Bokelskere.no

Blar i Nye linjer på forlaget Kolon anno 1995.

Jeg må få lest denne, har akkurat avsluttet The Body av samme forfatter, som var en herlig bok.

Line, hvorfor oppretter du ikke din egen bokhylle til ditt formål, du sier jo nærmest selv at det kanskje ikke er så interessant for andre? Kjenner meg litt provosert av holdningen du kommer med "hvorfor kan ikke jeg gjøre som jeg vil, må jeg tenke på andre". Ta heller til deg de velmente signalene som er kommet fra de andre på denne tråden...

Vil gjerne komme med en anbefaling, Israel/ Palestine, how to end the war of 1948 skrevet av Tanya Reinhart. Hun er en israelsk lingvist og journalist. Det er vel ingen overdrivelse å si at hun er pro-Palestina, boken føles likevel merkelig balansert og er veldokumentert med nesten 300 henvisninger/ fotnoter. Min bok er full av understrekninger og utropstegn, jeg ble så revet med at jeg gikk i Blitz-demonstrasjonstog (i dress!) mot den Israelske Ambassade kort tid etter å ha lest den. (Det var omtrent det jeg hadde av ungdomsopprør, men det smakte godt, hehe)

Jeg er enig med Rose-Marie om det meste, bortsett fra for meg stemte ikke det språklige. Tror jeg ville hatt mer glede av å lese boken på engelsk eller helst på originalspråket tysk. Synes det ble noe unaturlig og oppstyltet over oversettelsen og kom ikke helt i stemning.

Høres ut som en gammel grinebiter nå, men jeg får aldeles ikke reisetrang av alle skildringene av møter med tiggere.

Åmås hadde tilgang på et stort og unikt kildemateriale da han skrev denne biografien; ikke minst Hauges egne dagbøker. Boka gir et interessant bilde av både Hauge og hvordan norsk litteratur utviklet seg i perioden 1920-1990. Som leser hadde jeg gjerne sett mindre anmeldelser og konsulentuttalelser (gjengitt i sin helhet) til fordel for eksempelvis mer om Hauges barndom og siste leveår, men alt i alt: "Mitt liv var draum" er et omfangsrikt og spennende gløtt inn i livet til en av Norges største diktere.

Boka er jo relativt spennende, men den dårligste i serien så langt, synes jeg. Rart å høre det stedet jeg selv synes var så vakkert og pittoresk beskrevet som en dyster ruin. Jeg var i Barentsburg i strålende augustsol og ruslet rundt blant trehus med vakre ornamenter – forfalne, men et vakkert forfall. Synes også det er litt mange klisjéaktige russerfordommer i boka. Åpenbart at Monica Kristensen her skriver om ting hun har mindre førstehånds kjennskap til enn før. Kanskje litt magert å basere researchen på ei eneste bok, slik hun nevner i etterordet? Og så er det endel teit småplukk som kan irritere meg: Hvis batteriet på mobilen hans er så dårlig, hvorfor sender han aldri sms istedenfor å ringe?

Boka ga meg ihvertfall veldig behov for å bevise at Barentsburg faktisk er vakkert, derfor fikk jeg endelig lagt ut bildene jeg tok der på flickr. Hvis noen tviler er det bare å se etter her:

http://www.flickr.com/photos/bharfot/sets/72157629083402617/show/

Jenny, jeg er egentlig helt enig med deg. Min personlige mening bæres ikke av sitatet mitt, man må tåle å diskutere bøker og filmer om hverandre. Det er alltid interessant.

Enig med deg om Ringenes Herre filmene også, men for meg var det gått så lang tid fra jeg leste bøkene til jeg så filmene at jeg ikke merket at innhold manglet.

Den preger deg og du kommer ikke til å glemme den.

Tar gjerne diskusjonen om Tor Ulven. Den boka er en av de som forandret min leseforståelse da jeg var yngre.

Riksteateret tar som oftest godt vare på klassikerne. Rollelisten lover bra.

Mini-biografien om Max er liten godbit.

Frankenstein er en av de bøkene man ender opp med å lese om igjen med tid og stunder.

Så du tv-serien? Fikk ikke sett om de var tro mot boken.

Boka er god, men hørespillet er faktisk bedre... Det samme gjelder De dødes tjern. God lesning!

Lurer på om du Ann Sofi har fullført boken? Jeg hadde et par forsøk også før jeg fullførte den, mest på trass egentlig. Min tilnærming til boken som funket var at jeg måtte lese ca 50% raskere enn normalt, ellers snublet jeg i de lange Solstad-aktige setningene. Apropos det, jeg kan ikke annet enn å tro at Solstad må være kraftig influert av Thomas Bernhard. Noen som er enige i det?

En fin tekst om å miste noen. Sårt og godt. Anbefaler andre bokelskere å lese teksten til tenkmetaforisk. Takk.