Bokelskere.no

Husket først nå at det er min tur å svare. Beklager den lage ventetiden:) Når jeg ikke svarer med en gang har jeg en tendens til å glemme det. Hvordan går det med Stephen King bøkene? Har du lest mer av ham i det siste? Jeg har lest 11.22.63 av ham og holder nå på med Song of Susannah som er den sjette boka i The Dark Tower serien. Morsomt at du nevner Marg&Bein. Jeg er altfor gammel til å lese det, men liker det. Har bare lest en bok fra serien, men i denne uka leste jeg et hefte som het Marg&Bein påskekrim av Ingunn Aamodt og Arne Svingen. Selv om jeg er altfor gammel for den målgruppen, så leser jeg horror fra alle målgrupper og syntes de fortellingene var underholdende. :)

Takk for skrekkfilm forslag. Har sett Cabin in the Woods, men det var ikke helt min type film, merket jeg, men The Conjuring er bra. Likte både 1 og 2, og Sinister liker jeg den første bedre enn oppfølgeren. Så dem for noen år siden. Det tar lang tid før man kommer over godbitene, men av og til dukker det opp noen perler fra den sjangeren også. Det er en sjanger jeg aldri går lei av, hverken i bok eller filmformat. Savner å bli skremt, for det var alltid morsomt, husker jeg. Følelsen av å bli skremt. Det er lenge siden sist.

Hehe, ja, skal si fra om jeg blir angrepet av varulv. :) Beklager igjen for dette innmari trege svaret.

Hei jeg har lest nesten alle cathy glass bøkene, og de ligger på favorittlisten min;) har du flere lignende bøker så setter jeg pris på tips. Tror vi har lik smak.
Jeg kan skrive ned noen av mine favoritter : Odin - en mors kamp for hennes sønn, hopp da så blir vi kvitt deg - Tanja wiibe Lund, bøkene til Paal andre Grinderud, Natasja kampush sine bøker, jeg velger å leve - Sabina, i morgen var jeg alltid en løve, unyttig rose, i tusen knas - James frey, men tankene mine får du aldri, den beste sommeren, tørk aldri tårer uten hansker Jonas Gardell. Daddys little Secret - Tina Davis. Fra synd sorg og fare reimun Førsvoll. Det er de jeg kom på i farten

Heisann og vell overstått påske.
Jeg er visst litt sent ute, men bedre sent enn aldri. Denne påsken har det vært lite lesing, men har holdt meg til krimsjangeren. Jeg holder fortsatt på med Lars Kepler - Stalker, og får til tider frysninger nedover ryggen. Selvom jeg har brukt lang tid på boken så er jeg positivt overrasket og anbefaler hele serien (må leses kronologisk) til alle dere Krimelskere som ikke har lest bøkene. Hadde håpet på godt påskevær, slik at det hadde vært mulig å sitte ute, men det gikk ikke etter planen værmessig eller lesemessig.
Håper dere har hatt en fin påske.
Ha en fortsatt fin uke

Hei tusen takk for tips jeg har boken, gleder meg til å lese. Bare kom med flere tips, alltid glad for nye og positive leseropplevelser

Ja, denne leverer! Meget overraskende slutt, helt til siste setning, siste ord. Og så er den ferdig. Jeg skulle ønske den var lenger, jeg vil vite mer! Vær så snill, Myriam!

Er det mulig å komme seg etter en tragedie?

Fred har gjennomgått noe traumatisk, og den hendelsen har tæret på og forandret ham. Han husker ikke selve tragedien, men han vet at ting ikke lenger er det samme. Han er oftest for seg selv og har ukentlig kontakt med søsteren, Lisbeth. Han er ofte ved sjøen, og til daglig oversetter han tekniske bruksanvisninger. Det er ikke helt det store som skjer i livet hans med andre ord. Det er stille og rolig. Noe forandrer på nettopp det. Han får lapper med kryptiske meldinger når han minst venter det, og en dag møter han en kvinne og hennes datter, som gjør stor inntrykk på ham. Hvem sender ham disse lappene, og vil han huske på hva som traumatiserte ham?

Noe skal skje er en liten roman på bare 186 sider. Vi blir kjent med denne unge og sårbare mannen, som har sine utfordringer i livet, men lar livet gå sin gang. Vi får et innblikk til hans forhold til søsteren som er et stødig og tillitsfullt forhold. De støtter hverandre på godt og vondt. Dette er snakk om en mann som ikke har mange i livet sitt, men det virker heller ikke som han er preget av akkurat det. Han klarer seg fint selv. Han er en stille og rolig fyr. Han virker som en skygge av seg selv. Man får litt sympati for ham.

Morsomme tilfeldigheter
Hva er det med bøker om hukommelsestap egentlig? Dette er den andre boka på under en måned jeg leser om en hovedperson som mister hukommelsen. Det skjedde også i We Were Liars av E. Lockhart. Et morsomt og rart sammentreff, egentlig. Selv om begge bøkene handler om hukommelsestap er We Were Liars og Noe skal skje helt forskjellige bøker. Det med disse mystiske lappene minner meg litt om Velocity av Dean Koontz, men Noe skal skje er ikke like drastisk som Velocity.

Til tross for at dette er en kort bok, er det ikke mye som skjer. Dette er en rolig roman som er lavmælt og mystisk på samme tid, likevel blir det aldri noen høydepunkt eller noe som etterlater seg sterke inntrykk. Man blir litt kjent med Fred, og man får et slags inntrykk av folkene som har vært og er i hans liv, men kunne ha tenkt meg mer bakgrunnshistorie av alle sammen fordi man får ikke noen forhold til dem. Til og med Fred blir noe blass på en måte. Mer bakgrunnshistorie og dybde i karakterene hadde vært noe, og det ville ha gitt større innblikk i både hans og de andres tilværelse. Det hadde gjort nytte for å påvirke denne leseren i større grad.

Noe skal skje er en sårbar og liten bok om å finne seg selv, se helheten i ting og finne et sted hvor man føler seg hjemme. Den handler rett og slett om å finne roen i seg selv, hvis det er mulig. Det er en god bok med et godt utgangspunkt, men jeg kunne ha tenkt meg mer personlighet i alle karakterene og noe mer opprivende, for boka kan bli vel stillegående.

Fra min blogg: I Bokhylla

For min del blir det hovedsaklig krimbøker i påsken, og denne helgen leser jeg Si farvel av Lisa Gardner. Så lang synes jeg dette virker som en både spennende og underholdende bok. Flere og flere kvinner forsvinner, og etterforskerne får tips om at det er den såkalte Edderkoppmannen som står bak forsvinningene.

I tillegg har jeg bestemt meg for å være med på lesesirkelen som starter i morgen.

E. Lockhart (eller Emily Jenkins, som hun egentlig heter) har skrevet en bok det har blitt mange delte meninger om. We Were Liars er både høyt elsket, og hatet, slike bøker trigger alltid min nysgjerrighet.

Derfor måtte jeg bare lese denne. Ikke bare på grunn av alle de delte meningene, men også fordi plottet er en roman blandet med et mysterie, og jeg er jo svak for mysterier. Til tross for at jeg var noe skeptisk da jeg kjøpte denne, trodde jeg kanskje det ville være en bok for meg. Det skader jo ikke å prøve.

Er det mulig å stole på andre enn seg selv?
I We Were Liars møter vi en noe uvanlig familie som gjør alt for å holde på fasaden. Storfamilien heter Sinclair. De er rike, har fine vaner og hver sommer møtes de på familiens private øy. For et par somre siden, skjedde det en ulykke som gjorde at hovedpersonen Cadence fikk kraftig hukommelsestap, og store hodeplager. Ofte må hun lide seg gjennom endeløse hodepiner. Hun vet ikke hva som skjedde henne på familiens øy for litt tilbake. Når hun spør får hun ikke vite noe. De trøster henne med at hun kanskje vil huske med tiden. Vil hun noen gang få hukommelsen tilbake?

Dette er en type bok hvor man får mulighet til å se for seg mange teorier mens man leser, og kan bli noe småspent underveis om man har rett eller ikke. We Were Liars er også en sånn bok som kan leses om igjen senere hvis det er ønskelig, og se etter hint og detaljer som kanskje ble oversett etter at den ble lest for første gang.

Ikke helt det store
Det jeg likte aller minst med boka er "løsningen", selve twisten som egentlig ikke var noen twist. Det kom ikke som noen sjokk, så jeg ble ikke sittende med hakeslep etter at boka ble ferdiglest. Løsningen, eller denne twisten ble noe simpelt og er en slags løsning som jeg ikke helt liker. Jeg hadde heller ingen forventninger til denne boka eller forestilt meg hvordan den ville være, men var mer nysgjerrig på hvorfor den fikk så mange delte meninger. Også fordi den inneholdt et mysterie. En annen ting jeg ikke likte helt med boka var karakterene. De var ikke helt håndfaste og vanskelig å relatere seg til. Skjønner godt hvorfor noen falte pladask for denne boka og også hvorfor noen misliker den så sterkt. Det ble bare ikke min type bok i det hele tatt. Ikke fordi jeg er "for gammel" til å lese boka. Jeg liker å lese ungdomsbøker for å se hva dagens ungdommer liker å lese. Det skader ikke å holde seg litt oppdatert. Men må si at jeg har lest mange flere ungdomsbøker som er bedre enn We Were Liars. Jeg respekterer selvfølgelig også de som liker denne og andre bøker jeg ikke har likt. Lesing er jo en personlig opplevelse, så det gjør ikke meg noe at andre liker We Were Liars.

Ellers er det ikke så mye mer å si om We Were Liars. Som nevnt tidligere er dette en bok det er best å lese uten å vite så mye om på forhånd, for det skal ikke mye til før noe avsløres, og det vil jeg helst unngå. Ingen vil jo ødelegge moroa for andre. Les og døm selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei jeg er i krimmodus og holder fortsatt på med Lars Kepler - Stalker. Har satt meg tilrette i sofaen og dypt inni historien igjen. Jeg ser frem til starte på nr 6 kaninjegeren når jeg er ferdig med den. Håper på sol og fint vær slik at det er mulig å sette seg i solveggen med en kaffekopp☕️.
Ønsker alle en riktig god påske
P.S Hvorfor forsvinner halve teksten når jeg svarer eller redigerer fordi teksten er borte? Skjer ofte på PM og når jeg kommenterer, utrolig irriterende. Noen som har samme problem?