Ja, en fantastisk roman!
John Fante er en av mine absolutte favoritter, og en forfatter som har vært med meg siden ungdommen. Han var åpenbart et av Charles Bukowskis store forbilder – linker til en tråd om det her på Bokelskere for fem år siden.
There is a shabby nobility in failing all by yourself.
Here you are again. All messed up and no place to go.
Katolik eller jøde, det kan være det samme, snerrer Egede. De er skidt ud af det samme hul.
Jeg er Aappaluttoq. Jeg er rød som ild, rød som blod, rød som jernet der gløder i essen, rød som havet når solen går ned, rød som øden. Mit navn er Rød.
God idé! Jeg likte denne nesten like godt som Kushners The Flamethrowers, som etter min mening er hennes beste så langt. Jeg skriver nesten fordi handlingen i The Flamethrowers appellerte mer til meg, men begge er fantastisk gode romaner.
Ikke sant? Jeg ble også vilt begeistret for denne, og skrev litt om den her på Bokelskere.
The trouble with San Fransisco was that I could never have a future in that city, only a past.
When I was little I saw a cover of an old magazine that showed the robes and feet of people who had drunk the Kool-Aid Jim Jones handed out in Guyana. My entire childhood I would think of that image and feel bad. I once told Jimmy Darling and he said it wasn't actually Kool-Aid. It was Hi-C.
What kind of person would want to clarify such a thing?
Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv …
Fra Påskeparaden av Richard Yates
For tiden har den uvane at æde fortiden. Det har du endnu ikke mærket så meget til, men jeg kan love dig at det kommer til at ske. Jeg vil ikke sige: Mærk mine ord, for også dem kommer du til at glemme.
Hvad jeg opfatter som godt, opfatter andre som ondt. Derfor er det ondt av benævne noget ondt. Og ikke godt at omtale noget som godt. Nu gjorde jeg det igen.
Tiltredes!
Jeg er gammel, der er ingen stråler, der bider på mig længere, og ellers er det da heller ikke verdens undergang.
Dette er den stillferdige historien om den eldre russiske kvinnen Baba (bestemor) Dunja, et usedvanlig sterkt kvinneportrett av et levd liv.
Hun har vendt hjem til landsbyen i dødssonen i nærheten av Tsjernobyl, der hun bodde i sovjettiden, for å tilbringe de siste årene i kjente omgivelser. Hun orker ikke alt ståket og stresset i storbyen lenger. Det bor bare en håndfull mennesker i landsbyen, der jorden fortsatt er giftig etter kjernekraftulykken.
Romanen handler om det å bli gammel, men også om familien og savnet av barn og barnebarn man aldri ser. Særlig synes jeg forholdet til datteren, som bor i Tyskland, er skildret på en sterk måte. Gjennom tilbakeblikk og kloke betraktninger får leseren også mange glimt inn i Baba Dunjas lange og harde liv.
Det er en tynn, men gripende og handlingsmettet liten bok full av vidd, varme og humor, tross de kummerlige kårene Baba Dunja og naboene lever under. Ikke minst gjorde humoren og de levende karakterene sterkt inntrykk.
Alina Bronsky, som så vidt jeg skjønner er et psevdonym, ble født i Russland i 1978, og flyttet til Tyskland som ung. Absolutt en forfatter jeg håper å få lest mer av etter hvert. En usedvanlig sterk femmer på terningen fra meg.
Denne er jeg nysgjerrig på også, Lillevi, så jeg blir gjerne med å lese og diskutere hvis den skulle bli neste bok ut i lesesirkelen, selv om jeg ikke er medlem. Bare en liten ting: Handlingen utspiller seg på Sardinia, og ikke som forlaget Pax skriver Sicilia …
Foruten mange gode forfattere andre allerede har trukket fram, som Joyce Carol Oates, novellemesteren Alice Munro og Margaret Atwood (særlig MaddAddam-trilogien – Oryx and Crake, The Year of the Flood og MaddAddam - Alle tre er også utgitt på norsk), vil jeg anbefale:
Rachel Kushner, USA. Min favoritt er The Flamethrowers (norsk tittel Flammekasterne)
Bonnie Jo Campbell, USA. Særlig novellesamlingene American Salvage og Mothers, Tell Your Daughters, men også romanen En elv en gang (engelsk tittel: Once Upon a River)
Jenny Erpenbeck, Tyskland. Alle de tre romanene jeg har lest av henne: The End of Days
(norsk tittel Alle dagers ende), Visitation og Går, gik, gået (norsk tittel: Går, gikk, har gått)
Eimear McBride, Irland. Begge romanene hennes, A Girl Is a Half-formed Thing og The Lesser Bohemians (særlig den første)
A. L. Kennedy, Skottland. Særlig novellesamlingen Night Geometry and the Garscadden Trains
Mette Karlsvik, Norge. Bli Björk
Kom over denne denne strålende anmeldelsen av Lincoln i Bardo, som er den norske tittelen, i BOK365 i dag, og kom til å tenke på deg, annelingua. Fant du lydboken? Eller fikk du lest papirboken? Spent på hva du synes i så fall :-)
I have come here to disappear, in this desolate and abandoned village where I’m the sole inhabitant.
Fra Distant Light av Antonio Moresco
I motsetning til i amerikanske og engelske avantgarde-rock – nå tenker jeg på figurer som for eksempel Velvet Underground og Brian Eno – besto den tyske avantgarden for det meste av musikere som var gode til å spille.
[Om Kraftwerk]