke noe galt i hva man leser, bare man leser noe, og kanskje samtidig synes at det er interessant. Det er det viktigste.

Jeg synes det er koselig med slike serier for det er ikke bare småspennende og avslappende, men man får også litt historiske fakta som er fint å få med seg. Jeg har ikke lest mange romanserier, men fra 2009 - 2015 leste jeg hele Fossefall serien av Jorunn Johansen som besto av 55 bøker. Jeg skrev også om alle Fossefall bøkene, og husker jeg var veldig hekta på den serien. Så denne første boka i Aurora serien kunne dessverre ikke måle seg med den samme type avhengighetsskap, men det gjorde ikke noe.

Grossererens datter var en fin introduksjon til en ny serie, men for min del så fenget den meg ikke så mye som jeg hadde håpet. Jeg er høyst usikker på om jeg er nysgjerrig nok til å lese resten av serien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Noen som vet noe om dette, eller vet hvor jeg kan lete for å finne ut av det?

Hei!
Jeg leser Boken om galskap og helbredelse, hvor det nevnes et sted som heter Durlingen i nærheten av Bodensee (Bodensjø) i Tyskland hvor det (ifølge boka) har foregått heksebrenninger i så stor skala at flere steder var mer eller mindre tømt for kvinner og jenter. Jeg lurer på om det er noen av dere kloke hoder som vet hvor jeg kan finne mer om dette? Jeg har prøvd å google Durlingen, men får ingen treff. Dette gjør at jeg er usikker på om dette er forfatteren som bruker kunstnerisk frihet, og at hverken plassen eller heksebrenningene aldri har eksistert. Handlingen i boken er lagt til 1500 tallet. Håper noen kan hjelpe!

Hei igjen.
Denne helgen/uken har jeg holdt på med Barn 110 av Karin Grødahl. Jeg er litt hekta på andre verdenskrig igjen. Jeg holder også på med slutten på "sjarmen med tarmen" Gilulia Enders.
Håper dere har hatt en fin helg så langt og god uke

Endelig var lesehelgtråden tilbake! Denne helgen leste jeg Løgnens spor av Lisa Jackson. Ble ikke helt ferdig med den, men regner med at den er utlest i løpet av et par dager. En helt grei spenningsbok i mine øyne. Ingen pageturner, men helt grei underholdning.