Forventning er historien om de tre venninnene Cate, Hannah og Lissa (Melissa) og familiene deres. Handlingen strekker seg over en periode fra de er tolv år til de er i midten av førtiårene, og beskriver opp- og nedturer på en fin måte. Romanen hopper fram og tilbake i tid, et fortellergrep jeg har stor sans for når forfatteren lykkes med det – noe Hope absolutt gjør.
Dette er mitt første, men sikkert ikke mitt siste møte med den britiske forfatteren og skuespilleren Anna Hope, født i 1974. Forventning er hennes tredje roman, men den første som er oversatt til norsk. Hun er forresten blitt sammenlignet med en annen britisk forfatter, nemlig iren Sally Rooney, som jeg også synes skriver godt.
En sterk femmer på terningen, dette.
Synd at utgaver av bøker vi legger inn selv ikke synes på sidene her. Jeg leste Mordet på kommandanten på dansk, i to bind, på høsten 2018, og skrev en omtale her på Bokelskere etter å ha lest den første. Ga begge bind en sterk femmer på terningen.
Jeg er også stor fan av Murakami – i hvert fall romanene hans. Er ikke fullt så glad i novellene ….
He strides back through the door, slamming it behind him. Anger has hinges that need oiling.
She felt I was good at putting myself in another’s shoes but not so great at kicking off my own and having fun.
I couldn’t give a fiddler’s fart if the sun bounced up and down and shot off across the sky like a flamin’ rocket! You need to get one thing into your head, Scully. This is your voyage of discovery. Not mine. This is your own personal journey to enlightenment and fulfilment. It’s got nothing whatsoever to do with me!
Fra Begotten Not Made av Cónal Creedon
Huff da - God bedring!
One thing I’ve learned over the years is when anyone says, — with the greatest respect, it usually means they have no respect at all.
Må bare slutte meg til det ingar h skriver. Det er snart tre år siden jeg leste denne romanen, som jeg likte godt.
Brother Ambrose’s death had a profound effect on Brother Scully; suicide is always toughest on those left behind.
Why wouldn’t I be unhappy and unwell? I’ve recently realised that I’ve committed my life, my mind, my body, my soul, to a bloody fairy tale! I may as well pledge a vow of poverty and celibacy to the Easter Bunny!
That’s when Brother Scully realised that the Brotherhood was a family. It was his family, and maybe it was a dysfunctional family, but it was dysfunctional in a functional sort of way.
Det er lørdag og markedsdag. Det er sent på våren eller tidlig på sommeren. Det er i midten av mai, og steinnypene blomstrer i den tilgrodde hagen foran huset.
Fra forventning av anna hope
Du skriver i det siste innlegget ditt at
Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin?
Mens jeg leste, tenkte jeg at romanen er bygd opp som en historiebok, der de store linjene og begivenhetene trekkes opp, og at det er derfor vi ikke får vite noe særlig om vanlige mennesker.
Når det er sagt, hadde jeg nok for store forventninger, jeg også, og må innrømme at interessen og entusiasmen dabbet av etter hvert. Vaklet mellom en treer og en firer på terningen. Konseptet trekker opp, og jeg landet til slutt på en svak firer.
Har ikke fått lest like mye som vanlig i det siste, og har holdt på med flere bøker lenge nå.
Er omsider ferdig med et par av dem, blant annet Begotten not Made av Conal Creedon – en fantastisk bok som jeg ga en sekser og skrev litt om her.
Regner med snart å bli ferdig med Kraften av Naomi Alderman, som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere. Begynte på den med stor interesse, men den har dessverre dabbet litt av etter hvert.
Ellers i påsken skal jeg lese en bok jeg gleder meg ordentlig til, nemlig Forventning
av den britiske forfatteren og skuespilleren Anna Hope (engelsk tittel Expectation). Hun er blitt sammenlignet med Sally Rooney og romanen har fått gode anmeldelser.
Tenkte å lese litt påskekrim også, og tror det blir 1794 av Niklas Natt och Dag – likte den forrige, 1793, veldig godt. Håper også å komme litt lenger i romanene Skabelon av norske Malin C.M. Rønning og The Discomfort of Evening av nederlenderen Marieke Lucas Rijneveld. Sistnevnte er på kortlisten til den internasjonale Booker-prisen for 2020.
På øret tror jeg det må bli et gjenhør med en god gammel favorittforfatter, australieren Peter Carey. Jeg liker best de tidlige bøkene hans, og påskelyttingen blir nok romanen Illywhacker.
Ønsker dere en avslappende og god påske!
Denne likte jeg – soleklar sekser og rett inn i favorittbokylla.
Romanens hovedpersonen er broder Scully og boka handler om hans lange liv i klosteret. Som ung møter han en nonne, søster Clair, én gang. Det skjer i 1970, den kvelden irske Dana vinner Melodi Grand Prix. Clair og Scully forelsker seg og den uforløste kjærligheten varer livet ut, selv om de aldri treffes igjen. Men fra klostercellene, hun i nonneklosteret, han i munkeklosteret. kan de se hverandres vinduer, og de signaliserer til hverandre med lysbryteren hver dag.
En annen viktig del av handlingen kretser rundt Scullys tro og tvil. Han studerer bibelen nøye og har sin helt egen teori om hvem Jesus egentlig var!
Conal Creedon er irsk og har skrevet noveller, romaner, skuespill og radioteater. Han har også vært spaltist flere irske aviser og dessuten laget dokumentarfilmer og har vunnet flere priser. Var innom to store bokhandler i Dublin tidligere i år for å se om de hadde flere av bøkene hans, men merkelig nok var det ingen der som ante hvem han var …
Har en e-bok til av Creedon, Passion Play, og håper den er like bra.
In the days that followed, young Brother Scully stepped over the thin line of acceptable behaviour and wandered into the wide-open plains of pure lunacy.
— Tell you this much, he said. — I’ve seen enough of Europe for one lifetime. You can keep yer Chomp-a-Leesay, Noter Dam and the I-fell Tower. Give me Patrick’s Street, the North Chapel and the bells of Shandon any day …
It’s the darkest before dawn this Christmas Eve morn, and all the world is at peace.
Fra Begotten Not Made av Cónal Creedon
Har bare kommet litt over halvveis foreløpig, men er enig med deg i at karakteren kunne hatt mer dybde. Også interessant det du skriver om mødre med små barn.
Når det er sagt, leser jeg boka som at det er selve kraften som spiller hovedrollen og at de ulike karakteren mer er bifigurer.
Kommer sikkert tilbake med flere synspunkter når jeg har lest den ut.
[…] that she is her mother's daughter – that the child of a wolf may not feel like she has fangs until she finds herself facing the moon, but they are still there the whole time regardless.