Bokelskere.no

WHY AT THE beginning of things is there always light? Dorrigo Evans’ earliest memories were of sun flooding a church hall in which he sat with his mother and grandmother. A wooden church hall. Blinding light and him toddling back and forth, in and out of its transcendent welcome, into the arms of women. Women who loved him. Like entering the sea and returning to the beach. Over and over.

The Narrow Road to the Deep North av Richard Flanagan

Jeg har ingen forsetter verken om å lese mer eller mindre eller andre sjangere enn jeg gjør. Men i likhet med Gretemor og flere andre som har skrevet innlegg i denne tråden, har jeg et håp om å klare å begrense bokkjøpene og få lest en del av de mange uleste bøkene jeg allerede har.

Documenting life as it happened seemed like a way of not experiencing it. As if posing for photographs, or focusing on what to save and call a souvenir, made the present instantly the past. You had to choose one or the other was Everly’s feeling. Try to shape a moment into a memory you could save and look at later, or have the moment as it was happening, but you couldn’t have both.

Fra Telex from Cuba av Rachel Kushner

Jeg har herved krysset av. Skal bli spennende!

Juhu! Dagbladet kan i dag melde at Margaret Atwood kommer til litteraturfestivalen på Lillehammer til våren!

Mange takk, Ava :-)
Har det så hektisk at jeg nesten ikke får lest noe for tiden, men kjøpe bøker gjør jeg, og "skal lese"-bunken bare vokser og vokser. Så når det blir litt roligere, har jeg etter hvert riktig mange godbiter å fråtse i.

Gjør det. Og ja, vi har vært inne på Robertson Davies før, men det ble vel ikke store diskusjonen, ettersom vi er skjønt enige.

Du skal ikke se bort fra at du ville like Margaret Atwood også ;-)

Den hockeysnutten var bare kostelig! Og med referanse til min yndlingsforfatter nummer én - Robertson Davies :-)

Rekker ikke å se det andre YouTube-klippet nå, men skal gjøre det så snart jeg får tid.

Tusen takk for at du delte dette, annelingua!

Intervjuet er lesbart, det.
Frisk 75-åring, den godeste Atwood. Bet meg særlig merke i et sitat fra hennes bok «Survival: A Thematic Guide to Canadian Literature» fra 1972:

Our old view of nature is that it is very powerful and it may kill you. Our new view of nature is that it is more fragile than we thought.

Tusen takk skal du ha, Ava.

Jeg feirer med å kjøpe en av de få bøkene hennes jeg aldri har lest, og som så vidt jeg vet heller ikke er oversatt til norsk – nemlig den aller første romanen hennes, The Edible Woman, som kom ut første gang i 1969 – som lydbok.

Etter litt kjapp googling, fikk jeg opp dette treffet, der det står at forfatteren Louis L'Amour har skrevet en western med dette navnet. Kan det være den?

Jeg vet ikke noe særlig om denne prosessen – hvilke kriterier som legges til grunn, eller kostnadene ved å spille inne en lydbok – bortsett fra at det nok er forlagene som avgjør hvorvidt en bok skal utgis i lydbokformat.

Gruppen du nevner her, har heldigvis en egen ordning når det gjelder lydbøker. Så vidt jeg har fortstått, har de et mye bredere tilbud enn de lydbøkene som selges gjennom vanlige kanaler.

Fantastisk film og fantastisk bok!

Lykke til, Gretemor. Så får vi håper at du liker Atwood, du også!
I så fall har du et hav av bøker å ta av, for hun er en rimelig produktig dame :-)

Mitt første møte med Atwood var Tjenerinnens beretning, som jeg leste da den kom på norsk i slutten av 1980-årene. Siden har jeg fulgt henne trofast, og har aldri lest en bok av henne jeg ikke har likt.

Min absolutte favoritt er nok den dystoptiske MaddAddam-trilogien (Oryx and Crake, The year of the flood og MaddAddam).

Du kan jo starte med en av dem du har stående, og hvorfor ikke begynne med Alias Grace, som er den første av dem?

Eller, hvis du liker noveller, kan Stone Matress være en fin måte å bli kjent med forfatteren på. Jeg hørte den på lydbok, der hun leste flere av novelle selv.

Kos deg!

Leste faktisk ingen dårlige bøker i september eller oktober, men mange bra :-)
Vil særlig trekke fram tre stykker, alle av engelskspråklige forfattere.

Den rykende ferske novellesamlingen Stone Mattress – Nine Tales av kanadieren Margaret Atwood, der hun skriver innsiktsfullt og med glimt i øye om det å eldes. Jeg venter alltid på nye bøker fra Atwoods hånd med store forventninger, og de har foreløpig alltid blitt innfridd.

Romanen Tree of Smoke av amerikaneren Denis Johnson fra 2007. Johson skriver – knakende godt og med sjelen på utsiden – rått, men med mye varme og stor innsikt i livets skyggesider. Denne bredt anlagte romanen, med sin krasse kritikk av USAs krigføring i Vietnam, er lagt til årene 1963-1970 og handler i grove trekk om Skip Sands, onkelen hans, Francis X. Sands, CIA og Vietnam.
For den som måtte bli nysgjerrig, anbefaler jeg denne gode bokomtalen i New York Times.

Romanen Shark av engelskmannen Will Self, som også kom ut i høst. Shark, med det makabert morsomme omslagsbildet, er en oppfølger til Selfs forrige roman Umbrella (som jeg skrev litt om her på Bokelskere). Sterke saker også dette, og også her møter vi folk som har falt utenfor og deres møte med psykiatrien, og ikke minst får vi et gjensyn med psykiateren Zachary Busner. Spinnvilt, tragisk, men med mye humor og empati. Selfs bøker og universer er på ingen måte lett tilgjengelige og kan være vanskelige å komme inn i, men etter min mening er de på alle måter verdt strevet.