Bokelskere.no

Mitt første møte med Atwood var Tjenerinnens beretning, som jeg leste da den kom på norsk i slutten av 1980-årene. Siden har jeg fulgt henne trofast, og har aldri lest en bok av henne jeg ikke har likt.

Min absolutte favoritt er nok den dystoptiske MaddAddam-trilogien (Oryx and Crake, The year of the flood og MaddAddam).

Du kan jo starte med en av dem du har stående, og hvorfor ikke begynne med Alias Grace, som er den første av dem?

Eller, hvis du liker noveller, kan Stone Matress være en fin måte å bli kjent med forfatteren på. Jeg hørte den på lydbok, der hun leste flere av novelle selv.

Kos deg!

Leste faktisk ingen dårlige bøker i september eller oktober, men mange bra :-)
Vil særlig trekke fram tre stykker, alle av engelskspråklige forfattere.

Den rykende ferske novellesamlingen Stone Mattress – Nine Tales av kanadieren Margaret Atwood, der hun skriver innsiktsfullt og med glimt i øye om det å eldes. Jeg venter alltid på nye bøker fra Atwoods hånd med store forventninger, og de har foreløpig alltid blitt innfridd.

Romanen Tree of Smoke av amerikaneren Denis Johnson fra 2007. Johson skriver – knakende godt og med sjelen på utsiden – rått, men med mye varme og stor innsikt i livets skyggesider. Denne bredt anlagte romanen, med sin krasse kritikk av USAs krigføring i Vietnam, er lagt til årene 1963-1970 og handler i grove trekk om Skip Sands, onkelen hans, Francis X. Sands, CIA og Vietnam.
For den som måtte bli nysgjerrig, anbefaler jeg denne gode bokomtalen i New York Times.

Romanen Shark av engelskmannen Will Self, som også kom ut i høst. Shark, med det makabert morsomme omslagsbildet, er en oppfølger til Selfs forrige roman Umbrella (som jeg skrev litt om her på Bokelskere). Sterke saker også dette, og også her møter vi folk som har falt utenfor og deres møte med psykiatrien, og ikke minst får vi et gjensyn med psykiateren Zachary Busner. Spinnvilt, tragisk, men med mye humor og empati. Selfs bøker og universer er på ingen måte lett tilgjengelige og kan være vanskelige å komme inn i, men etter min mening er de på alle måter verdt strevet.

Digitalbok.no selger denne uken blant annet e-bokversjonen av Ken Follets Stormenes tid for kr. 99,-

Spøk til side – for en fantastisk mengde flotte biblioteker. Kunne godt tenkt meg noe lignende flere av dem!

Så hjemmebiblioteket ditt ligner ikke på noen av dem, altså? :-)

Den avgrunnen som for mange mennesker skiller mellom Øst og Vest, er kanskje bare et synsbedrag.

Fra Broen over Kwai av Pierre Boulle

S-trilogien til Stig Sæterbakken, som består av Siamesisk, Selvbeherskelse og Sauermugg. Alle tre er fantastiske romaner og inngår i mine absolutte favoritter.

Og så har vi selvfølgelig mange av novellene til Kjell Askildsen!

Her har dagene, og uka, gått som en røyk, med mye å gjøre og litt lite tid til å lese. Holder derfor fortsatt på med de fleste av bøkene fra forrige helg:

Jeg er enda ikke ferdig med verken mursteinen Barnas bok av A.S. Byatt eller Essays i utvalg av Stig Sæterbakken.

Derimot har jeg hørt ferdig Main Street av Sinclair Lewis som lydbok, og jeg ga den en femmer. Har heldigvis enda en av romanene hans i «Skal lese»-hylla mi, nemlig Elmer Gantry :-).

Regner med å bli ferdig med Galveston av Nic Pizzolatto i løpet av morgendagen. Som jeg skrev forrige helg, er forfatteren vel først og fremst er kjent for å ha skrevet og skapt tv-serien True Detective. Grunnen til at jeg leser den, er imidlertid at han er blitt sammenlignet med en av mine favorittforfattere, Denis Johnsen. Galveston er ok den, men jeg holder nå fortsatt en knapp på Johnsen, jeg da.

Siden sist har jeg så vidt begynt å lytte til novellesamlingen The Emerald Light in the Air av Donald Antrim, en forfatter jeg har stor sans for. Novellene er veldig annerledes enn for eksempel den spinnville romanen The Hundred Brothers, men så lang virker samlingen veldig bra likevel.
I tillegg forsetter jeg på Lawrence Durrells tetralogi «The Alexandria Quartet» der jeg har startet på bok tre, Mountolive.

Riktig god helg!

Ta en titt på denne på bokbloggen til NRK.

Og her er enda en anmeldelse av Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår, denne fra Aftenposten. Jeg likte romanen utrolig godt, særlig det at den er så helt annerledes enn trilogien som kom før, IQ84.

Jeg er en stor Murakami-fan, og mine absolutte favoritter blant romanene hans er A Wild Sheep Chase og Dans dans dans - kanskje fordi det var de første jeg leste.

Denne helgen leser jeg videre i Barnas bok av A.S. Byatt. Holder også på med Essays i utvalg av Stig Sæterbakken.

På e-bok har jeg så vidt kommet i gang med Galveston av Nic Pizzolatto – som vel først og fremst er kjent for å ha skrevet og skapt tv-serien True Detective. Har sett at han er blitt sammenlignet med en av mine favorittforfattere, Denis Johnsen, men jeg er ikke overbevist så langt.

På lydbok hører jeg Main Street av Sinclair Lewis, og foreløpig liker jeg den minst like godt som Babbitt :-)

Fortsatt god helg til alle!

Da er vinneren av Bookerprisen 2014 kåret. Den gikk til den australske forfatteren Richard Flanagan for romanen The Narrow Road to the Deep North. Nå har ikke jeg lest alle forfatterne som var nominert, men noen av dem, og på det grunnlag syntes jeg prisen var fortjent! Jeg heiet på Flanagan og Orfeo av Richard Powers (som riktignok ikke kom lenger enn til langlisten).

The Narrow Road to the Deep North leste jeg i august og ga den en sterk femmer.

EDIT: Det står også et innlegg om pristildelingen på Cappelen Damms-blogg Forlagsliv, der de bla annet skriver at den kommer på norsk.

Nå har også jeg kommet meg igjennom denne gigantromanen. Begynnelsen var en pageturner av rang! Dessverre mistet jeg litt av gløden da Theo og Boris ramlet helt ut på kjøret. Mye bra der også, men selve hovedproblemet, maleriet av Stilitzen, ble liksom litt borte i all tumulten! Men, bevares, det er lange perioder i boken som er spennende og det som kanskje er mest interessant er at boken er svært godt skrevet! Til å begynne med klarte jeg ikke legge den fra meg lange stunder av gangen, men slutten gikk noe tregere! Det er også ganske skummelt å lese en bok som får så strålende kritikker at du nesten blir himmelfallen! Dere som skriver om bøker, prøv å hold dere på jorden. Det er skrevet mange bøker som går langt utenpå denne!

Nå har også jeg kommet meg igjennom denne gigantromanen. Begynnelsen var en pageturner av rang! Dessverre mistet jeg litt av gløden da Theo og Boris ramlet helt ut på kjøret. Mye bra der også, men selve hovedproblemet, maleriet av Stilitzen, ble liksom litt borte i all tumulten! Men, bevares, det er lange perioder i boken som er spennende og det som kanskje er mest interessant er at boken er svært godt skrevet! Til å begynne med klarte jeg ikke legge den fra meg lange stunder av gangen, men slutten gikk noe tregere! Det er også ganske skummelt å lese en bok som får så strålende kritikker at du nesten blir himmelfallen! Dere som skriver om bøker, prøv å hold dere på jorden. Det er skrevet mange bøker som går langt utenpå denne!

Ikke å forglemme Sinclair Lewis. Mye humor i bøkene hans.