Bokelskere.no

Supert, Ajiniakra!
Gleder meg til ny runde :-)

Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes - Gyldendal har nå lagt ut åtte ekstrakter om ting man ikke kan si på sin YouTube-kanal. Åtte deler altså, til sammen 36 minutter.

Det er faktisk utgitt en bok til av ham, The Neon Bible (Grove Press, 1989).

Bare hyggelig, Lillevi. Vi har jo «snakket om» bøkene til Håenes tidligere. Har du fått lest Pirolene i Benidorm, og hva synes du i så fall om den?

Romanens hovedperson er den tidligere konsertpianisten, nå tapethandleren, Jens Ole Jansen som har flyttet fra hjembyen Hamburg til den lille landsbyen Bagband i Øst-Friesland.
I persongalleriet finner vi også spennende, for meg tidligere ukjente kunstnere, som den østerrikske skuespilleren Josef Kainz og den nederlandske performancekunstneren Bas Jan Ader.

Romanen har en fantastisk komposisjon, og jeg opplever at den først og fremst handler om sorg, savn og en stor lidenskap for musikk. Det kan jeg ikke si er rørende vakker, og som vanlig skriver forfatteren med en helt spesiell rytme, flyt og språklig originalitet. Jeg har lest og satt stor pris på alle forfatterens romaner, noveller og diktsamlinger, men denne er etter min mening utvilsomt hans aller sterkeste til nå. Kanskje ikke så rart, for å tillegg til å være skjønnlitterær forfatter (og medforfatter til en rekke kjente bøker om mat og drikke), er Hånes også musiker, plateprodusent og komponist, og kjærligheten til musikken skinner tydelig igjennom.

For de som måtte være interessert, lenker jeg til BOKFROKOST med forfatteren og hans redaktør Morten Moi i Gyldendal:

Det kan jeg ikke si gikk rett inn i den forholdsvis eksklusive favoritt-bokhylla med en sterk og soleklar sekser.

THE SKY THE day we shot the boy was clear and blue.

Fra Ryan, Donal's A Slanting of the Sun: Stories

Denne utrolig sterke dystopien om en ung, navnløs jente som kanskje er det siste menneske på jorden, er virkelig god! Det var sårt å lese om ensomheten, overlevelsestrangen og at språket sakte, men sikkert mister sin betydning for henne. Romanen var en nytelse å lytte til – forfatteren leker med språket – og et underliggende spørsmål om hvilket behov man har for språk når man er helt alene i verden går som en rød tråd gjennom handlingen. En særdeles sterk femmer, dette.

Likte godt den første romanen, The Book of the Unnamed Midwife, i den dystoptiske serien The Road to Nowhere. Spennende handling og interessante karakterer. Ga den en sterk femmer. I bok to, The Book of Etta, synes jeg historien ble tynnere og karakterene flater. Trillet er firer for denne. The Book of Flora, som altså er den tredje i serien, var det egentlig bare greit å pløye igjennom og bli ferdig med, og jeg landet på en treer. Dessverre

Takk for spennende omtale om en tydeligvis spennende roman av en for meg hittil ukjent forfatter. Takket være deg har jeg nå lastet ned lydboken på originalspråket, og gleder meg til å høre den :-)

Har litt for travle dager, og kommer til å ha det en god stund framover, og siden jeg leste boka for noen år siden, står jeg over denne gangen.

God lesing!

:-)

Hever tråden – i morgen er siste dag for å stemme på ny bok i den dystoptiske lesesirkelen, som er åpen for alle som vil være med. Avstemningen finner du her: https://www.easypolls.net/poll.html?p=5f6b98a7e4b09cc6ebea1aa9