Bokelskere.no

Jeg har lest mye Saunders, først og fremst novellene hans, men som nevnt også hans første roman. Du som er så glad i lydbøker, burde kanskje sjekke ut den, krira.

Ser forresten at han også er oversatt til norsk, og at romanen kommer på Gyldendal våren 2018 med tittelen Lincoln i Bardo. De novellesamlingene jeg liker best, er Pastoralia (norsk tittel Lykkeland) og In Persuasion Nation. Har også lest en helt herlig barnebok av ham, The Very Persistent Gappers of Frip (norsk tittel De utrolig utrettelige gappere fra Fripp).

Man Booker-prisen 2017 gikk til George Saunders!

Den amerikanske forfatteren, kjent for sine mange novellesamlinger, vant prisen for sin første roman, Lincoln in the Bardo. Jeg skrev litt om den her på Bokelskere etter å ha lest den, og ikke minst hørt den fantastiske lydboken, i februar – og ga den en sekser på terningen.

Lesehelg igjen!

Ble ferdig med den tredje av de fire romanene i Myrbråtenfortellingene av Thure Erik Lund i går kveld. Da passer det med en liten pause før jeg gyver løs på den siste. Har lenge hatt lyst til å lese Nøtteskall av Ian McEwan, så begynner på den nå.

På øret har jeg Richard Fords The Lay of the Land, den siste romanen i Bascombe-trilogien. Det er lenge siden jeg leste de to første, The Sportswriter og Independence Day (norske titler: Sportsjournalisten og Uavhengighetsdagen), så det er på høy tid.

Kanskje blir det også tid til noen sider i Jan Kjærstads Kjærstads matrise, som jeg startet på sist helg, eller en novelle i Jeg er broren til XX av Fleur Jaeggy fra 2014, som kom på norsk i fjor. Hun har skrevet en rekke bøker, hvorav to er oversatt til norsk tidligere, men dette er mitt første møte med denne sveitsiske forfatteren.

Fortsatt god helg!

The Cartel har jeg på ønskelista mi på audible. Hørte The Power of the Dog på lydbok i fjor og likte den godt – ga den en femmer. Torbjørn Færøvik har jeg derimot ikke lest noe av.

Så hyggelig å kunne inspirere, krira! Hvis du skal først har lyst til å lytte til noe av Irving, er ikke dette den dummeste romanen å begynne med :-)

Kjenner meg igjen, der gitt. Det er altfor mange fristelser og altfor liten tid, både i og utenfor bøkenes verden. Men så har du jo noe å glede deg til, og det er heller ikke så dumt.

Denne burleske, eller kanskje snarere pikareske, romanen likte jeg virkelig godt. Det er vanskelig å beskrive hva den handler om, for det er mange ting, men det meste av handlingen utspiller seg i hvert fall i Mexico og barokkens Europa. En tenniskamp mellom den spanske adelsmannen, politikeren og forfatteren Francisco de Quevedo og den fantastiske barokkmaleren Caravaggio går som en rød tråd gjennom teksten. Eller, for å si det kort, med litteratursiden.dk:

Sæt og match af den mexicanske forfatter Álvaro Enrigues overdådige historiske roman om sport, politik og menneskelig dårskab.

Denne for meg tidligere ukjente meksikanske forfatteren har skrevet flere noveller og romaner. Sæt og Match er imidlertid forfatternes første utgivelse på og dansk og utkom nå i 2017, og den er også oversatt til engelsk med tittelen Sudden Death (Originalen, Muerte súbita, kom i 2013) .
Ifølge Wikipedia vant romanen Herralde Novel Prize, som tidligere er blitt tildelt store navn som Enrique Vila-Matas, Antonio Ungar, Javier Marías, and Roberto Bolaño.

Så vidt jeg kan se, er bare én av de andre bøkene hans oversatt til et språk jeg leser. Det er Hypothermia, en tynn liten sak på snaue 200 sider og som ifølge Amazon inneholder
twenty-odd short stories, "micro-novels," and vignettes.

Og så er romanen oversatt av en dansk forfatter jeg har stor sans for, nemlig Peter Adolphsen.

Jeg ga Sæt og Match en sterk femmer, og lastet sporenstreks ned Hypothermia på Kindlen :-)

Ser du har lest The Nix, krira. Likte den og oppleseren godt, jeg også, og skrev litt om den her på Bokelskere i fjor.

Denne helgen regner jeg å lese ut en sprelsk og snodig sak, Sæt og match av den meksikanske forfatteren Álvaro Enrigue. Romanen kom på dansk nå i 2017, og jeg tror originalen, Muerte súbita, utkom i 2013. Blant veldig mange andre ting handler romanen først og fremst om tennis og den fantastiske italiensk barokkmaleren Carravaggio! Ikke umulig at det blir flere bøker av denne for meg tidligere ukjente forfatteren.

Apropos sprelsk og snodig - jeg skal også lese litt videre i nattbordboka, nemlig Myrbråtenfortellingene av Thure Erik Lund. Én pocketbok, fire romaner (Grøftetildragelsesmysteriet, Compromateria, Elvestengfolket og Uranophilia). Jeg har lenge planlagt å lese noe av Thure Erik Lund, og denne en har stått i hylla i mange år. Nå har jeg så vidt begynt på den tredje, og må si jeg er mektig imponert. For en originalitet, og som den mannen kan skrive! Hvorfor har jeg ikke lest den før?

På øret har jeg Every Man Dies Alone av Hans Fallada. Har tidligere lest hans Hva nå lille mann, som jeg likte godt, så forventningene er høye.

Av bøker jeg har hatt en stund har jeg også – omsider – funnet fram og lest de første sidene i Jan Kjærstads Kjærstads matrise, Det er en murstein på 950 sider som bla inneholder to essaysamlinger, så her regner jeg med å ha godt og interessant lesestoff en stund.

Fortsatt god helg!

Ja, kjempestas!
Anbefalinger skal bli. Dette er min tre på topp liste:

Jeg vil særlig trekke fram den jeg liker aller best og som jeg har blant mine forholdsvis få favoritter, nemlig The unconsoled (norsk tittel De utrøstelige) fra 1995. Det er kanskje hans mest eksperimentelle roman.

Også The Buried Giant utgitt i 2015 (kom på norsk i 2016 med tittelen En kjempe begravd), er en av mine favoritter. Ishiguro overrasket igjen, nå med det som vel må kunne kalles en fantasyroman.

Og naturligvis må The remains of the day fra 1989 ( på norsk Resten av dagen, 1990). Dette er kanskje den av bøkene hans jeg synes er best rent språklig.

Romanene hans er svært ulike, både i språklig og sjangermessig, selv om – for å si det med Aftenposten i dag:

Gjennomgangstemaene i Ishiguros bøker er hukommelse, tid og selvbedrag.

Nei, jeg ble også veldig overrasket. Har deltatt i den dystopiske lesesirkelen, men var ikke med på den felleslesingen. Husker ikke hvorfor, men antagelig fordi jeg har lest boka før.

Jeg har fulgt Kazuo Ishiguro i mange år og tror jeg har lest alle romanene hans. Har en novellesamling stående i hylla, kanskje et godt tidspunkt for å hente den fram.

Og vinneren ble: Kazuo Ishiguro

En gledelig overraskelse, synes jeg!

Ja, absolutt, helt enig!

Da var vi nesten naboer! Jeg kom nylig hjem fra nordvestkysten av Sardinia – og der var det ikke internettdekning i det hele tatt. Også så godt å høre at det ordnet seg til det beste med leilighet og rettssaker til slutt!
Gleder meg at du liker Garp og Irving. Han har jo skrevet en drøss med romaner, og én novellesamling så vidt jeg vet, så det er litt å ta av. Selv om ingen av bøkene etter Garp har gjort like sterkt inntrykk på meg som den, er flere av den virkelig gode.
Ser lenger nede i tråden at du kommer med et hjertesukk fordi Robertson Davies' romantrilogier ikke finnes som e-bøker. Nå husker jeg ikke om du har sansen for lydbøker. Men i så fall finner du de enkeltstående romanene i både Salterton-, Deptford- og Cornish-triolgoien som lydbøker hos audible.com. (Selv har jeg foreløpig de to første og gleder meg stort til et gjenhør om ikke altfor lenge).

Helt sant. Grav den fram, les, så får du se :-)

Det er mange verdige kandidater, synes jeg, og flere av dem er nevnt her i tråden allerede. Tror som Ava at det ikke blir en vinner fra USA eller Canada i år (mine favoritter her er Atwood og Oats).

Ble ferdig med Javier Marias fantastiske Ondt er begyndt, som jeg leste på dansk, for en ukes tid siden. Har ikke lest Forelskelsene, men derimot Det feige hjerte, da den kom på norsk i Gyldendals Vita-serie i 1996.

Blir det ikke Marias, synes jeg hadde vært artig om prisen i år går til kenyanske Ngugi Wa Thiong'o, ungarske László Krasznahorkai eller rumenske Mircea Cartarescu.

Dette var virkelig et kostelig gjensyn med A Prayer for Owen Meany. Rettere sagt, gjenhør, for denne gangen ble det lydbok.

Jeg har alltid hatt stor sans for John Irvings burleske bøker, for humoren og for romanfigurene hans, og for måten han behandler store, alvorlige og politiske temaer på. Og selv om ingen av de andre romanene kan måle seg med The World According to Garp for min del, kommer A Prayer for Owen Meany høyt opp på lista.

Når romanen dessuten inneholder flere henvisninger til trilogiene til kanadieren Robertson Davies, som visstnok var en god venn av Irving og er av mine absolutte yndlingsforfattere gjennom tidene,

og når oppleseren, Joe Barrett, også er en favoritt hos meg (Barrett har foruten flere av Irvings romaner lest inn bøker av mange andre amerikanske forfattere jeg setter høyt, som Paul Auster, Tom Wolfe, Joyce Carol Oates, Saul Below og James Salter, for å nevne noen),

og når lydboka avsluttes med et nesten halvtimelangt intervju med Irving,

kunne det jo ikke bli bedre.

Den sterke femmeren jeg ga A Prayer for Owen Meany etter å ha lest den for snart tretti år siden står fjellstøtt!