Yesterday I was clever, so I wanted to change the world. Today I am wise, so I have begun to change myself.
Know your enemy, know yourself.
Apeirogon: a shape with a countably infinite number of sides.
Romanen er basert på en sann historie fra Midtøsten og handler om vennskapet mellom to menn som begge har døtre som blir drept. Den ene, Bassam Aramin, er palestiner, den andre Rami Elhanan, er israeler – og etter min mening er det en godt balansert historie McCann forteller.
Boka, som er langlistet til Booker-prisen 2020 må vel kunne sies å være en fragmentroman. Den er delt opp i 1001 kapitler, som Tusen og en natt, og inneholder også mange faktaopplysninger og henvisninger til andre historiske hendelser.
Denne triller jeg en femmer på terningen for.
Har kommet omtrent halvveis, og er veldig enig i det du skriver – både i at det er en god bok og at vi ikke får vite hva som egentlig har skjedd. Sånn sett er vi i samme båt som islendingene. Spent på fortsettelsen og hvordan det går.
Ja, og i hvert fall her på Østlandet er det fine augustdager og nydelig helgevær :-)
Leser ganske mye i utgangspunktet, og i motsetning til deg ligger jeg vel på omtrent samme nivå som i fjor.
Nå leser jeg Den avstengte øya av Sigrídur Hagalín Björnsdóttir. Har ikke kommet så langt at jeg kan si noe om den ennå, men ser at den har fått høye terningkast her på Bokelskere. Den er forresten månedenes bok i den dystoptiske lesesirkelen, den tjuende dystopien vi samleser, og hvis noen har lyst, er det bare å henge seg på.
På Kindlen er jeg også så vidt i gang med Den tredje løgnen, siste og avsluttende bind i Agota Kristofs trilogi om tvillingene.
På øret har jeg Apeirogon av Colum McCann, og som lydboken jeg hørte i forrige uke – Shuggie Bain, den fantastiske debutromanen til den skotske forfatteren Douglas Stuart – er også den på langlisten til Booker-prisen 2020.
Hvis tiden strekker til, blir det kanskje et nytt kapittel eller to i Elena Ferrantes L'amica geniale / My brilliant friend også.
Fortsatt god helg!
Supert! E-bok kjøpt og lastet ned, gleder meg til å begynne å lese i dag :-)
Leseperiode til 1. september høres ok ut.
Da håper jeg du liker den også. God lesing :-)
There were twenty-two buttons, he remembered, because instead of listening to her he’d counted the tiny black buttons, which he thought made her look like a cluster of black-eyed Susans.
Jeg liker å ha noen å snakke med. Og de trenger slett ikke å gå på to ben. Er det så merkelig? Overalt i verden snakker jo folk med utskårne trefigurer, gir dem gaver og ber dem hjelpe seg med stort og smått, i Jerusalem har jeg hørt at manneskene samler seg foran en stor mur og hvisker til stenene om alt de ønsker seg. Så hvorfor skulle jeg ikke kunne snakke med en levende hund?
Si fermò ad aspettarmi e quando la raggiunsi mi diede la mano. Questo gesto cambiò tutto tra noi per sempre.
She stopped to wait for me, and when I reached her she gave me her hand. This gesture changed everything between us for ever.
Romanen er blant de tretten som har kommet med på langlisten til Booker-prisen 2020, som ble offentliggjort for en uke siden. Prøver alltid å få lest noen av de nominerte, så det blir flere i den nærmeste tiden.
Shuggie Bain er en vanvittig sterk roman om den unge, ensomme gutten Hugh "Shuggie" Bain, som vokser opp under Thatcher i 1980-årenes Glasgow med stor arbeidsløs, en barndom preget av fattigdom, sosialboliger, fyll og narkomisbruk. Utrolig at den er skrevet av en debutant. En særdeles sterk femmer, dette.
Hvis noen blir nysgjerrige på Douglas Stuart, ligger det en novelle av den skotske forfatteren, som er bosatt i New York, på nettsiden til The New Yorker, som inkluderer et lydspor der forfatteren selv leser (noe han etter min mening forresten gjør veldig bra).
Hjertets usynlige stormer har jeg lest også, og likte den veldig godt – ga den en sterk femmer på terningen :-)
Ble ferdig med lydbokutgaven av Upton Sinclairs Oil fra 1927 i går – romanen Paul Thomas Andersons film There Will Be Blood med Daniel Day-Lewis i hovedrollen er løselig basert på.
På øret nå har jeg begynt på en roman jeg er skikkelig spent på, nemlig Shuggie Bain av Douglas Stuart. Forfatteren er skotsk og bor i New York.
Den handler om den unge, ensomme gutten Hugh "Shuggie" Bain, som vokser opp i 1980-årenes Glasgow med stor arbeidsløs under Thatcher, en barndom preget av fattigdom, sosialboliger, fyll og narkomisbruk. Har ikke kommet så langt i den ennå, men den virker lovende.
Ellers fortsetter jeg prosjektet med å friske opp italiensken, og har startet på den første boka i Napolikvartetten til Elena Ferrante, L'amica geniale. Har leste alle på engelsk tidligere, så vet at denne er bra!
Er også ferdig med e-bokutgaven av romanen All We Shall Know av den irske forfatteren Donal Ryan. Ikke like god som de tre tidligere romanene hans, men verdt en svak femmer på terningen. Er spent på novellesamlingen hans, A slanting of the Sun, så den skal snart leses, og gleder meg til han kommer med ny roman Strange Flowers i slutten av august.
Riktig god helt til alle!
Jeg ble aldri en av dem. På samme måte som jeg heller aldri har vært en av noen andre.
I believe all of it and I believe none of it
I spend the first hour of each day convinced that I will actually kill myself. I feel relieved. I spend the hour after that worrying about the consequences of killing myself. My relief evaporates. I spend the next hour convinced that I will not kill myself. I feel relieved again. I spend the hour after that worrying about the consequences of not killing myself. My relief evaporates.
MARTIN TOPPY IS the son of a famous Traveller and the father of my unborn child. He's seventeen, I'm thirty-three.
Fra All We Shall Know av Donal Ryan
Dad, as a good American, believed his newspapers.
Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.
Fra Når du minst venter det av Tor Åge Bringsværd