Eg er ikkje eit positivt menneske. Dersom eg skal klare dette, må eg spele på det negative og bruke det som ei kraft.
Velskrevet bok, men deprimerende. Liker refleksjonene, men temperaturen gjør meg i tvil, kan et forhold oppleves så gledesløst, halvhjertet? Ville noen gått gjennom ei sånn papirmølle for noe så lunkent?
Får følelsen av at forfatter gjør jeg-personen enklere enn seg selv, og det tror jeg er en feil, folk er aldri enklere enn deg, de lever bare etter en annen og like komplisert logikk. Og at hun skulle ha reflektert så lite, gledet seg så lite under sønnens oppvekst, liksom bare levd i en grøt av hverdager, er det sannsynlig? Barn har sterk evne til å få fram følelser i voksne rundt seg, jeg synes også dette forholdet virker for friksjonsfritt, eller hun for bevisstløs.
Vigdis Hjorth skriver alltid godt, men jeg synes langt fra dette er hennes beste.
Har blogget om boka her: http://lunacia.net/?p=2424
En merkverdig bok skrevet av noe som må være et merkverdig menneske. Observasjonene og refleksjonene slår deg som dypt originale; her finnes ting du aldri ville tenkt på og betraktningsmåter du ikke trodde eksisterte. Jeg kan ikke la være å se for meg fotografiet av den døde Walser i snøen når jeg leser dette..
I met this man in San Fransisco. He read his poems at the Beatmuseum on Columbus Av. Afterward we talked and I gave him a picture to bring to Ferlinghetti. He was fabulous. I bought this book. It' fabulous. Jack must be one of the coolest cats still around (77).
Klaustrofobi. Hvordan unslippe tiden, minnene, følelsene og det å være menneske? Mesterlige spenning som nagler deg fast til siste side! (Jeg kan vanligvis ikke fordra kriminalhistorier..) Denne er uhyggelig nærgående, som en ubehaglig drøm som du likevel ikke ønsker å våkne fra, som en motbydelig tiltrekkende kvinne, for å si det sånn..
Hallusinatorisk realisme. Skremmende klarhet. Skrekkelige forhold. Brutale tilværelser. Sylskarpe setninger jager deg inn i en verden du egentlig ikke ønsker å se fra innsiden. Et litterært mesterverk. En lett ubegripelig prestasjon, disse fortellingene fra en outsiders hyperrealitet.
Hei der min samtidige; mens blodet ditt fortsatt vandrer omkring i kroppens utallige og finurlige årer, gjennom kryss vi aldri vil kjenne, via passasjer vi kun aner i drømme.. få tak i The Ginger Man og les den. Det er en god bok.
Når man går inn på en bruker og trykker "Oppdateringer" så får man se det siste vedkommende har skrevet i diskusjoner og sitater, men er det mulig å få på plass hvilke bøker vedkommende nylig har lest og lagt til i sin bokhylle også?
En underlig reise. Det underlige glemmer vi ikke, det er fint. Det kan hentes fram, smakes om igjen, uansett hvor smertefullt er det kapital, bagasje, et repertoar.
Det er på håret man ser hvilke jenter som ikke har mødre. Mitt hår pekte konstant opp i elleve forskjellige gale retninger, og T. Ray nektet selvfølgelig å kjøpe hårruller til meg, slik at jeg året rundt måtte rulle opp håret med Welch druesaftbokser,som gjorde det umulig å få sove. Jeg har alltid måttet velge mellom å være ordentlig på håret og en god natts søvn.
Også neste dag er jeg i live. Også neste dag dusjer jeg, pusser tennene, og drikker kaffe.
Ingenting kunne forberedt meg på stillheten som oppstår når et menneske slutter å puste. Mannen min. Kjæresten min. Det gjør fysisk vondt at han ikke lenger trekker pusten.
Rett før det var slutt røk filmen, og etter en lengre pause ble lysene i salen tent, og en dame kom inn og sa at de av tekniske grunner ikke kunne vise slutten på filmen. Med et par setninger fortalte hun hvordan historien endte.
Jeg fikk hele lista over + et par bøker til for 300,-. Hadde lyst til å kysse den gamle mannen på hans blanke isse, i ren takknemlighet.
Ikke spesielt bra- strengt tatt. Konseptet - å ta utgangspunkt i sangene man bare elsket som tenåring og ung voksen for å fortelle om den samme tiden - som er bra, burde vært utnyttet langt bedre.
Tror egentlig ikke dagens bokfangst har allmenn interesse, men vil gjerne slå et slag for dette boksalget. Beste i byen?
Ivie comes in and does not look at him. She has a way of not looking at him that ought to be studied by science. That's how good she is at doing it, sweeping the room with her look but missing him completely- a thing science ought to investigate for military use.
Så heldig du er! Kan du ikke introdusere meg for denne gavmilde personen? :-)
Helt enig.