Jeg er så enig i at Japan ligner oss i litteratur,men ikke på film! Er ikke det rart?
Jeg lar meg også fengsle av måten Murakami forteller på.
Er det ikke ofte mye om mat i bøkene hans også? Det føles som han forteller noe om karakterene gjennom maten de spiser,eller vanene de har rundt mat. Men at jeg ikke forstår budskapet siden vår kultur er så annerledes.
Ja, for livet er ikkje slik at det finst spørsmål og svar, spørsmål og svar, med to strekar under svaret. Livet er vanskeleg, for alle. Men eg trur det er mogleg med ei forankring i det sårbare, undrande og ufullkomne.
Og ja, dei gjer meg arg, desse kristne som løftar bibelboka og meiner at det ordet ekteskap som står omtalt der, er slik ekteskapet skal og må vere i 2020. At ein må tenkje så svart -kvitt, lukke i staden for å opne og stemple det ein ikkje forstår.
Jeg kom gjennom hele! Det var en rar bok. Og joda, jeg forventet det siden jeg har lest et par bøker av forfatteren før, men likevel. Wow. Jeg er usikker på om jeg hadde klart å oppsummere den på stående fot. En tidligere kollega sa noe om at Murakamis bøker er som opplevelser. Man leser de, blir tatt med på en berg og dalbane, men når de er over, så er de over. At det er lute å grunne på eller fundere rundt. Hva tenker dere om det?
Den første gangen jeg stoppet på grunn av noe i teksten var på side 3, når hovedpersonen er i en heis og blir nervøs for at det er noe galt med heisen: Or suppose the elevator operator - assuming there was one in the building - forgot I was here in this box? People have lost track of me before."
Syntes det var underfundig at folk har "mistet" han før. Over halvveis i boken er jeg fremdeles usikker på hva det betyr. Jeg liker disse små rarietetene i boken.
Nå er jeg endelig i gang! Boken engasjerer meg allerede fra starten,og jeg koser meg skikkelig med historien. Det er noen setninger som hopper ut fra siden og får meg til å stoppe opp i lesingen,jeg skal finne tilbake til noen sånne senere :) Jeg har vel lest rundt 70 sider,så er i starten av boka. Begynner akkurat og forstå universet vi befinner oss i. Det er lenge siden en bok har fptt meg til å ville lese sånn som denne gjør. Lovende start.
Takk! Da snakkes vi senere om en annen bok :)
Herlig! :D Min bok bruker litt lengre tid enn forventet på å komme via biblioteket, men skal hive meg i gang når jeg får den.
Det kom i alle fall ikke protester, så vi fortsetter lesesirkelen og bok 33 er Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami. Her er diskusjonstråden: https://bokelskere.no/tekst/369531/
Bok nr. 33 i Dystopisk lesesirkel er en dystopisk roman av en forfatter mange, men slettes ikke alle, har et forhold til: Japanske Haruki Murakami. Den heter Hardkokt eventyrland og verdens ende.
Leseperiode er til 11. september 2022, og du leser på det språket og i den formen (papirbok, lydbok, e-bok) som passer deg.
Alle er velkommen til å være med på felleslesing og diskusjon! Diskusjonen foregår i denne tråden. Merk gjerne posten din hvis du røper noe juicy fra handlingen.
Mer informasjon om dystopisk lesesirkel her: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/
Har du ideer til bøker vi kan lese sammen, eller andre innspill til lesesirkelen? Vi har en generell diskusjonstråd her og ser frem til å høre fra deg: https://bokelskere.no/tekst/288884/
Ønsker alle en super leseopplevelse! :)
Jeg hadde det sånn med forrige bok! :) Og den hadde jo norsk forfatter. Mennesker er merkelige.
Personlig tror jeg ikke det spiller noen rolle hvem som oppdrar en, om det er mann eller kvinne,biologiske foreldre eller adoptivforeldre, så lenge man bare får kjærlighet nok.
Mange mennesker tror at skulptørkunsten bare dreier seg om det ytre,fysiske skallet av et menneske.Og reint teknisk har de kanskje rett. Men enhver stor skulptør vet at kunsten å gjenskape en god likhet er avhenger av at man tolker essensen av den personen eller gjenstanden man portretterer.
Men i løpet av de mange årene jeg har tilbrakt her på denne jorden,har jeg oppdaget at for hvert av de råtne eplene finnes det tusenvis av andre med gode og vennlige hjerter.
La aldri frykten bestemme din skjebne.
Er det ikke rart å tenke på at livet kan bli snudd helt på hodet bare i løpet av noen få timer?
Det hender,sa han,at vi ikke vet hva vi ønsker.Til det er der.
Det var et spørsmål om å gripe mulighetene når de bød seg - eller i hvert fall merke seg dem før de truet med å forsvinne. Kanskje var det dette som var den egentlig veien til å lykke.
Nei han er vanskelig å si nei til! 😊
Hold føttene plantet på jordens friske teppe, men løft din sjel til universets vinduer.