Bokelskere.no

Ble ferdig med A Christmas Carol av Charles Dickens i dag. Ellers koser jeg meg med The Brooklyn follies av Paul Auster og Sonsuzluk – historier av Øivind Hånes.

Ønsker alle en god jul!

Jeg noterte meg denne en gang. Har ikke prøvd selv, men lykke til:
https://bokelskere.no/bruker/nytt_passord/

Denne helgen leser jeg La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo, fra 1923. Har lest den på norsk tidligere – en fornøyelig roman om storrøykeren Zeno, som skriver selvbiografi på oppfordring fra psykoanalytikeren han kontaktet for å få hjelp til å slutte å røyke.

Har også funnet fram en innbundet bok fra hylla jeg lenge har tenkt å lese, nemlig Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin, og på Kindlen fortsetter jeg med månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen, De ansatte av Olga Ravn.

Ønsker alle en fortsatt fin førjulshelg!

Har kommet til side 52 i den danske utgaven og skal begynne på Vidneudsagn 066.

De Ansatte kom med på kortlisten til den internasjonale Booker-prisen i 2021 (som gikk til David Diop for Om natten er alt blod svart). Boka inngikk dessuten i en utstilling med kunstneren Lea Guldditte Hestelund – som Ravn takker foran i boka – på OVERGADEN. Institut for Samtidskunst.

Dette er vel det vi kan betegne som en Science fiction-dystopi. Den handler om kunstig intelligens og utspiller seg på romskipet «det sekstusinde skib», som går i bane rundt planeten Nyopdagelsen.

Jeg har sett De ansatte omtalt som «en arbejdspladsroman fra det 22. århundrede». Tematisk er boka både interessant og skremmende. Den tar for seg forholdet mellom menneskene og femte generasjon av de menneskelignende væsnener samt gjenstandene om bord på romskipet, og Ravn er språklig sterk. Handlingen er veldig fragmentert, noenogfemti stemmer kommer til orde med hvert sitt vitneutsagn på en side eller to – ett sted med bare én linje. Men det er ikke der det butter for meg: For oppbygningsmessig minner den om to andre romaner jeg liker godt, Osebol av Marit Kapla og Lincoln in the Bardo av George Saunders.

Foruten en sekser i Dagbladet, har den fått overveiende god omtale i danske aviser, så det er mulig jeg hadde skrudd forventningene for høyt. Jeg lar meg dessverre ikke rive helt med – handlingen fenger meg rett og slett ikke i særlig grad. Men jeg leser trøstig videre i håp om at den skal innfri. Er det andre som har andre synspunkter og klarer overbevise meg om at den virkelig er så god som anmelderne skal ha det til?

Du trekker inn årene og legger hanskene på hylla. Du satser ikke på noe som helst kort, du kaster alle. Du eter rett av gryta, du setter kjerra foran hesten, du selger skinnet før bjørnen er skutt, du lar det skure og gå, du tømmer reservene, du låser døren, kaster nøkkelen og går uten å se deg tilbake.

Fra En mann som sover av Georges Perec

Hvis det er noen som er nysgjerrig på George Saunders, men ennå ikke har lest noe av ham, fant jeg dette lydklippet der han leser novellen «Ghoul», som ble publisert i The The New Yorker 9. november 2020).
Saunders er en fantastisk novelleforfatter, og han vant Man Booker-prisen2017 for sin første (og foreløpig eneste) roman, Lincoln in the Bardo (norsk tittel Lincoln i bardo).

Har lest mange gode bøker så langt i år, men den beste leseopplevelsen er uten tvil gjenhøret med Ducks, Newburyport av Lucy Ellmann. Leste romanen som e-bok da den kom i 2019, og den var like morsom og tankevekkende denne gangen :-) Sakser fra innleggene min fra 2019 og i år:

«Ellmann er ifølge Wikipedia en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider!
Jeg ble utrolig begeistret for denne. Veldig forenklet sagt består romanen av mer enn 1000 sider med betraktninger fra kjøkkenbenken, og det er en av de mest originale og fornøyelige romanene jeg kan huske å ha lest, selv om den også rommer mye alvor og kullsvart humor. Den er en av disse bøkene jeg ikke ville at skulle ta slutt.
Ducks, Newburyport var en av finalistene og min favoritt til årets Booker-pris, men nådde ikke opp (Den skjønnlitterære prisen ble som kjent delt mellom Margaret Atwood og Bernardine Evaristo).
En klar sekser på terningen og en selvskreven plass i favoritthylla.»

«Denne leste jeg høsten 2019 og den gikk rett inn i favoritthylla med terningkast seks. Og den er så detaljrik at den nesten er bedre annen gang! Nå hørte jeg den som lydbok, og oppleseren gjør en utrolig god jobb.»

Tips til dere som i likhet med meg likte Pustens lov av Øystein Stene: Nå er oppfølgeren – Drømmenes orden – her.

Leser den gjerne i lesesirkelen etter hvert, hvis det er stemning for det.

Men du leser tysk, og det gjør ikke jeg :-)

Hva jeg begynte med å lese, husker jeg ikke. En av de første bøkene var i hvert fall Seta (norsk tittel: Silke) av Alessandro Baricco, som jeg siden har lest/hørt flere bøker av på originalspråket.

Nå skal det sies at jeg ikke driver seriøse italienskstudier, men ren lystlesing. Målet er bare å friske opp den italiensken jeg har. Kommer nok aldri til å lære meg grammatikken (les: verbtider og bøyning av verb!), men ordforrådet vokser jo i takt med lesingen/lyttingen. Mange av bøkene er romaner jeg har lest på norsk eller engelsk tidligere og likt godt.

Så godt at det ikke var covid!
Hvordan er The house in the cerulean sea? Jeg kjenner hverken boka eller forfatteren.

Jeg fortsetter italienskprosjektet med en ny bok av Italo Calvino, Le città invisibili / Invisible Cities.

Og så har jeg funnet fram en innbundet utgave av en roman som har stått i bokhylla lenge, nemlig, Den siste verden av den prisvinnende, østerrikske forfatteren Christoph Ransmayr fra 1990. Har ikke kommet så veldig langt, men den virker interessant. Det er en gjendiktning av historien om at Ovid ble forvist fra Roma til byen Tomi ved Svartehavet i år 8 evt. og vennen hans, Cotta, som reiser dit for å besøke ham, men oppdager at dikteren er sporløst forsvunnet.

Fant også ut at jeg derved også burde lese Ovids metamorfoser, så den har jeg som lydbok på dansk.

Har også så vidt kommet i gang med Olga Ravns De ansatte (norsk tittel Dei tilsette), som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere.

God helg til alle!

Så bra. Lykke til!

Jeg kommer uansett til å lese den, og har kjøpt og lastet ned den danske e-bokutgaven De ansatte i dag, så jeg er klar :-)

Huff da. Riktig god bedring!

Uff da, får håpe det bare er en forkjølelse. God bedring!

Denne helgen leser jeg den nye romanen til Terje Holtet Larsen med den fine tittelen Den magre kvinnen i hagen i flukt med tennisbanene. Han er en forfatter med et fantastisk språk, og jeg setter ham høyt.

Fortsetter også å lese Tåke av den spanske forfatteren Miguel de Unamuno, som jeg har hatt stående i bokhylla i årevis og nå har fått somlet meg til å finne fram.

På øret har jeg så vidt begynt på The night watchman av Louise Erdrich, som hun fikk Pulitzerprisen for i 2021.

Og så blir det vel et kapittel eller to i Italo Calvinos Se Una Notte D'Inverno un Viaggiatore, tenker jeg.

Fortsatt god helg!

Veldig gjerne :-)
Hvis ingen har sterke motforestillinger eller heller vil ha en avstemning?

Har også lest Virginie Despentes Vernon Subutex, og enig med deg :-) Gode bøker!