Bokelskere.no

Oversettelser er viktige. Jeg har lest litt parallelt i Olaf Brochs og Geir Kjetsaas versjoner, takk igjen til Nasjonalbiblioteket, og jeg forstår godt dere som reagerer. Olaf Broch ble født i 1867 og døde i 1961. Geir Kjetsaa (1937 til 2008.)

Olaf Brochs oversettelse er nok brukt så mye, fordi han har fått veldig mye skryt på grunn av at han er svært tro mot den russiske teksten. Første gang oversatt i 1915, revidert i 1923, og svakt modernisert i 1991.

I 1991 levde han ikke lenger selv, og det er tydelig at det kun er ortografiske moderniseringer som er foretatt, f.eks at nettop skrives med to p'er i 1991 osv. Ordstillinger eller setningsoppbygninger og gammelmodige ord er nærmest bevart fra 1915/1923, kanskje av frykt for å virke respektløs overfor den høyt respekterte oversetteren...

De eksistensielle spørsmålene og budskapene ligger som røde tråder gjennom romanen. Jeg er ikke religiøs, og velger å skrelle vekk en del av de betraktningene uten at det ødelegger helheten for meg.

Så fint :) Jeg tror ikke det er noen store spoilere i denne romanen, så du løper ingen risiko ved å lese tråden, i tillegg til at Quijote og andre bidrar med tanker og oppsummeringer underveis.

Flott at du tar over, krira :-)

Hjertelig takk til deg, Vibeke! Du har vært her trofast hver eneste helg og bidratt til å holde liv i bokelskere.no. Jeg føler med deg og håper at du ikke blir helt borte for oss, og ikke minst at du blir bedre etter hvert.

Jeg fant også først prisen på 11.99 dollar, men så ser jeg på linken din at boka finnes til 1.11, og den kommer frem når jeg sorterer prisen fra Low to High. Supert, nå lærte jeg noe nytt.

Hvis du har iTunes koster den kr 8,-

Den likte jeg godt. Han skriver godt og han skriver rett fra levra. Kommer til å lese flere av hans bøker. Stefan Zweig er blant mine favorittforfattere, og jeg ser frem til "Verden av i går."

Både og. Krimbøker leser jeg ofte fort, mens første bind av "Brødrene Karamasov" har jeg holdt på med i en måned.

Mars har vært en svært god måned på flere måter, og jeg har reist til mange steder i min litteraturverden: Afghanistan, Syria, Israel, Palestina, Tyskland, Frankrike, England, Danmark og ikke minst Russland.

Evig krig av Fredrik Græsvik.
Landet som lovet alt av Sidsel Wold.
Alt dette kunne vært unngått av Carsten Jensen og Anders Sømme Hammer.
Brødrene Karamasov Bind 1 av Fjodor Dostojevskij.

Sistnevnte rager høyest av alt jeg har lest.

Jeg også. Gleder meg :)

Leseperiode:
Tirsdag 1. mars - Søndag 8. mai.

Tråden brukes til innlegg, kommentarer og diskusjon om Brødrene Karamasov, forfatteren og andre relevante temaer. Verket deles inn i to tråder:

Tråd nr. 1: Første og annen del.
Tråd nr. 2: Tredje og fjerde del + epilog.

Det er en fordel om vi starter innleggene med å opplyse om hvor langt vi er kommet i boka og/eller hva vi refererer til, sitater etc. Dette både for å unngå spoilere og for å gjøre det enklere for andre å finne fram til det aktuelle sted i romanen.

Bruk gjerne fet skrift, f.eks.: Tredje del, Syvende bok, kap. II eller 3.7.II.

Andre tråder:

Forslag til Ev5

Valg av Ev5

Lesesirkel hovedtråd 2015/16

VELKOMMEN MED INNLEGG :)

Tråd nr. 1: Første og annen del.

Jeg klarer ikke å like noen av disse kvinnelige karakterene, ingen av de virker særlig balansert i mine øyne. Det å si at en datters kjærlighet blir en mors død er en fryktelig stygg ting å uttale av moren til Lise.
Glad for at Aleksej sto i mot og ikke lot henne lese brevet.

Jeg hadde satt veldig stor pris på om du blir med videre. Dostojevskij vil nok at vi skal slite/lide litt innimellom med boka hans. Men av alle de omtalene jeg har lest, så er det ingen som har angret på at de kjempet seg igjennom romanen. Den var verdt strevet.

En forståelig glipp, kanskje, jeg forstår det som at den svenske stenbiten både kan være et dialektord for steinbit og bekkaure, som du er inne på - og som du påpeker så er det jo bare sistnevnte som lever i ferskvann. Selv så tenkte jeg med en gang at steinbiten hører til i ferskvann, men ved nærmere ettertanke så forvekslet jeg den med gjedda.

De aller fleste vil slite litt i disse lange religiøse partiene. Jeg forsøker å plukke fra hverandre samtalene for å se hva de virkelig snakker om, hva er idéene, budskapet. Noen ganger finner jeg de.

Dostojevskij var en dypt religiøs mann før han havnet i fengsel. Og i de fire årene han var sperret inne, hadde han ikke annet enn Bibelen å lese, andre bøker var forbudt. Tenk tanken - å sitte i et tukthus i fire år, kun med Bibelen som lesestoff.

Ja, jeg føler med ham jeg også. Aljosja havner midt oppe i de fleste kontraversene helt uforskyldt. Dostojevskijs flytter han rundt og bruker han som en brikke i sitt spill for å få frem sine idéer og budskap.

Veldig mye interessant tankegods, som du sier.. Man trenger ikke flere læresetninger i livet enn de du finner i denne romanen.

Tiden raser avgårde og jeg ønsker å lese romanan grundig nå, det er for lite tid igjen og for mange uleste bøker til at Karamasov kommer på leseplanen igjen, kanskje enkelte kapitler, men ikke fra perm til perm.

FØRSTE DEL er unnagjort og jeg ligger langt etter leseplanen, men det er greit. Jeg koser meg.

Er det noen av dere som har noen tanker om hvilke idéer/temaer Dostojevskij berører i denne første delen av romanen?

Dette møtet og scenen mellom Katarina og Grusjenka der hun overøser sistnevnte med kjærtegn, virker på meg nærmest planlagt og arrangert av Katerina. I så fall, hva er hun ute etter?